i finland truer tusenvis av sykepleiere med å si opp før innen neste måned

[talin]

De, som mener at økte sykepleierlønninger er en kostnad som må finansieres av verdiskapning i privat sektor, har ikke forstått noe som helst. Økt verdiskapning i privat sektor leder ikke til annet enn at det offentliges utgifter øker tilsvarende. Dette skyldes blant annet at det offentlige benytter seg av den samme arbeidskraften som privat sektor. Det vil si at når verdiskapingen/inntektene/lønningene øker i privat sektor, er det offentlige nødt til å holde tritt for å kunne tiltrekke seg arbeidskraft. Slik at økt verdiskaping i privat sektor er et nullsumspill i forhold til det offentliges utgifter. Økonomene kaller dette for kostnadssyken (hvorfor de kaller for sykdom de markedsprosessene de ellers hyller vites dog ikke).

Problemet er at de kronene som blir brukt av skattepengene koster mer en summen av skattepengene. Så en økt verdiskapning i privat sektor vill ikke bli møt med en like stor økning i offentlig sektor. Så derfor kan det ikke være et nullsum spill.

[Gjest Gjest]

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Kostnaden ved innkreving av skatter er fast. Ligningskontoret får ikke mer arbeid selv om skattesatsen økes. Det betyr at kostnaden ved å kreve inn en ekstra krone i skatt er tilnærmet lik null. Det betyr også at enhetskostnaden per innkrevd skattekrone blir lavere jo høyere skattene er.

Uansett. Tar vi for oss William Baumol’s cost disease er det på det rene at økte sykepleierlønninger nødvendigvis vil være snakk om omfordeling av inntekt, og ikke økt verdiskaping i privat sektor.

Bare som et lite appropos til den sedvanlige høyrepåstanden at verdier må skapes før de kan forbrukes av offentlig sektor.

[Gjest Gjest]

sykepleier gjør ikke nyttigere jobb enn det andre gjør

andres jobber er ikke opprettet for moro skyld,

[talin]

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Kostnaden ved innkreving av skatter er fast. Ligningskontoret får ikke mer arbeid selv om skattesatsen økes. Det betyr at kostnaden ved å kreve inn en ekstra krone i skatt er tilnærmet lik null. Det betyr også at enhetskostnaden per innkrevd skattekrone blir lavere jo høyere skattene er.

At kostnadene for staten ved å kreve inn skattepenger er konstante, hvis en snakker om en økt skattesats, er jo en selvfølg. Men jeg snakket ikke om statens kostnader, det jeg tenkte på var kostnadene for samfunnet.

[Gjest Gjest]

Sykepleiere får faktisk ganske god lønn! Forstår ikke hvorfor de streiker da...men det er vel som med lærerne: mye syting og mas.

[Mann 42]

sykepleier gjør ikke nyttigere jobb enn det andre gjør

andres jobber er ikke opprettet for moro skyld,

Sykepleiere jobber med å behandle oss for skikkelig avskyelige sykdommer og skader. Leger er liksom primadonnaene i helsevesenet, men de er ikke verdt en skit uten sykepleiere. Og det er en hard jobb med mye ansvar.

Det har lenge vært et problem at mange sykepleiere forlater yrket, slik at vi må importere personell fra utlandet, noe som ikke er heldig. Det er dyrere, og selv om den medisinske kompetansen er helt på topp, er det ofte språkproblemer og kulturelle misforståelser, særlig i starten. Og de blir ikke lenger enn de må, så rpoblemet med høy turnover i stillingene løses ikke.

Sykepleiere trenger for det første mere penger for å motivere dem til å bli i jobben, og de trenger en karrierestige, for at de skal ha en motivasjon for å utvikle seg faglig.

Det er sant nok at alle jobber er nødvendige for at samfunnet skal fungere, men når man er i ferd med å få underskudd på spesialister, så må man gjøre noe for å løse det problemet. Det skal ikke så veldig stort underskudd på arbeidkraft til før sykehusdrift blir direkte uforsvarlig.

[Umuriel]

http://www.ssb.no/emner/06/05/lonnstasyk/t...7-03-23-01.html

Sykepleier og spesialpleier har en gjennomsnittlig månedslønn på 29555. Dette er i tillegg tall fra 2006, og ligger vel fire prosent høyere nå.

Vel, ikke tro alt du leser. Det er ikke det tallet som står på min lønnsslipp. Dersom jeg skulle jobbet fra 8-16 hver dag hadde jeg ikke engang hatt 300 000.

Helsepersonell er dessverre underbetalt fordi vi ikke er lønnsomme for staten. Vi sørger ikke akkurat for penger til statskassa, heller tvert imot. Syke mennesker og apparatet rundt er det dessverre bare utgifter med.

