Hva legger du vekt på i hverdagen med barna dine? m.m

[Gjest Evie]

Jeg har tenkt mye på oppveksten til ungene mine de siste par dagene. Tenker ofte på det ellers også, men særlig nå.

Noen spørsmål har surret i hodet mitt, og jeg er nysgjerrig på hva dere andre ville svart på dem:

Hva synes dere er nøkkelegenskaper å fremelske i ungene deres, og hvordan gjør dere det i hverdagen?

Hva legger du vekt på i hverdagen med barna dine?

Hvor bevisst er du din egen rolle som voksen og ansvarlig mor/far?

Hvor gamle er barna dine, og hvor ofte må du heve stemmen til dem?

I hvilke situasjoner hever du stemmen til dem, og hvordan reagerer de på det?

Hvordan behandler du barna dine på det jevne; som de små menneskene de er, og med respekt og omtanke, eller er de bråkete små rakkere som bare er i veien og som du smeller og kjefter på i ett? (Satt litt på spissen.. )

Når storesøskenet slår lillesøskenet eller omvendt, hvordan reagerer du?

Jeg skal skrive mine egne svar til meg selv i et worddokument, og tenke godt over svarene...

Håper på noen interessante svar her.

Endret 29. oktober 2007 av Evie

[Gjest Gjest_toril_*]

Hva synes dere er nøkkelegenskaper å fremelske i ungene deres, og hvordan gjør dere det i hverdagen?

Kjærlighet, repsekt, tillit, ansvar

Hva legger du vekt på i hverdagen med barna dine?

Utfoldelse, fantasi

Hvor bevisst er du din egen rolle som voksen og ansvarlig mor/far?

Ganske

Hvor gamle er barna dine, og hvor ofte må du heve stemmen til dem?

3 og 6. Hever stemmen totre ganger daglig.

I hvilke situasjoner hever du stemmen til dem, og hvordan reagerer de på det?

Når de gjør ting de ikke har lov til.

De gir seg. Treåringen skriker noen ganger i ren trass når han blir kjeftet på.

Hvordan behandler du barna dine på det jevne; som de små menneskene de er, og med respekt og omtanke, eller er de bråkete små rakkere som bare er i veien og som du smeller og kjefter på i ett? (Satt litt på spissen.. )

Begge deler, alt til sin tid. De hender jo at de ER i veien, og da får de smell og kjeft.

Når storesøskenet slår lillesøskenet eller omvendt, hvordan reagerer du?

Setter meg ned med dem, ser streng på den som slår og sier at det ikke er lov, forklarer hvorfor, og sier at om det skjer igjen får det den og den konsekvensen. Om den som er slått gråter, får den trøst etterpå mens den som slår får beskjed om å gå et sted og tenke over ting.

[Gjest Helen Parr]

Hva synes dere er nøkkelegenskaper å fremelske i ungene deres, og hvordan gjør dere det i hverdagen?

Hva legger du vekt på i hverdagen med barna dine?

Hvor bevisst er du din egen rolle som voksen og ansvarlig mor/far?

Hvor gamle er barna dine, og hvor ofte må du heve stemmen til dem?

I hvilke situasjoner hever du stemmen til dem, og hvordan reagerer de på det?

Hvordan behandler du barna dine på det jevne; som de små menneskene de er, og med respekt og omtanke, eller er de bråkete små rakkere som bare er i veien og som du smeller og kjefter på i ett? (Satt litt på spissen.. )

Når storesøskenet slår lillesøskenet eller omvendt, hvordan reagerer du?

Det er så utrolig mange ting som er viktig å lære ungene sine, som jeg ikke bevisst tenker på i det daglige. På den ene siden synes jeg det er viktig å gi dem tilhørighet i en gruppe, slik vi er som familie. På den måten håper jeg de lærer rettferdighet, evnen til å se andres behov, sosialt samspill, evne til å tåle at man ikke alltid er i sentrum for all oppmerksomhet, og evnen til å tilpasse seg og ta beskjeder av andre, enten det dreier seg om andre voksne personer eller andre barn.

På den andre siden håper jeg at jeg som mor klarer å se barna mine som individer også utenfor gruppen.

Jeg er veldig bevisst foreldrerollen - pr. idag er det den viktigste rollen jeg har. Den er slitsom, men også enormt energigivende. Etterhvert som ungene har kommet til, har jeg nytt godt av tidligere erfaring, og jeg kan senke skuldrene på mange områder hvor jeg var mer bevisst tidligere. Likevel blir ungene stadig eldre, og det dukker opp nye og mye mer krevende omsorgsoppgaver og situasjoner jeg skal veilede ungene mine gjennom. Hvordan håndtere at ungene er uvenner med vennene sine? Hvordan håndtere at det er en i klassen som er utenfor? Slike ting som man neppe tenker så mye på når ungene er to år og det er den klare grensesettingen som er det viktigste.

Jeg tror man legger et viktig grunnlag for barneoppdragelse når de er helt små - men det er først nå jeg synes de virkelige spennende problemstillingene dukker opp. Det er nå man får se resultatet av det man har prøvd å lære ungene av sosial kompetanse.

Til opplysning er guttene mine 4, 6, og 8 år.

Jeg hever stemmen for det meste når ungene ikke gjør som jeg sier etter at jeg har spurt dem fire ganger. "Kan du kle på deg" sies den fjerde gangen i et litt annet toneleie enn den første, for å si det sånn. Siden jeg har tre gutter er det en del slåssing dem i mellom. Jeg legger stor vekt på å forklare at det ikke er greit å løse problemer på den fysiske måte, selv om jeg innser at mye av interaksjonen deres foregår slik. Jeg sier fra når det er nødvendig og når jeg ser det.

Av og til er ungene bråkete og i veien, og jeg får ikke dårlig samvittighet av å sende dem på rommet i slike stunder. For det meste kan jeg likevel si at jeg behandler dem med respekt og omtanke.

Oppsummeringsvis kan jeg si at det viktigste for oss har vært at vi er en familie som lever sammen og alle har sin plass i den gruppen. Jeg er ikke tilhenger av barneoppdragelse som går i retning av at ungene blir satt i sentrum til enhver tid. Jeg tror det gjør mer vondt enn godt på sikt.