fireri?

[jannamor]

hei

enda en koselig og beslektet tråd

Hvordan ble dere fridd til?

Følelser?

og til dere som ønsker og fri men ikke vet hvordan, spør om råd

og dere som ikke er fridd til men som ønsker det, hvordan er deres drømmefrieri?

fyr løs

Endret 30. oktober 2007 av jannamor

[Gjest smotti]

2 mndr ca før jul ifjor begynte jeg å leke med tanken på å fri, da min kjære er litt treig av seg og trenger en liten puff..Planen var å gjøre det på nyttårsaften,klokka 12. Men da det nærma seg, ble jeg mer og mer usikker.

Tenk visst han sier nei, hva skjer da??Var det som suste rundt i hodet mitt.Så jeg bestemte og ombestemte meg hele dagen.

Men når klokka slo 12 og ble 01.01.07 så bestemte jeg meg for å gjøre det(ja jeg var vel litt lettere beruset på kjærlighet og champagne).

Jeg snudde meg mot min kjære og sa : Du? Han brølte: HÆ? (var mye raketter og folk rundt oss)

Og når han sa hæ, mista jeg hele motet..hehe

Men så tok jeg en stor slurk med sjampis, snudde meg mot han og sa: jeg må prate,NÅ! han så litt skremt ut.Men jeg fikk dratt han med bak huset og der sto vi helt alene mens raketter suste over hodene våres. jeg stirra på han litt, før jeg med skjelvende stemme sa: det er noe jeg må spørre om. han ser på meg ,med store øyne og sier: Nei! Jeg blir litt paff, og spør om han ikke vil høre hva jeg vil spørre om.. så sier han jo, det ville han. (han vimsa litt frem og tilbake)Så da gikk jeg ned på ett kne mens tårene begynte å trille,og spurte om han ville gifte seg med meg.

Han stirra på meg , sank ned på kne og sa: men det var jo ikke du som skulle gå ned på kne for meg!

da sa jeg: sånn går det når du er så treig

Men han svarte ja og vi sto å sippa noen minutter før vi klarte å gå tilbake til de andre. Ringene kjøpte vi med engang vi kom hjem:)

Endret 30. oktober 2007 av smotti

[Gjest Fëawen]

Hihihi.. Denne historien var søt! Jeg ser dere for meg, og må bare glise.

HÆ..

Selv har jeg ingen planer om å gifte meg, for han har ikke fridd, og som du selv sier- treig treig treig.

Har ikke bestemt meg helt for hva jeg vil selv. Vil jeg vente på å bli fridd til? bare planlegge det? fri selv?

Vi har jo snakket om det, så vi vil. Men som jeg sier- ikke når jeg er 50

Vinterbryllup, det er det jeg vil ha

[Honey]

Vi har vært sammen i 9 år og gifter oss til neste år når vi har 10-års jubileum. Vi har bestemt oss sammen for å gifte oss, og det er greit for vi har snakket om giftemål i flere år uten at det har passet med bryllup. Nå passer det og derfor gjør vi det. Men, sukk, ja, jeg skulle vel kanskje ønsket at han hadde slått til med et ordentlig frieri. Han hadde nok gjort det om ikke altfor lenge også hadde vi ikke begynt å snakke så konkret om det som vi har gjort den siste mnd. Men, men...det er jo mest en historie å fortelle barnebarna enn noe som egentlig betyr noe. For det viktigste er at vi blir gift. Ei jeg kjenner "presset" nesten samboer til å fri, og hun visste når det kom til å skje. Da synes jeg det er like greit å bli enig sammen, for det like uromantisk.

Når dette er sagt er jeg like glad for å gifte meg med eller uten frieri, og jeg har en samboer som er veldig engasjert i bryllupsplanleggingen så jeg vet vi kommer til å få et romantisk bryllup.

[Gjest Fëawen]

Det er det jeg også tenker. Vi har vært sammen i like mange år og startet i feil ende.. Barn først. Selve dagen er jo den viktigste!!

