Ett barn - to barnehager?

[mor85]

Jeg befinner meg nå midt i en samværssak med min eks... Datteren vår har fram til nå hatt ca 40/60 samvær, men bor fast hos meg. Etter flytting så går hun nå i to barnehager for å samværet til å fungere. Jeg syns ikke det er en bra ting for henne og ber derfor om fullt samvær nå... Hennes far er selvfølgelig ikke enig, han vil jo se henne så mye som mulig...

Trenger litt feedback på hva andre der ute tenker om dette... Er jeg urimelig?

[Gjest *marie*]

Hei,

Synes absolutt ikke du er urimelig som ønsker at barnet kun skal gå i en barnehage. Er ikke ekspert på området selv,men antar at du kan finne eksperter som støtter ditt utsagn her.

Tror absolutt ikke det er sunt for et lite barn å forholde seg til to ulike barnehager,med ulike regler og ulike arbeidsmåter.

Forstår godt at begge foreldrene ønsker å se barnet sitt så mye som mulig,men da synes jeg foreldrene bør sørge for at de bor så nær hverandre at barnet kan forholde seg til en barnehage.

Dette må dere jo uansett den dagen barnet skal begynne på skolen.

[Fakse]

Hvem av dere flyttet?

Var det uungåelig at vedkommende flyttet?

Finnes det ingen mulighet for at barnet kan ha en barnehage selv om dere bor på forskjellig sted? Blir det umulig eller blir det bare vanskelig?

[Gjest imli]

For barnets skyld synes jeg man bør ha en barnehage i alle fall!

[Gjest Piper]

Jeg ser to alternativer her.

Du flytter nærmere faren så fortsetter dere med den ordningen dere har i dag, men barnet slipper unna med en barnehage.

Eller du lar barnet flytte til far, og du treffer barnet i helgene og enkelte ettermiddager.

Bare egoistiske foreldre lar barnet måtte gå igjennom bytting av barnehage på denne måten, for man tenker fint lite på hva som er best for barnet.

[Gjest Bellatrix]

Ja, barnet burde ha en barnehage å forholde seg til.

[Kayli]

Jeg har ingen løsning å komme med, men synes det er urimelig at barnet må forholde seg til to barnehager med to sett barn og to sett voksne, to sett regler og rutiner etc. Jeg kjenner selv et foreldrepar som valgte den løsninger dere har. Til slutt tvinget det seg fram en løsning da barnet skulle begynne på skolen.

[mor85]

Han flyttet først, så flyttet jeg...

Men han var helt klar over at hvis han flyttet så ville jeg gjøre det samme. Vi hadde en muntlig avtale om at vi skulle bo i samme kommune, men det var visst ikke så viktig likevel...

[Gjest Gjest_Tulla_*]

Jeg ser to alternativer her.

Du flytter nærmere faren så fortsetter dere med den ordningen dere har i dag, men barnet slipper unna med en barnehage.

Eller du lar barnet flytte til far, og du treffer barnet i helgene og enkelte ettermiddager.

Bare egoistiske foreldre lar barnet måtte gå igjennom bytting av barnehage på denne måten, for man tenker fint lite på hva som er best for barnet.

Du glemte glatt et eller to alternativ.

Far kan flytte nærmere mor.

Barnet kan bo fast hos mor og ha "vanlig" samvær med far.

[Gjest Gjest]

Synes dere skal møtes på halvveien jeg. Dere får flytte begge to da, så dere kommer nært nok til at 1 bhg fungerer. Tenk når barnet beg på skole. Dere vil jo bare foskyve problemene om dere ikke tar tak i dette nå.

[Gjest regine ii]

Stakkars barn!

Her mener jeg at foreldrene faktisk må sette sine behov til side, og sørge for at barnet får 1 barnehage å forholde seg til. I mine øyne grenser det mot barnemishandling å la barnet være i to barnehager.

Jeg skjønner heller ikke at personalet i barnehagen(e) ikke sier noe. Det må da være ganske åpenbart at dette er en lite heldig løsning for BARNET, selv om det passer de kjempende foreldre bra? Er det kanskje fordi barnehagene skal være så velvillige overfor foreldrene at de ikke sier noe om slike løsninger? Alt skal tilpasses de voksne, ergo kan heller ikke barnehagen være "voksne" nok og si at nok er nok - på barnets vegne...

[Tiit]

ÈN barnehage for barnet! Og det er begge foreldrenes ansvar å legge tilrette for at barnet skal ha det bra.

[Annie]

Datteren min gikk i 2 barnehager. Funket kjempefint og ingenting å ta på vei for. Barn er heldigvis veldig tilpasningsdyktige, og hun gledet seg til hver gang hun skulle bytte.

Hun går dog på en skole.

[Gjest Dalila ii]

Jeg vil tro at barnet har det best i èn barnehage. Er det ikke mulig at den ene forelderen kan kjøre et stykke for å hente/levere i barnehagen da? Jeg skjønner at det ikke nødvendigvis er så lett å begynne å flytte på seg. Når det er sagt så mener jeg at i tilfeller der man har sånne avtale så bør den som velger å flytte i utgangspunktet si ifra seg samvær utover helgesamvær, for barnets skyld. En avtale er en avtale, det kan hende du hadde vunnet fram ved hjelp av familievernkontoret.

[Tusenfryd]

Jeg må innrømme at jeg kan virke fordømmende, men jeg kjenner at jeg blir rimelig provosert og ganske sjokkert over problemstillingen.

SELVSAGT skal barnet gå i EN barnehage og det er voksnes ansvar å se til at hverdagen blir så mye som mulig med faste rutiner og trygghet og forutsigbarhet som mulig - og spesielt er dette viktig når tilværelsen ellers endres.

[Gjest Piper]

Du glemte glatt et eller to alternativ.

Far kan flytte nærmere mor.

Barnet kan bo fast hos mor og ha "vanlig" samvær med far.

Så lenge far ikke vil gi fra seg samværet som det er nå, så anså ikke jeg det som et alternativ.

Det vil si at så lenge den ene parten er så steil go skal ah det på sin måte, må man av og til jenke seg mange hakk for at barnet skal få ha det bra. Man tenker først og fremst på barnet, så får man gjøre det beste ut av situasjonen som voksen.

Alle vil være mest mulig med barna sine, men det skal ikke gå på bekostning av barnets ve og vel.

Og Annie, du kan si at datteren din gledet seg til å bytte så mye du bare vil, men dere var fortsatt egoistiske foreldre som lot henne gå igjennom dette. Godt dere tok til vettet da hun begynte på skolen, for det er de som lar barna sine gå på to ulike skoler også.