Episode i går kveld. Handlet jeg feil?Langt...

[Jens]

Hver kveld når vi skal legge gutten vår har vi en liten felles lesestund i dobbeltsengen vår, min mann, jeg og sønnen vår. Da leser vi eventyr el lignende i ca 20 min før han blir leid inn til seg og vi synger for han. Men, igår var han ordentlig bøllete. Han skulle ikke leses for, skulle ikke opp i sengen, bare tullet og tøyset, rev dynen ned fra sengen. Jeg spurte flere ganger, "skal vi lese bok, eller vil du ¨gå å legge deg"Han ville ikke bli lest for, og til slutt sa jeg at hvis han ikke kom opp i sengen til jeg hadde telt til tre, så måtte han legge seg på rommet sitt. Etter lang stund og bare tull og tøys, tok jeg han i armen og geleidet han i seng. Da begynnte han å hyle og gråte og ville bli lest for likevell. Jeg ga han en sjanse til og tok han med tilbake på soverommet vårt, men da vi kom dit, var han nok en gang vrang og ville ikke leses for eller ville komme opp i sengen. Han bare løp rundt og bøllet. Da fikk jeg nok og tok han tilbake i egen seng, under hyl og skrik selfølgelig for da ville han bli lest for i store sengen igjen. Jeg sa at jeg hadde gitt han flere sjanser og at det ikke ble noe mer lesing idag, men at jeg kunne synge for han. Det ville han ikke. Enden på visa var at jeg sa god natt og gikk. Han gråt en smertefull gråt og ville bare bli lest for, og gråt seg i søvn.....Får fortsatt helt vondt av tanken, for han hørte ordentlig lei seg ut....Men, hva skulle jeg gjort?Han har hatt litt disse tendensene i det siste, og pusher grensene mer og mer....Var jeg for streng?Snart får vi ett barn til og da kan vi ikke ha det sånn, eller?

[Amalie_85]

Syns du gjorde det bra jeg! Jeg ville nok sagt ifra før deg!

[Gjest Helen Parr]

Nei, jeg synes ikke du var for streng.

Det viktigste er å ikke si ting som du ikke klarer å overholde. Hvis du selv ikke synes det er riktig å fjerne lesestunden, bør du heller ikke true med det.

Dersom du stadig sier ting til ham som du ikke overholder, lærer han fort at det ikke er samsvar mellom tale og handling - og det synes jeg er verre.

[Gjest Gjest_fil_*]

Som foreldre må man mange ganger ta hjerteskjærende beslutninger. Jeg syns du gjorde hørtes helt greit ut. Da lærte han vel noe til neste gang.

[Antoinette]

Synes du handlet helt riktig: Barn må lære konsekvensen av egen oppførsel. Han er ute etter å tøye grensene og det vil gå utover hele familien hvis du som foreldrer ikke klarer å sette grenser.

Da kan du ende opp med sånne Nanny911 unger.

Endret 29. oktober 2007 av Antoinette

[Jens]

Men skjønner en gutt på 2,5 konsekvenser?Husker han dette til neste gang?

[Amalie_85]

Ja

[Antoinette]

Men skjønner en gutt på 2,5 konsekvenser?Husker han dette til neste gang?

Om han ikke skjønner det denne gangen vil han kanskje skjønne det til neste gang. Det viktigste er å være konsekvent og ikke tolerere "bølling".

[suzie]

Men skjønner en gutt på 2,5 konsekvenser?Husker han dette til neste gang?

Ja, en gutt på 2,5 år skjønner konsekvenser, og du handlet helt riktig.

Barna trenger enkle faste grenser å forholde seg til, jeg mener det gjør dem trygge. Jeg ville kanskje ha gått inn etter en liten stund før han sovnet, og snakket litt om hvorfor det ble som det ble, og kanskje sunget i senga. (Men absolutt ikke tatt med tilbake i storsenga for å lese - )

[Gjest Helen Parr]

Men skjønner en gutt på 2,5 konsekvenser?Husker han dette til neste gang?

Helt klart. Unger ser mønstre og når de er to og et halvt år forstår de også hva du sier.

Det du gjorde betyr kort og greit: Det er fint å ha en kosestund i senga, men ikke hvis du skal bølle. Bølling = Ikke kosestund.

