Sur venninne....

[Gjest Gjest_ Carrie]

Jeg har en venninne som blir dritsur hver gang vi andre i "gjengen" finner på ting uten henne. Vi dropper ikke å spørre henne for å være slemme, men det er endel ting hun ila de mange årene vi har kjent henne alltid har sagt nei til. Feks; hun liker ikke festing, så hun blir aldri m på fest. Hun er litt engstelig for nye, og blir aldri m på ting hvis det er endel hun ikke kjenner der. Hun liker ikke hytteturer eller å gå i fjellet/på ski. Men hun er hyggelig, blir alltid spurt og alltid m på cafe, kino, teater. middager mm.

Istarten spurte vi henne alltid om andre ting også, men etter mange års vennskap gidder vi ikke lenger spørre om feks hyttetur på fjellet når vi vet hun ikke liker sånt. Man blir litt lei avslag i lengen...

Er det kjipt av oss? Hun er iallfall nå igjen sur pga flere ting hun ikke har blitt spurt om. Sier hun vil bli spurt uansett. Hvordan takle sånt? Vi er voksne folk, +- 30 som ble kjent i studietiden. Kjenner jeg blir oppgitt....

[Gjest Gjest]

Jeg liker også å bli spurt om å være med på ting, selv om det er ting jeg i utgangspunktet ikke pleier å være med på. Det -kan- jo hende at jeg får lyst til å prøve det en dag. Men hovedsaklig er det fordi jeg vil føle meg inkludert i gjengen antar jeg. Føle at folk tenker på meg og har lyst til å ha meg med. Det skader jo ikke å spørre selv om du er 90% sikker på å få nei? Du kan jo bli gledelig overrasket av et ja en gang?

[Gjest lillebøll]

Kan dere ikke bare spørre henne? Dere vet hun sier nei, hun vet hun sier nei og alle er fornøyde.

[Gjest Bølle]

Kjenner til problemet..

Da hadde jeg sagt til henne at du pleier jo aldri å ville være med på sånne ting, men okei; vi kan gjerne spørre. Men da forventer vi kanskje at du er med av og til også, hvis ikke er det naturlig at du kan bli glemt igjen..

Jeg ville også sagt ifra at ting som må avgjøres ganske snart, f.eks. hvis det skal bestilles billetter eller en trenger å vite antall sengeplasser o.l., så får hun spørsmålet samtidig som de andre, og da forventes det et raskt svar. Den som ikke kommer med en tilbakemelding innen kort tid eller en gitt frist, forventer vi at ikke er interessert. Det nytter ikke komme dagevis senere og være sur med tusen gode unnskyldninger om hvorfor man ikke har svart...

Måten å spørre henne på (hvis hun ikke er en du ser til daglig) ville blitt pr. sms. Og så er det opp til henne å ta komme tilbake til deg med tilbakemelding.

[Gjest Frøken Titt]

Si det til henne. "Du blir jo aldri med uansett."

[Gjest Gjest]

i helgen hadde min bestevenninne invitert en jentegjeng til seg. hun studerer og bor i utlandet, og alle jentene bodde hos henne fra fredag til søndag.

jeg fikk først vite om det igår, og ble helt paff. jeg har barn, og blir derfor ekskludert fra alt mulig. det var sikkert ikke hennes hensikt å såre meg, men jeg ble kjempetrist... jeg hadde jo fint klart å skaffe barnevakt... jeg ville jo gjerne blitt med.

så... jeg er helt enig i at man skal spørre uansett.

[Meadow]

Å slutte å spørre ei i vennegjengen fordi hun aldri blir med, er det samme som å ekskludere henne. Når hun selv kan velge om hun vil være med eller ikke er det hennes valg- det er ikke vennene som har valgt for henne fordi hun aldri blir med likevel. Det kan være flere grunner til at hun ikke blir med, dårlig selvtillit, angst, osv. Noe til og med nære venninner ikke vet om. Men hun kan da vel bli spurt likevel. Synes hun var tøff som sa ifra til dere jeg, kanskje hun er veldig såret, og ikke bare "sur".

Endret 29. oktober 2007 av Meadow

[Gjest Gjest]

Det er stor forskjell på ikke å være med på noe fordi man selv har valgt å si nei til en invitasjon og ikke å være med fordi man ikke har blitt invitert.

Jeg har en venninne som har bestemt at siden jeg er avholds så blir ikke jeg invitert på fester og slikt fordi hun ikke vil at jeg skal føle meg utenfor siden alle andre drikker.... Fascinerende logikk. Jeg har ingen problemer med å være den eneste som ikke drikker på en fest, jeg føler meg ikke utenfor i det hele tatt. Når folk lar være å invitere meg, derimot...

Koster det deg så mange kaloriene å spørre henne da? Så vet hun at hun er ønsket, og kan være med hvis hun har lyst?

[Gjest Gjest]

Blant mine venner er det litt sånn at man ikke alltid spør alle, men det er vel fordi vi ikke er én sammensveiset gjeng. Man spør de man vil ha med, eller tror blir med, eller om det er spontant; de som bor nærmest f eks. Men om man er en gjeng, og alle andre blir spurt, ville jeg nok inkludert den som alltid sier nei også, i hvert fall har jeg forståelse for at det er kjipt å ikke bli spurt i det hele tatt.

Men jeg ville samtidig tatt opp grunnen til at dere har sluttet å spørre - om en person kategorisk har sagt nei til alle opplegg av visse typer i flere år burde hun også ha litt forståelse for dere.

[Gjest libbian]

Hei.

I gjengen vår er det også en sånn venninne, som stort sett sier nei til alt. I det siste har vi bare sluttet å invitere henne, er faktisk lei av at alle våre forslag blir møtt med hennes NEI, vil ikke. Etter å ha invitert henne med på div aktiviteter i alle år, er vi lei og har bare sluttet ¨å spørre. Hun kommenterte også det her en gang, og da sa jeg det rett ut: Nei, det gidder vi ikke, for du blir jo aldri med uansett... Så neste gang vi skulle noe spurte hun faktisk om å få være med, og det var koselig det. Tror hun skjønte oss litt og

[Gjest Gjest_ Carrie]

Det er stor forskjell på ikke å være med på noe fordi man selv har valgt å si nei til en invitasjon og ikke å være med fordi man ikke har blitt invitert.

Jeg har en venninne som har bestemt at siden jeg er avholds så blir ikke jeg invitert på fester og slikt fordi hun ikke vil at jeg skal føle meg utenfor siden alle andre drikker.... Fascinerende logikk. Jeg har ingen problemer med å være den eneste som ikke drikker på en fest, jeg føler meg ikke utenfor i det hele tatt. Når folk lar være å invitere meg, derimot...

Koster det deg så mange kaloriene å spørre henne da? Så vet hun at hun er ønsket, og kan være med hvis hun har lyst?

TS Neida, det koster ikke mange kaloriene å spørre, men både jeg og de andre blir lei rett og slett. Vi er en gjeng på 7-8 stk, og alle har miljøer på hver sin kant. Etpar av jentene i gjengen er av mine beste venner- men jeg har flere venner utenfor. Slik har vi det alle. Et eks: Hun har alltid sagt at hun la langrennsskiene på hyllen for godt da hun var 10. Har alltid takket nei til skiturer i marka. Da vi skulle gå fra hytte-til hytte for etpar år siden og hun ikke ble spurt ble hun veldig lei seg. Hvordan kunne vi vite at hun ikke ville prøve seg- sa hun? Vi beklaget selvsagt og ba henne med på de to neste turene. Da sa hun at hun ikke hadde lyst - uten mer forklaring. Nå er hun sur fordi hun ikke ble invitert på neste tur....

Eller: Vi skal på jentetur til sverige på nyåret. Hun ble selvsagt invitert. Vi er 5 fra "gjengen"- men da hun fikk vite at det skulle med 3 hun ikke kjenner så godt (hyggelige jenter hun har møtt før)trakk hun seg. Selv om vi prøvde å overbevise om at hun kunne få førstevalg i hvem hun ville dele rom m osv... Hun sier at hun ikke ønsker å prioritere turer der det er andre med. Vet ikke om hun blir invitert m neste gang jeg..... Kan jo godt hende det er angst, og vi har forsøkt å spørre om det. Men hun sier bare at hun ikke prioriterer andre, og syns alle som drikker mer enn ett glass vin er teite. Syns kanskje ikke hun kan forvente så mye forståelse jeg da.....

Eller:

Jeg har et sommersted og inviterer hvert år dit - henne de føste 7 årene av vårt vennskap. Men hun blir aldri m da jeg også inviterer folk hun ikke kjenner. De andre har kommet når det har passet. De siste par årene har jeg ikke invitert, og hun er sur for det.

[Gjest Gjest]

Jeg syns faktisk ikke folk kan forvente å bli spurt om ting de takker nei til gang på gang. En ting er om det kolliderer med annet, eller man er syk eller sliten- eller ikke har lyst akkurat den ene gangen. Men når man bare sier "nei, det har jeg ikke lyst til" mange ganger kan man ikke forvente å bli spurt igjen. Det er selvsagt trist om noen føler seg utenfor av sånt. Men jeg er ikke enig i at det er nødvendig å spørre om det er 90% sjangse for å få nei. I et vennskap må man gi og ta. Har man angst og ikke kan være med på ting, bør man være ærlig om dette, iallfall til sine nærmeste. Og iallfall ikke bli sur og sint. Det hjelper ingen.

Jeg har noen svært musikkinteresserte venner. Har sagt nei veldig mange ganger når de har spurt om jeg vil være m på konsert. Derfor blir jeg da ikke sur nå når de ofte går på konsert uten meg. Jeg har jo selv lagt opp til det og treffer dem heller i andre settinger.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det kan virke litt som hun ikke vet helt hva hun selv har "skyld" i (eller ansvar for?) i dette, jeg. Jeg blir også sjelden invitert om vennene mine skal på idol-konsert, f eks, fordi jeg har sagt tydelig i fra om at det ikke er min type musikk og at jeg ikke gidder eller kan bruke tid og penger på ting jeg ikke har lyst til. Men jeg blir invitert på andre ting, og jeg har ikke noe problem med å ikke bli spurt om sånt som vennene mine vet jeg ikke liker. Akkurat når det gjelder hytteturer o.l "større" ting ville jeg nok kanskje satt pris på å bli invitert uansett, men om jeg alltid svarte nei ville jeg ikke forlangt eller regnet med å bli spurt igjen etter n-te gang. Det at jeg sier nei oppleves jo også til en viss grad som en avvisning for vennene mine, og om man alltid får nei er det i mine øyne ganske logisk å slutte å spørre om det samme...

Det kan virke for meg som hun - garantert ubevisst - skulle ønske dere endret oppleggene slik at de passet henne bedre, f eks at du ikke inviterte folk hun ikke kjente eller dro på andre typer turer. Når hun verken vil bli med, stiller ganske mye krav til hva hun ville sagt ja til OG blir såret når dere etter noen år slutter å invitere, samtidig som hun blir inkludert i alt hun VIL være med på, mener jeg at hun ikke er helt rasjonell. Det er lov å bli lei seg, men man bør også prøve å se saken fra flere sider. Og det er ikke noen god følelse å bli beskyldt for å ekskludere eller avvise ei venninne når man har gjort så godt man kan.

Samtidig mener jeg at det er viktig å spille med åpne kort - det ER litt kjipt å plutselig oppdage at resten av vennegjengen skal på tur, eller har vært på tur. Derfor hadde det jo vært fint å sende ut en felles melding når man planlegger noe, så hun vet hva som skjer, selv om jeg personlig mener man må kunne finne på ting med bare NOEN også uten å bli beskyldt for å gjøre noe galt.

[Gjest Gjest_ Carrie]

TS: Ja hun er nok garantert lei seg for at oppleggene ikke er skreddersydd hennes behov. Men vi kan faktisk ikke ta hensyn til det. Hun hadde kanskje blitt m på hyttetur om det bare var oss i gjengen, og det ikke var snakk om lange fot- eller skiturer.... Men da syns jeg hun får invitere til det selv. Så kommer vi andre gladelig til å stille opp:-) Jeg kan ikke noe for at endel av oss andre i gjengen har andre interesser.... Jeg blir litt lei av at hun kan forvente så masse når hun enten 1: Er sær eller 2: Ikke er ærlig med oss (les: har angst).

Kjenner noen seg igjen i henne? Isåfall tas innspill imot m takk! Det er jo synd om det går så langt at hun irriterer på seg folk som egentlig er glad i henne, sånn at vi ikke får lyst til å invitere henne m på NOE!

[Gjest Gjest]

TS: Ja hun er nok garantert lei seg for at oppleggene ikke er skreddersydd hennes behov. Men vi kan faktisk ikke ta hensyn til det. Hun hadde kanskje blitt m på hyttetur om det bare var oss i gjengen, og det ikke var snakk om lange fot- eller skiturer.... Men da syns jeg hun får invitere til det selv. Så kommer vi andre gladelig til å stille opp:-) Jeg kan ikke noe for at endel av oss andre i gjengen har andre interesser.... Jeg blir litt lei av at hun kan forvente så masse når hun enten 1: Er sær eller 2: Ikke er ærlig med oss (les: har angst).

Kjenner noen seg igjen i henne? Isåfall tas innspill imot m takk! Det er jo synd om det går så langt at hun irriterer på seg folk som egentlig er glad i henne, sånn at vi ikke får lyst til å invitere henne m på NOE!

Jeg må si at jeg skjønner dere godt. Men en ting jeg tenker på er om dere har sagt til henne det du skriver her, altså hvordan dere opplever det. Det vil kanskje være lettere for henne å forstå at dere ikke mener å avvise henne, og at hun selv kanskje er litt urimelig når hun blir sur - og så kunne dere kanskje kommet fram til enten et kompromiss eller blitt enige om at det egentlig er greit sånn som dere gjør det nå. Jeg mener i hvert fall at det er viktig å forklare henne deres side/syn på saken, for antagelig tenker hun nokså annerledes enn dere, og det er ikke fair å ikke diskutere det med henne.

Jeg har litt erfaring med at ei venninne stadig ble såret og anklagende for ting jeg (og flere andre uavhengig av meg) opplevde som bagateller og fullt ut ikkesaker. Det er klart det er synd på den som blir såret, og det kan være ulike grunner til at noen er lettere å vippe av pinnen enn andre, men det er også ubehagelig og vanskelig å forholde seg til at noen mener man oppfører seg dårlig når man ikke ser problemstillingen hverken før eller etter at man blir konfrontert med saken Når det i tillegg blir drama ut av det; langsinte miner o.l, og at man ikke bare ordner opp ved å prate sammen, er det på tide å prøve å snu trenden.

[jannamor]

Jeg har en venninne som blir dritsur hver gang vi andre i "gjengen" finner på ting uten henne. Vi dropper ikke å spørre henne for å være slemme, men det er endel ting hun ila de mange årene vi har kjent henne alltid har sagt nei til. Feks; hun liker ikke festing, så hun blir aldri m på fest. Hun er litt engstelig for nye, og blir aldri m på ting hvis det er endel hun ikke kjenner der. Hun liker ikke hytteturer eller å gå i fjellet/på ski. Men hun er hyggelig, blir alltid spurt og alltid m på cafe, kino, teater. middager mm.

Istarten spurte vi henne alltid om andre ting også, men etter mange års vennskap gidder vi ikke lenger spørre om feks hyttetur på fjellet når vi vet hun ikke liker sånt. Man blir litt lei avslag i lengen...

Er det kjipt av oss? Hun er iallfall nå igjen sur pga flere ting hun ikke har blitt spurt om. Sier hun vil bli spurt uansett. Hvordan takle sånt? Vi er voksne folk, +- 30 som ble kjent i studietiden. Kjenner jeg blir oppgitt....

hun er venninda deres, og dere er glad i henne, den sms koster ikke dere så mye, men hun føler seg inkludert. er det så ille da??? synes ikkedet er for mye forlangt jeg så blir hun glad

[Gjest Gjest_ Carrie]

hun er venninda deres, og dere er glad i henne, den sms koster ikke dere så mye, men hun føler seg inkludert. er det så ille da??? synes ikkedet er for mye forlangt jeg så blir hun glad

Vet ikke om du har lest hele tråden jeg. Men vi har prøvd dette i så mange år, at vi begynner å bli lei..

Hennes greie er å ønske skreddersydde opplegg. Min greie - eller problem om du vil- er at jeg blir irritert når en person alltid (altså over mange år) sier nei til det samme- uten å prøve å komme med en unnskyldning en gang. Da slutter jeg å spørre.

Og de gangene de kommer er så dumme at de gjennomskues lett.

Så grunnen til at jeg tar det opp her er vel at det begynner å koste for meg (og etpar andre i gjengen....).

For å ha det sagt: Hun ser minst like mye til de andre i gjengen som feks meg. Hender rett som det er at noen av gjengen går på cafe, kino, teater osv uten at jeg er invitert. Men jeg syns det er helt naturlig at det er sånn.

[Gjest Gjest]

Hva med å si til henne at hun selv også har et ansvar for å dra igang aktiviteter? Virker so hun siter på romp og forventer t andre skal arrangere det som passer henne best, og blir sur når det ikke blir sånn... Kan skjøne at hun knskje har angst, men hun er jo med når det kun er de nærmeste venninnene? Da kan hun jo invitere selv innimellom også.