Det er den som man vil se tilbake på, i albumet. Trøster meg til det.

Og jeg er egentlig ikke noe lei meg for det heller. Det passer meg litt.

[MellonCollie]

Min samboer fridde til meg i januar mens vi var på ferie sammen med min familie.

Den ene kvelden etter vi alle hadde vært ute og spist spurte han om jeg ville være med ut og gå en tur. Så vi rusla avgårde, mot en liten hjerteforma øy som lå i nærheten av der vi bodde.. tenkte å gå ut dit for å sette oss og titte på vannet og skravle litt. Akkurat i det vi går over broa, og kommer ut på øya ser vi et stjerneskudd, og han ser på meg og spør hva jeg ønsker meg... ca der forsto jeg vel hva han hadde i bakhodet med gåturen

Så han satte seg ned på et kne, tok frem en ring, og spurte om jeg ville dele resten av livet med ham, før vi gikk ferdig turen vår, og tilbake til familien

Veldig romantisk, og godt planlagt (selv om nok stjerneskuddet ikke var planlagt, heller en hyggelig bonus ). Når det er sagt, så kunne han valgt å gjøre dette på hvilken som helst måte, og jeg ville uansett husket dette for alltid. Det viktige er at vi bestemte oss, offisielt, for å alltid være sammen

[Hønemora]

Ej e en håplaus drøymar... Ej sitte å ser på alt so e å få mej sej av romantiske komedie og visa versa... Sitte å hulka og grine når der e ett romantisk frieri... So då he ej fprtalt samburaen min at ej e misunneli på dei som blir fridd til..

Min sambuar sa klart i frå til mej at visst noken skulle fri, so måtte de være mej... Han hadde ingen plana om å gå ned på noke kne...

Seinast dagen før min 25 års dag, sa han at ditta var min jobb...

Men so kom bursdagen min , og ej synst han virka litt rastlaus på morgonen då han skulle på jobb.. Etterkvart kom han bort til mej mens ej satt å åt frikost, kyssa mej på kinne, og sa at no for han på jobb... Hørte han for ut, og pålutseli kom han inn på stua igjen, gjekk rett bort til mej, satte sej på kne, og spurte "Aina, vil du gifte dej me mej?"

He aldri ord for kor gla ej blei da... Den momentante reaksjonen min va å begynde å le.. Kunne egentli ikkje fatte at han faktisk hadde fridd... Men etterkvart fekk ej summa mej, og ett ja fekk han... Han hadde til og med vore sta å sett på ringa, men han va so redd for at han skulle ta feil str, so isatadenfor ring, fekk ej masse brosjyre på forlovelsesringa :D

[Marge]

Vi var på ferie i sommer da det skjedde! Jeg har alltid drømt om å gifte meg, så jeg tror min kjære var veldig redd for at jeg hadde høye krav til et eventuelt frieri. Vi har vært sammen lenge, og hadde snakket løst om å gifte oss, men det har vært han som har vært tilbakeholden. Jeg har alltid vært klar på at HAN måtte fri hvis det skulle bli noe, og at jeg ønsket meg et "ned-på-kne"-frieri. Det fikk jeg da også! :love: Vi hadde vært på ferie en stund og var skikkelig misfornøyd med hotellet vi hadde bodd på. Denne dagen hadde vi byttet hotell, og var bare SÅ fornøyde med hvordan det så ut, omgivelsene etc. Vi hadde bestilt middag på hotellet, og holdt på å kle på oss da jeg forstod at noe var i gjære ... han trampet frem og tilbake mellom badet og soverommet, enda han var fiks klar til å gå, virket veldig nervøs. Jeg satt på en stol og ventet bare på at vi skulle gå til middag. Da kjente jeg at han satte seg ned bak meg, blodet bruste gjennom hodet mitt - jeg skjønte hva som skjedde, og så fisket han frem to ringer som han hadde kjøpt. Så spurte han om jeg ville gifte meg med ham - og selvsagt sa jeg ja! Jeg ble helt slått ut, det var nesten uvirkelig. Kjenner at jeg får sug i magen enda når jeg tenker på det! Akk... Og så ble jeg så glad for at han hadde kjøpt ringer (min passet perfekt), og at han hadde fått til alt uten at jeg skjønte noe før 5 minutter før! (Jeg har jo vært veldig giftesyk...) Perfekt for meg:)

