Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2007 #1 Skrevet 29. oktober 2007 Jeg kom over en nettside, hvor en mann skriver om spedbarna sine og deres gråt: "Da vet jeg at å gripe meget bestemt, litt hardere enn normalt, da noen ganger på en såpass hard måte at det normalt ville blitt litt skremt, faktisk kan ha en umiddelbar effekt. " og fortsetter_ "Deretter kan man starte en spesielt stille trøsteprosess, hvor grepet stadig løsner, men hvor man også beveger seg bort, later som om man gjemmer seg. Barnet har et slags naturlig instinkt for å anta at da kan det være litt fare på ferde om det ikke er stille." "Utenforstående kunne trodd mine grep og min håndtering i slike tilfeller virket urimelig “brutale” mot et lite barn, men de var jo langt fra smertefulle eller slikt. Bare overraskende og litt skremmende sånn innledende, men ble trolig deretter oppfattet som en trygghet, at man har en besluttsom og kraftig forelder som kan ta vare på barnet, på den måte som trengs." Resten kan du lese her: http://sparhell.no/knut/blogg/?p=374
-Ea- Skrevet 29. oktober 2007 #2 Skrevet 29. oktober 2007 Det skal ikke være nødvendig å bruke slike virkemidler på barn. Det setter senskader og virker mot sin hensikt. Som han skriver så er det for å gjøre barnet redd.... Hvorfor det? Det er jo ikke en farlig situasjon der man skal reagere med redsel... Ønske hans er hovedsakelig å få barnet stille, enten det er gråt eller hyl, det skal kunne "behandles" med kjærlighet og sunn fornuft. Gråt er barnets eneste kommunikasjons måte, de gråter sjeldent på trass! Det er jo helt horribelt, man skal ikke oppdra garn i frykt. "Fare på ferde" - helt unødvendig. det skal ALDRI være farlig for barn å meddele sine følelser til sine foreldre. Er det barnemisshandling? Kanskje ikke i så stor grad fysisk, men psykisk. Man skal møte barna i det de formidler, gråter de pga frykt? - Trøst Sult? - Mat. Kjedsomhet? - Underhold! Elsk barnet ditt, og les litt sunnere litteratur
Ciara Skrevet 29. oktober 2007 #3 Skrevet 29. oktober 2007 Hårreisende. Spedbarn gråter ikke fordi de er slemme, men fordi det er noe de trenger.
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2007 #4 Skrevet 29. oktober 2007 Det er ingen grunn i verden som rettferdiggjør at man tar hardt i spedbarn. Jeg sier som Ciara, at spedbarn gråter fordi de trenger noe, å ikke fordi de er slemme.
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2007 #5 Skrevet 29. oktober 2007 Det er mulig å legge igjen kommentarer på hjemmesida hans, tror jeg må prøve å formulere noe: Det går ikke an å ta hardt i spedbarn!!! Når spedbarn gråter så er det, som andre har sagt her, fordi barnet har et behov. Å møte det behovet med maktbruk er sykt!
Gjest Helen Parr Skrevet 29. oktober 2007 #7 Skrevet 29. oktober 2007 Ja, jeg synes det nærmer seg grensen for barnemishandling. Man skal ikke bevisst fremkalle frykt hos spebarn, eller større barn for den saks skyld.
estrella Skrevet 29. oktober 2007 #8 Skrevet 29. oktober 2007 Å ta litt hardt i et spedbarn kan forårsake skader som man ikke tror.. Du finner de babyene som har brukket ribbein fordi foreldrene holdt for hardt rundt dem, når de skulle kjefte vel og merke.. Du skal ikke ta hardt i et barn, de gråter ikke for at de er frekke, men for å fortelle at det er noe de vil.. Hvis en voksen mann ikke kan forstå det burde han ikke hatt barn.
Gjest Elize Skrevet 29. oktober 2007 #9 Skrevet 29. oktober 2007 Enig med alle som sier at småbarn gråter fordi de har et behov de vil ha dekket, ikke for noen annen grunn. Denne mannen er ikke helt rett i hodet. Han trenger hjelp.
