den eneste ene :)

[jannamor]

hei

starter en kjempekoselig tråd,

Hvordan vet dere at deres tilkommende er den rette?

hva er deres historie? hvordan møttes dere? hvaordan visste dere at dere elsket hverandre? hva gjør din tilkommende til den mest fantastiske personen i verden??

fyr løs

[Gjest Elize]

Vi møttes i 2005, da var jeg russ. Jeg var stupforelsket med en gang, og etter 2 uker viste jeg at han var den rette.

Vi hadde vel vært i lag i underkant av 2mnd da vi sa til hverandre at vi elsker hverandre.

Hvordan vet jeg at han er den rette?

Jeg rett og slett bare kjenner det i hjertet mitt. Kunne ikke hatt en bedre kjæreste. Det er så utrolig vanskelig å beskrive med ord hvorfor jeg elsker han, det er bare den gode følelsen han gir meg.

:love:

[FantasDick]

Vanskelig å si hvordan jeg vet det, men jeg bare vet det.

Vi møttes på jobben, under et nytt prosjekt hvor han var sjefen min, og det tok ikke mange dagene før det slo gnister mellom oss, men ingen av oss gjorde noe med det. Vi jobbet sammen i en uke, så spurte jeg om vi skulle møtes på byen dagen etterpå, som var en lørdag.

Jeg lette etter han på utestedet, men kunne ikke finne han så jeg trodde han ikke giddet å komme. Plutselig så jeg han i sofa og jeg gikk bort. Vi ga hverandre en klem og ble stående å stirre på hverandre. Plutselig ga jeg han et lett kyss, og han så helt sjokkert ut. Det kjentes ut som en evighet jeg stod der og jeg ble bare flauere og flauere, og beklaget meg flere ganger og tenkte at "nå stikker jeg!". Så smilte han bare og kysset meg tilbake, og vi ble sittende som to fjortiser å kline i sofaen resten av kvelden..

Jeg ble meg han hjem og vi hadde dårlig sex. Neste morgen vekte han meg med frokost på senga og han sa at jeg var hans og at nå var vi kjærester. Vi bodde sammen fra den dagen av, vi sa at vi elsket hverandre etter 2 uker, jeg tattoverte navnet hans etter 4 mnd, nå har vi kjøpt oss leilighet, forlovet oss og planlegger bryllup i 2009.

Jeg har hatt flere lange forhold bak meg, bl.a ett på nesten 3 år, men har aldri hatt de rette følelsene. Med forloveden min kjentes alt bare rett ut med engang, og jeg virkelig elsker han!

[Hønemora]

Veit i grunnen ikkje korleis ej visste han va den rette... Ej berre veit de liksom :D

Men saken e i allefall de at ej nettopp hadde enda (slutta av) ett forhold som varte i over 4 år, og tenkte at no skulle ej være singel leeeeeeenge...

Men ca 2 mnd etter brudde kom der en storveis kar frå nabobygda å tok kontakt med mej på Blink.

Mailane vart monge, og ej reiste på ferie til Oslo... Trur ej brukte ei heil formue på dissa "maskinene" som står rondt omkring på kjøpesentera i Oslo for å sjekke mailen min... Telefon regninga me blei skyhøge. Og beruselsen vart berre større og større. Forelskelsen va ett faktum før ej møtte na....

Kjærsta blei me etter første møte, og sambuera omtrent samme dagen...

At me elska kvarandre sa me omtrent samtidi me kvarandre... Ej skulle akkorat til å sei de til han, då han kom mej i forkjøpe.. Stakars kjærsten min måtte fortelle de til mej atter en gong då ej klarte å sei "hæ??" (som i hva) i min forbauselse at ej me hadde tenkt å fortelle han akkorat de same.

Etter ca 1 og ett 1/2 år etter gjekk han ned på kne og fridde på busdagen min. Og hjerte mitt hoppa fortsatt over ett slag berre ej tenke på na... :rødme:

Juli neste år blir vi endeli smidd i hymnens lenker... Dagen skal feirast at me masse gode venna og familie :rødme:

[Honey]

Vi traff hverandre via en felles kompis, og vi hadde ikke truffet hverandre før. Kompisen vår gav telefonnummeret mitt til han og hadde sagt til samboeren min at jeg var den perfekte jenta for han. Han var veldig skeptisk men endte opp med å ringe meg. Jeg ble helt tatt på senga og jeg husker jeg falt for den sexy, mannlige stemmen hans. Vi pratet et par dager i telefonen før han spurte meg om en date. Vi møttes i byen og gikk bare for å ta noe å drikke. Det sa vel "klikk" og siden har vi vært sammen.

Jeg falt for det nydelige smilet hans og øynene, og han er uendelig snill og tenker først på andre. Vi vet at vi er skapt for hverandre for vi tenker ofte samme tanken, og vi har alltid noe å prate om. Det er rett og slett godt å være sammen, og vi prioriterer hverandre selv etter 9 år sammen. Vi har de samme målene og interessene, og jeg stoler 110 % på han. Han er en perfekt pappa og han forguder barna sine (både vårt felles og sønnen han har fra før). Han har et godt humør 99 % av tiden og jeg kan være meg selv hele tiden når vi er sammen. Jeg føler han er grunnmuren i livet mitt og jeg ser oss sammen resten av livet. Det føles helt riktig å gifte seg med han og jeg gleder meg kjempemye til 20.september til neste år når vi gjør det!

[Marge]

Jeg vet ikke HVORDAN jeg vet at han er den rette nei, men jeg vet at han er det! Jeg føler meg hel når jeg er sammen med ham

Vi har gått i samme klasse, er barndomskjærester faktisk. Ting bare utviklet seg fra vennskap til flørting til kjæresterier til kjærlighet. Jeg ville ikke hatt noen andre i hele verden. :rødme:

[Gjest tullfrid]

Først var han bare en i gruppa. Så la jeg plutselig merke til ham. Og da jeg endelig oppdaget ham, ble jeg litt overrasket over hva slags mirakelfyr han var. Jeg tenkte bare "han der vil jeg ha". Og slik ble det

Jeg følte nesten at han var den perfekte for meg, allerede før jeg ble kjent med ham. Og jammen viste han seg å være den perfekte for meg! Han er den beste tenkelige mann jeg kunne ha fått. Jeg har aldri tvilt et sekund på ham, og føler meg helt og holdent trygg og fri når jeg er sammen med ham. Jeg trenger aldri å late som eller å forstille meg sammen med ham :rødme:

[Gjest imli]

Vi møttes på jobben... Ikke akkurat kjemperomantisk

Likte hverandre med en gang, begynte å flørte mer og mer før det noen måneder etter endte i et kyss i beste arbeidstid. Samme kveld lurte han på om jeg ville være med å kjøre en tur (dette var midt på vinteren). Jeg sa ja, og kjøreturen endt med at vi hadde sex i baksetet på bilen hans på en øde parkeringsplass. To ganger. Og etterpå snakket vi om hvor fint det ble når vi skulle gifte oss og få barn. Gikk litt fort i svingene ja, men jeg har ikke angra hittil, og tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller. Nå er vi gift og skal ha baby til våren. Har vært sammen i nærmere to år nå.