[Gjest Gjest]

Oi, der kjente jeg meg igjen. Ville gjort akkurat som du, og helt sikkert følt som du gjør i ettertid

Situasjonen er hjerteskjærende, men jeg tror det beste for barna er at vi er tydelige. Det er vanskelig for oss, men blir på en måte trygt for dem. Det gjør verden til et forutsigbart sted. Handling fører til konsekvens.

Barn er forskjellige, men hvis han er en grublende type så kan du gjerne forklare han det i ettertid også. At alle vil at leggetiden skal være koselig, og hvis man velger å ødelegge, så ødelegger man for seg selv. Det tror jeg forøvrig en 2,5 -åring skjønner uten at man forklarer det også.

Men vondt for oss foreldre er det ja...

[Tusenfryd]

Toåringer (og deromkring) har en masse frustrasjon, følelser, frihetsbehov, medbestemmelsesbehov etc. Det samsvarer ikke alltid med deres vanlige oppførsel eller våre rammer for hva som er greit og akseptablet. Vår toåring har en verden som raser et par ganger i døgnet - helt uten av vi alltid forstår. I dag morges senest så var det fordi han ikke ville ha på bleie. Så sånne epiosoder må man nok bare ta med det gode, hos oss er det trøst, en klem og å bevare stoltheten til det lille trollet som er viktig.

Helt konkret til din kveld, det er grusomt når barn gråter seg i seng. Vi forsøker å unngå det uansett. tenke selv så trist det er og vondt i hodet får man også. Men hva skal man gjøre. Jeg synes du håndterte det bra, han vet hva som gjelder og må forholde seg til det. Skulle det gjenta seg i kveld, må dere legge ny strategi og følge den begge to.

Her er forresten lenke til noe jeg fikk fra helsestasjonen. De faller innenfor normalen de fleste av de søte små...

http://www.helsenytt.no/artikler/personlig...forvandling.htm

[Far til 2]

Jeg synes du gjorde mye bra jeg. At det i ettetid var værst for deg forunndrer meg ikke. Det er ikke den store gleden for en forelder å sitte å høre på den hjerteskjærende gråten som graver seg inn i ryggraden og som en etterpå drømmer om.

Dessuten er det ingen foreldre som er perfekte. Noen vil kansje være uenig med deg, andre er enig med deg. Som forelder vil du møte nye konflikter og oppgaver så lenge du har barn. For mitt eget vedkommende håper jeg bare jeg lærer av ting som har skjedd tidligere samtidig som jeg må ha øynene åpne for nye alternative løsninger ettersom barna blir eldre.

Som sagt synes jeg du håndterte det bra. Selv er jeg litt tilhenger av Carolyn Webster-Strattons De utrolige årene. Og selv om jeg ikke klarer/vil følge dette ved enhver anledning tror jeg at jeg selv har hatt gått av å forstå prinsippene bak dette konseptet (uten at det tilsier at jeg er noe bedre konfliktløser enn andre).

Når situasjoner som dette oppstår vil en som forelder bli usikker. Etterhvert som det oppstår flere situasjoner (jeg skal love deg at nye situasjoner oppstår etterhvert ) så vil du ha tilegnet deg mer selvtillit. Det er først i denne fasen jeg tror vi som foreldre feiler. Delvis fordi vi kansje har fått for mye selvtillit. Men du har ingen grunn til å være usikker på det du har gjort så langt.

[Gjest MammaMøa]

Det er vel ganske så normalt at ungene oppfører seg slik av og til,- og at vi voksne ikke helt vet hvordan vi skal reagere,- og at vi gjerne får dårlig samvittighet.

Selv om vi vet at det er riktig å sette grenser, så er det ikke alltid lett; som når vi ser at ungen blir kjempelei seg for at det ikke blir lesing og kos... Da er det lett å gi en sjanse til...

Har iallefall erfart at det er lurt å snakke om ting som har skjedd, og prøve å forebygge nye episoder.