[Malama]

Min mann fridde på 5-årsdagen vår.

Vi hadde vært på jobb, men dro hjem for å lage en god middag, med levend lys og kose oss. Jeg hadde styrt litt i dagene i forveien med hav jeg skulle kjøpe ham, vi var blitt enige om å gi gaver. Rett fo slett fordi det er koselig, men jeg styra, hva skulle jeg gi? Vel, jeg ordan det da tilslutt. Så når vi gikk hjemover syntes jeghan virka litt speisell, og sa "gavene tar vi etter middag, ok?" Ja, greit for meg, hvorfor i all verden tenker du på det NÅ, en halvtime før vi kommer hjem og kan begynne å lage maten liksom?Men greit, gaveutveksling etter middag.

Så spiste vi middag, og jeg tenkte ikke noe mer på det. Rart, for ved tidligere "anledninger" har jeg lurt på om han ville fri, men denne dagen tenkte jeg ikke i de retninger. Etter middag fant jeg frem gaven, og han åpnet den. så gikk han for å finne min gave, men kommer litt sånn unnskyldende med at han har ikke egentlig pakket den inn enda... "Skal du ha papir?" sier jeg, og undrer, han pleier alltid få gavene pakket inn på butikken.... "neeeei... det er ikke egentlig en gave heller...." sier han, mens han kommer rundt døra, og går ned på kne... holder frem ringene og spør om jeg vil gifte meg med ham...

Han påstår den dag i dag at jeg enda ikke har svart, for jeg pusta bare inn og inn og inn og sa "jaaaaahhhhhhh' som han ikke hørte. Men bryllupet sto et år senere, og jeg svarte JA, ikke mindre enn tre ganger (for det første forsøket var uten lyd, så jeg gjentok det med lyd...)

[Arkana]

Mannen min fridde nyttårsaften 2001, da hadde vi vært sammen 2½ år. Vi feiret for en gangs skyld alene, og det var midnatt og vi stod ute på balkongen og så på fyrverkeriet da han plutselig gikk ned på kne og spurte om jeg ville gifte meg med ham, og jeg sa selvsagt ja. Han hadde visst planlagt det noen uker og fortalt det til familien sin da han var hjemme til jul (vi feiret hver for oss) og han hadde visst planlagt en hel del han skulle si, men ble så rørt av situasjonen at han bare fikk ut det viktigste. 5½ år senere, nøyaktiv på åtteårsdagen vår, giftet vi oss.

[FantasDick]

Vi ble enige om å forlove/gifte oss, så alt var planlagt. Vi dro på favorittrestauranten for et alldeles nydelig måltid, han spurte meg om jeg ville gifte meg med han og jeg spurte han. Vi satte på hverandre ringene, felte en tåre og spiste dessert!

Sikkert mange som synes dette er uhyre uromantisk, men det var slik vi ønsket det. Selv om vi er to uhelbredelige romantikere begge to.

[jannamor]

Synes det var veldig fint jeg, minnet meg litt om vår historie som kommer her;

Vi har vært sammen siden starten av 2006, så ikke så lenge men til frieriet. Vi har snakket mye om å gifte oss, uberromantisk og giftesyk som jeg er. Vi hadde faktisk satt datoen og 20 sept 09. Denne dagen, hadde jeg vært veldig trist og lei og hadde en veldig of dag. Vi var hos svigermor på besøk og denne dagen var hele familen samlet hos min svigerinne, som hadde fått baby en uke før. Siden jeg var så trist og lei, og dro vi hjem til svigermors hus hvor vi fikk være alene i hele huset. jeg gråt endel og synes jeg var en altfor stor belastning på min kjære og syntes han egentlig fortjente bedre enn meg. han ble lei seg han og, for han vile bare at jeg skulle vite hvor uendelig glad han var i meg, uansett hvor trist og lei jeg var.

Etter stund hadde jeg roet meg ned og min kjære satt i en lik stol som meg, rett ovenfor meg. Husker ikke helt hvordan vi snakket oss inn i et frieri men det gjorde vi visst, for sakte men sikkert sklir han ned på et kne mellom beina mine holder meg i hendene, og forteller meg hvor høyt han elsker meg, hvordan han vil leve med meg resten av livet, hvordan jeg kommer til å bli en fantastisk mor for våre fremtidige barn, og hvordan jeg gjorde han til det beste han kunne bli, (og mye mer) han slapp hendene mine, la en hånd på hjertet mitt og en hånd på hjertet sitt. Her inne, sa han, og banket på hjertene våre med hendene. Så roper det høyt at dette er ekte, riktig, for alltid - deg og meg. Så spør han om jeg vil gifte meg med han og leve med han resten av livet.

jeg gråter, han gråter. det var ikke planlagt, vi hadde ikke noen ring, så min kjære går på kjøkkenet, (kokk som han er hehe) og lager en ring av aluminiumsfolie til meg. Det er den fineste ringen jeg har sett. han gikk ned på kne igjen og satt den på fingeren min, og den passet perfekt.

jeg løper inn på kjøkkenet og lager ring til han jeg og. Løper tilbake til han som sitter i stolen, setter meg ned på et kne og spør om han vil gifte seg med meg, om han vil være den mannen som hver dag gir meg tusen grunner til å forelske meg på nytt, jeg forteller han alt jeg elsker ved han. måten han ser meg, ser rett inn i sjela mi, måten han kan si akkurat det jeg trenger der og da. alle de tusen gangene han viser han elsker meg uten å si det med ord. Måten kjærligheten hans lyser ut av øynene, måten han tar på meg på, måten han gjør meg til det beste jeg kan være, hvor lykkelig jeg er for at vi utfyller hverandre, fyller ut den andres mangler og strekker oss sammen mot nye utfordringer, og sammen omfavner det som er vårt.

og mye mer jeg ikke skriver her.

Så tente vi alle stearinlysene vi fant, satt på sangen vår og danset mange mange ganger.

Dagen etter bestillte vi ordentlige ringer som vi fikk 5 dager senere (en evighet) så fikk alle vite det, som ikke allerede hadde skjønt det, siden vi gikk med aluminiumsfolie ringer

[Gjest *smak*]

Her var det mange romantiske frieri. Jeg storkoset meg mens jeg leste om deres spesielle frieri. Lenge leve kjærligheten!

[Filur]

Nå har jeg ikke blitt fridd til da. (og håper at jeg ikke blir det på en stund).

Men jeg tror det ideelle for meg hadde vert noe ala det MellonCollie beskrev. Absoutt det som falt best i smak hos meg. Enkelt og gjerne litt spontant. Ser for meg høst/vinter, kveld, stjerner, natur.. At han har kjøpt ringer er ikke noe must. Jeg vil egentlig velge ring selv, og er vanskelig i smaken.

Så håper og ber jeg om at han ikke huker seg ned på kne. For min del er det bare så vanvittig overkill.

[Helen]

Vi ble bare enige om å gifte oss, ikke akkurat så romantisk. Hvis jeg skulle vente på at min kjære skulle fri så hadde vi aldri blitt gift. Han har sagt det selv at han ikke er typen som går ned på kne og frir.

Men uansett om det ikke var noe frieri så har vi et lykkelig ekteskap selv etter 6 år