Endret 4. november 2007 av Umuriel

[Gjest Kristin_]

Dessuten forstår jeg ikke hvorfor så mange mener at utdannelse, eller lengden på utdannelsen, skal ha noe å si i forhold til lønn. Hva er begrunnelsen for det? Fordi man synes det skal være slik?

2 grunner til at høyere lønn burde ha positiv effekt på lønn:

1) Det er vanskeligere å bytte ut veldig spesialisert arbeidskraft, satt på spissen, hvis alle sluttet ville det tatt 6 år å få inn nye. Sett fra det andre ytterpunktet, ufaglært arbeidskraft kan man bytte ut nærmest på dagen + tiden opplæringen tar. Det gjør at gjerne høyt spesialisert arbeidskraft får høyere lønn, fordi de står med sterkere forhandlingskort.

2) Hvis man ikke får avkastning på de årene man ikke jobber/jobber lite under utdannelse vil det ikke være noen økonomiske motiver for å utdanne seg. Studier er en investering i fremtidig inntekt, og dersom dette er en dårlig investering kan dette føre til at færre prioriterer høyere utdannelse.

[Gjest Gjest]

det jeg tenkte på var kostnadene for samfunnet.

Det må i så fall være omfordelingen av inntekter. Baumol’s cost disease er gyldig uavhengig av om det kreves inn skatter til offentlig finansiering av sykepleierne eller ikke. Uansett hvor stor verdiskapingen er, eller har potensial til å bli, blir det rett og slett ikke mer resurser/penger tilgjengelig å bruke på sykepleiere. Skal sykepleierne få mer må noen andre få mindre.

Baumol’s cost disease betyr altså, at dersom man øker skattene for å finansiere økte sykepleierlønninger, går man ikke glipp av noen verdiskaping som ellers kunne vært brukt på sykepleierne.

2 grunner til at høyere lønn burde ha positiv effekt på lønn:

1) Det er vanskeligere å bytte ut veldig spesialisert arbeidskraft, satt på spissen, hvis alle sluttet ville det tatt 6 år å få inn nye. Sett fra det andre ytterpunktet, ufaglært arbeidskraft kan man bytte ut nærmest på dagen + tiden opplæringen tar. Det gjør at gjerne høyt spesialisert arbeidskraft får høyere lønn, fordi de står med sterkere forhandlingskort.

Dette er ikke annet enn en beskrivelse av markedsprosesser. Det er ingen begrunnelse for hvorfor utdannelse skal gi høyere lønn. Markedet fungerer også på samme måten hvis de som har lav individuell markedsverdi organiserer seg, og selger sin arbeidskraft kollektivt. Da får de høy markedsverdi. Men gjør de det kommer det protester fra dem som mener at utdannelse bør gi høyere lønn enn ikke-utdannelse. Uten at de gir noen begrunnelse for hvorfor de mener dette.

2) Hvis man ikke får avkastning på de årene man ikke jobber/jobber lite under utdannelse vil det ikke være noen økonomiske motiver for å utdanne seg. Studier er en investering i fremtidig inntekt, og dersom dette er en dårlig investering kan dette føre til at færre prioriterer høyere utdannelse.

Ja, men investering i utdannelse dreier seg ikke bare om penger. Det er mange andre motiver enn penger for å ta en utdannelse. Til dags dato har det ikke vist seg å være noe problem å få folk til å ta utdannelse selv om det ikke lønner seg så fryktelig mye økonomisk. Ta for eksempel håndverksfagene. Dagens ungdom skyr yrkesfaglig, og strømmer til universitetene for å ta utdannelser som betaler dårligere enn mange håndverksfag. Og spør man akademikere flest er det de færreste som kunne tenke seg å ta en jobb i kassa på Rimi, selv om de hadde gått opp noe i lønn.

Så dette argumentet, at utdannelse må gi høyere lønn for å få folk til å ta utdannelse, er rett og slett ikke gyldig.

[talin]

Baumol’s cost disease betyr altså, at dersom man øker skattene for å finansiere økte sykepleierlønninger, går man ikke glipp av noen verdiskaping som ellers kunne vært brukt på sykepleierne.

Du må huske på betingelsen for at dette skal stemme. Nemlig at arbeidsstryker har et perfekt uelastisk arbeidstilbud. Først da stemmer påstanden.

[Mann 42]

Så dette argumentet, at utdannelse må gi høyere lønn for å få folk til å ta utdannelse, er rett og slett ikke gyldig.

Helt uenig. Å ta en utdannelse tar tid, det innebærer at du setter deg i gjeld (makser du ut normen for lånekassefinansiering, så ender du opp med å betale omtrent 1 million tilbake), du må jobbe ved siden av studier som i seg selv er en heldagsjobb, og du har kronisk dårlig råd.

Så det ligger mye hard jobbing og mye forsakelser bak en lang utdannelse. Heldigvis er det også mye utagerende festing og tilfeldig sex, ellers hadde det ikke vært til å holde ut.

Men jeg ville ikke giddet, om det ikke var for at jeg visste at det ville resultere i en ganske godt betalt jobb på litt sikt, og muligheter for videreutdanning, og en lang karrierestige.

Så der mener jeg at du er på jordet. Alle jeg kjenner som har tatt en høyere utdanning, vil være enig med meg.

[Gjest Gjest]

Du må huske på betingelsen for at dette skal stemme. Nemlig at arbeidsstryker har et perfekt uelastisk arbeidstilbud. Først da stemmer påstanden.

Sier mannen som er tilhenger av liberalistiske økonomiske teorier med høyst urealistiske forutsetninger.

[Gjest Gjest]

Vel, ikke tro alt du leser. Det er ikke det tallet som står på min lønnsslipp. Dersom jeg skulle jobbet fra 8-16 hver dag hadde jeg ikke engang hatt 300 000.

Helsepersonell er dessverre underbetalt fordi vi ikke er lønnsomme for staten. Vi sørger ikke akkurat for penger til statskassa, heller tvert imot. Syke mennesker og apparatet rundt er det dessverre bare utgifter med.

Jeg kjenner sykepleiere og avdelingssykepleiere som jobber på kommunale gamlehjem og lønnen deres er mye høyere enn det der...de tjener fra 335 000,- til 440 000,-

[Gjest Gjest]

Jeg har bruttolønn på 325000, med 10 års annsienitet i kommunal sektor.

[Gjest Gjest]

Så der mener jeg at du er på jordet. Alle jeg kjenner som har tatt en høyere utdanning, vil være enig med meg.

Din vurderingsevne har du allerede demonstrert som langt under pari. Du trenger strengt tatt ikke fortsette å demonstrere det. De faktiske forhold, i virkelighetens verden, er fortsatt at det aldri har vist seg å være et problem å rekruttere folk til utdannelse uten å bruke økonomiske lokkemidler.

Fra virkelighetens verden:

Norsk ungdom velger bort yrkesfag til fordel for mange akademiske utdannelser som gir dårligere lønn. Andelen nordmenn som tar høyere utdannelse omtrent den samme som i USA. Til tross for at utdannelse gir betydelig større økonomisk uttelling i USA enn i Norge. Og det kommunistiske Sovjetunionen, og deres satellittstater, hadde verdens høyeste befolkningsandel med utdannelse til tross for at arbeideryrker ofte ble bedre betalt.

Med andre ord stemmer ikke virkelighetens verden overens med påstanden at utdannelse må betales bedre for at folk skal velge utdannelse. Som vanlig er dine konklusjoner og vurderinger basert på noe helt annet enn virkelighetens verden.

[Umuriel]

Jeg kjenner sykepleiere og avdelingssykepleiere som jobber på kommunale gamlehjem og lønnen deres er mye høyere enn det der...de tjener fra 335 000,- til 440 000,-

De tilhører i alle fall ikke gjennomsnittet.

[talin]

Sier mannen som er tilhenger av liberalistiske økonomiske teorier med høyst urealistiske forutsetninger.

:juhu:

[Gjest Gjest]

Jeg har bruttolønn på 325000, med 10 års annsienitet i kommunal sektor.

Samme her, har 6 års høyere utdannelse (ikke sykepleier), 10 års ansiennitet og likevel: 315 000 i kommunelønn.

Alle i offentlig sektor burde komme seg over til privat!!!!!

[Mann 42]

Din vurderingsevne har du allerede demonstrert som langt under pari. Du trenger strengt tatt ikke fortsette å demonstrere det. De faktiske forhold, i virkelighetens verden, er fortsatt at det aldri har vist seg å være et problem å rekruttere folk til utdannelse uten å bruke økonomiske lokkemidler.

Det må kompenseres for inntektstap og gjeld, for at det skal være attraktivt å ta høyere utdanning, og for at man skal få de mest egnede studentene til å søke.

De typene skole der det er nærmest garantert at man får noe igjen for å studere, er også av en merkelig grunn de utdanningene der det er mest rift om plassene. Da har vi legestudiet, tannlegestudiet, jus, psykologi. Og disse holder seg i de jobbene de ble utdannet for.

De utdanningene som har lave lønninger i andre enden og minimale karrieremuligheter, sliter med rekrutteringsvansker og stor turnover i stillingene. Da er det f.eks sykepleiere og lærere som peker seg ut. Har du fått med deg hvor mange lærere som utdannes med et elendig faglig grunnlag? I en periode var det så lave krav for å komme inn på lærerskolen at hvem som helst som hadde bestått videregående, kunne regne med å komme inn der.

[Mann 42]

Sykepleiere får faktisk ganske god lønn! Forstår ikke hvorfor de streiker da...men det er vel som med lærerne: mye syting og mas.

Nå var det snakk om finske sykepleiere, da. Det er sikkert en god grunn til at så mange av dem kommer til norge.