Hvis gutten min hadde gjort som din, og lesestunda hadde blitt ødelagt, ville jeg snakket med han dagen etter, før neste lesestund. Jeg ville sagt noe sånn som:

Husker du i går, da ville ikke mamma lese for deg. Vet du hvorfor?... Det var fordi du ikke lå rolig i senga, men bare bråka og ikke hørte etter. Hvis du er flink å gjøre det du skal; legge deg i senga og være rolig, så vil mamma lese. Vil du gjøre det i dag? ...Si "kjempebra!", hvis ungen sier ja. Da blir mamma glad, og du blir glad! Det er lurt å høre etter, vet du. Da slipper du å bli lei deg. Ble du lei deg i går? Huffsann, mamma skjønner det! Såså, i dag skal vi kose oss, - det er lurt å være flink gutt, og snill, og høre på mamma! Og så vil jeg rose masse hvis ungen er flink, og si sånn som, "så fint at du er snill, da blir det så koselig!"

Hvis ungen begynner igjen med tull, kan du minne han på at det ikke blir lesing, og at det er lurt å være snill, for da får han kose seg sammen med mamma. Jeg gir gjerne to alternativ: vil du være bråkegutt og ligge i sengen din, eller vil du ligge i mammas seng å lese? "Svarer han "mammas seng", sier jeg at da må du være rolig og legge deg nå.

De gangene det blir skrik og hyl, lar jeg han ligge litt alene og hyle, så går jeg inn og spør om han er lei seg, og sier at det blir sånn hvis han ikke legger seg rolig; da vil ikke mamma lese. Det er iallefall fint for både deg og han at du får roet han ned før han sovner, selv om det ikke blir noen lesestund. "Men i morgen vil mamma lese, hvis du er snill og legge deg når jeg sier det!"

[Gjest Gjest]

Enig i den over, utenom at jeg aldri bruker ordet "snill" i denne sammenheng, men heller sier at han skal oppføre seg pent. Han er en snill unge, det er ikke hans personlighet du har problemer med, men oppførselen hans. Dette syns jeg er kjempeviktig, han har jo ikke vært slem!

Det er heller ikke for tidlig å begynne å snakke om valg. Selv om han kanskje ikke skjønner mye av det, vil det sitte når han begynner å skjønne det mer. F.eks. "Husker du at du gjorde et dumt valg i går? Du valgte å oppføre deg litt dumt/bråkete (el.l. ord). Kanskje du kan gjøre et bedre valg i dag, og oppføre deg pent, slik at vi kan kose oss og lese sammen?"

På den måten tydeliggjør du at dårlige/dumme valg= dårlige/dumme konsekvenser (som han ikke liker) og gode valg=gode konsekvenser.

[Gjest Frysepulver]

.

Endret 29. desember 2007 av Fjompe

[Gjest imli]

Nei, jeg synes ikke du var for streng.

Det viktigste er å ikke si ting som du ikke klarer å overholde. Hvis du selv ikke synes det er riktig å fjerne lesestunden, bør du heller ikke true med det.

Dersom du stadig sier ting til ham som du ikke overholder, lærer han fort at det ikke er samsvar mellom tale og handling - og det synes jeg er verre.

Enig. Det synes jeg og er viktig. Synes ikke du var for streng nei. Barn trenger grenser.

[Liset]

Jeg blir så "glad" når jeg leser sånt! Synes du gjorde alt riktig ! Jeg jobber i barnehage og ser så utrolig mye rart ( foreldre som gir seg bare ungen sutrer litt... osv. osv..)

Unger forstår jo utrolig mye og hadde du gitt deg denne gangen hadde det sikkert blitt det samme eller værre neste gang.

Stå på =)

[Gjest Gjest]

Jeg blir så "glad" når jeg leser sånt! Synes du gjorde alt riktig ! Jeg jobber i barnehage og ser så utrolig mye rart ( foreldre som gir seg bare ungen sutrer litt... osv. osv..)

Unger forstår jo utrolig mye og hadde du gitt deg denne gangen hadde det sikkert blitt det samme eller værre neste gang.

Stå på =)

Det er vel å ta litt hardt i. Jeg er enig i at hun sannsynligvis gjorde det rette, men at man må sette sønnen på plass sånn at han gråter seg i søvn er vel ikke akkurat noe å trakte etter eller være glad for. Forhåpentligvis er det noe som skjer svært sjelden.

[liv]

Høres riktig ut det du gjorde, men det er også viktig å snakke om hvorfor du gjorde som du gjorde til han i ettertid. F.eks ville det vært mulig å gjort det i dag før dere dro i barnehagen.