Far til 2 Skrevet 29. oktober 2007 #10 Skrevet 29. oktober 2007 Enig med alle andre med innlegg før meg. Å ta hardt i spedbarn kan ikke på noen måte forsvares. Det virker som om det noen ganger er viktigere å få barnet til å stoppe å gråt/adlyde, enn det er å finne årsaken. Jeg ser ikke bort ifra at det går an å avlede et spedbarn med metoden som benyttes, men jeg mener det grenser VELDIG nært opp mot mishandling.
aquata Skrevet 29. oktober 2007 #11 Skrevet 29. oktober 2007 Huff håper virkelig den mannen er en som er ute etter å provosere, og at han ikke har barn selv.
jannamor Skrevet 29. oktober 2007 #12 Skrevet 29. oktober 2007 Huff håper virkelig den mannen er en som er ute etter å provosere, og at han ikke har barn selv. wwwRRÆÆÆÆÆÆÆÆLLL stakkars baby, hvordan går det ant og mene at å sette frykt i ungen er bra. nå fikk jeg vondt i hjerterota ...snufs...
Gjest Gjest Skrevet 31. oktober 2007 #13 Skrevet 31. oktober 2007 Se her... D finnes faktisk et syndrom man kan få av å bli ristet som spebarn.. SBS heter den. søk den opp på google for mer info.. fysj
Gjest Gjest Skrevet 31. oktober 2007 #14 Skrevet 31. oktober 2007 Huff håper virkelig den mannen er en som er ute etter å provosere, og at han ikke har barn selv. Hvordan kan du si det? Realiteten er at han mener det og at han har flere barn selv. Han står jo fram med fullt navn...
Gjest lillebøll Skrevet 31. oktober 2007 #15 Skrevet 31. oktober 2007 Hadde min barn behandlet vårt barn slik hadde det vært på hode og ræva ut og besøksnekt! *arg*
Gjest Gjest Skrevet 31. oktober 2007 #16 Skrevet 31. oktober 2007 Han er en offentlig blogger og har laget kommentarfelt for å få tilbakemeldinger. Jeg synes innleggene som er skrevet i denne tråden på KG er så bra formulert i forhold til HVORFOR hans metode er feil, og jeg oppfordrer til å skrive det man mener om slike metoder i kommentarfeltet på bloggen.
Gjest Gjest Skrevet 31. oktober 2007 #17 Skrevet 31. oktober 2007 Av egen erfaring vet jeg at det ikke alltid hjelper med å holde barnet pent inntil seg og trøste, etter at alle andre årsaker er undersøkt. Det skriker like ufortrødent. Da vet jeg at å gripe meget bestemt, litt hardere enn normalt, da noen ganger på en såpass hard måte at det normalt ville blitt litt skremt, faktisk kan ha en umiddelbar effekt. Deretter kan man starte en spesielt stille trøsteprosess, hvor grepet stadig løsner, men hvor man også beveger seg bort, later som om man gjemmer seg. Barnet har et slags naturlig instinkt for å anta at da kan det være litt fare på ferde om det ikke er stille. I slike krisetilfeller gjorde jeg noen ganger slik, og tok gjerne barnet med på en tur, enten inne, ute litt eller tilmed biltur. Etter noen minutter, når barnet ble litt mer rolig, kunne jeg lettere identifisere hva som feilte. Som oftest var det overtrøtthet, men ikke alltid. Utenforstående kunne trodd mine grep og min håndtering i slike tilfeller virket urimelig “brutale” mot et lite barn, men de var jo langt fra smertefulle eller slikt. Bare overraskende og litt skremmende sånn innledende, men ble trolig deretter oppfattet som en trygghet, at man har en besluttsom og kraftig forelder som kan ta vare på barnet, på den måte som trengs.” Javel... ta hardt i barnet ditt, skrem det og gjør det utrygt. Og da lærer barnet at det har en besluttsom forelder? Gjør man slike ting så får man et barn som blir utrygt og fortvilet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå