Lillesøster krangler med foreldre

[Gjest LilleLala]

Min lillesøster er veldig rebelsk av seg, mye mer enn både jeg og min bror var... Hun er den eneste av oss som bor hjemme.

Hun har ofte store krangler med mine foreldre som har samme regel til henne som hun hadde til meg og min bror, jeg aksepterte det, og min bror klatret ut vindu når det var noe han ville Så ingen av oss hadde noen store krangler (Uten om det "vanlige") Mens min lillesøster tar igjen for oss begge for å si det mildt... Sier de et klokkeslett til henne når hun skal komme hjem svarer hun bare med at når hun kommer hjem, gjerne 2-3 timer etter mine foreldres klokkeslett, nekter min mor henne å kjøpe et klesplag går hun til byen neste dag og kjøper det, og gjerne noen til i samme stilen,de har nektet henne å ha kjæreste til hun har fylt 18 og hun blir bare sint og eksploderer, og sånn holder de på... HELE tiden, og jeg skjønner begge situasjonene, jeg husker godt hvordan det var i hennes alder... Nå har hun kranglet med dem igjen, og hun nekter å være der.. Hun ringte meg ikveld (Mens jeg var i selvskap noen timer hos kommende farmoren til spiren min) Og spurt om hun kan bo hos meg de neste ukene, til hun har funnet på noe... Jeg og mine foreldre har ikke noe godt forhold akkurat nå, spesielt ikke med moren min og jeg er redd det kan bli verre... (De vet heller ikke at jeg faktisk er gravid) Men på samme tid er jeg redd får hvor min lillesøster kommer faktisk til å finne sitt nye bosted de neste dagene... Nå er hun hos meg, og sover i gjesterommet (Jeg hentet henne tidligere idag) Og sa hun kunne være her mot at hun gikk på skolen imorgen... Men jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, har prøvd å ringe brodern, men han jobber nattevakt og tar ikke tlf.

[Gjest Gjest]

Den første tanken min er at opprører til søsteren din kanskje er sunt, siden forholdet ditt til foreldrene dine ikke er så godt og noen av reglene som foreldrene dine setter opp, virker litt rare. Men dette er sagt med et stort forbehold, det er mulig jeg tolker innlegget ditt altfor mye ut i fra det lille du skriver.

Vesentlig her er vel også hvor gammel søsteren din er. Nærmer hun seg 18 er sitasjonen en helt annen enn om hun er 14.

Jeg synes du har taklet sitasjonen veldig bra, du har tatt imot søsteren din, men satt som betingelse at hun går på skolen.

Hva med å ta en lang prat med henne i ettermiddag/kveld for å finne ut hva hun tenker og hvor voksen hun egentlig er (mye vet du sikkert fra før). Er hun ansvarsfull, tar skolen alvorlig og er til å stole på, ville jeg ha latt henne få bo hos deg en stund (siden dere har gjesterom, antar jeg at dere har nok plass til det, situasjonen hadde vært annerledes om dere hadde bodd veldig trangt selv). Snakk med henne om alternativer, kanskje kan dere få hjelp til å megle i konflikten mellom foreldrene og henne gjennom familievernkontor eller noe slikt (dette vet jeg lite om).

Lykke til. Hun er heldig som har en søster som deg.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres ut som det i stor grad er foreldrene som er problemet, ikke søsteren din. At du har et dårlig forhold til dem også i voksen alder forsterker vel bare den mistanken.

Og ikke kjæreste før hun blir 18? Ikke rart jenta er fra seg... stakkars barn.

[Gjest LilleLala]

Takk... Lillesøster er 16 år!

Jeg begynte med å ringe min far idag når jeg kom på jobb ( Han er litt lettere å snakke med) Han snakket så med min mor og ringte meg igjen... De synes at det er greit at hun er hos meg inntill videre. (Jeg har en følelse min far har brukt litt tid på å bearbeide min mor ) Og jeg skal spise lunsj med han endag iløpet av uken.

Så snakket jeg med lillesøs når jeg kom hjem fra jobb, snakket endel med henne, hun har roet seg ned nå, og jeg fortalte hva jeg forventet av henne hvis hun skulle bo her i mellom tiden, dvs at hun skal møte opp på skolen, rydde opp etter seg, lufte hundene som er her hvis hun kommer hjem før meg, gjøre leksene sine osv osv... Vi ble også enige om at hun kunne helt fint dra til venner, men jeg vil vite hvor hun er, og at hun ringer meg hvis det blir sent...

Jeg er fortsatt litt små bekymret, endel av meg sier at det ikke gjør noe at hun er her, men en annen del vet ikke hvordan skal fortelle henne at dette kan ikke være en permanent løsning.

[liv]

Så lenge hun bor hos deg så kan hun i allefall søke stipend så hun kan bidra litt til husholdningen. Hun må få helsesøster/lege til å skrive brev der de forteller at det er bedre for alle parter i hjemmesituasjonen at hun bor et annet sted enn hos foreldre.

[Gjest Gjest]

Du er en god søster

[CeeCee]

Og ikke kjæreste før hun blir 18? Ikke rart jenta er fra seg... stakkars barn.

Ja, det er altfor strengt! Hadde klikka jeg også da.... 16 år og ikke få lov å ha kjæreste!? Hvor gamle er foreldrene her? 80?

[Gjest Første gjest]

Så flott!

Lykke til videre. Søsteren forstår deg sikkert når du forteller henne at det ikke kan bli en permanent løsning, og kanskje løser situasjonen med foreldrene seg når de får litt avstand på problemene.

[Kykkelikokos]

Det kan nok gjøre godt for både foreldre og søster å komme seg litt i fra hverandre, så det er godt at du stiller opp!

Er enig i at reglene høres litt drøy ut. Ikke kjæreste før man er 18år.. Regelen er jo dømt til å bli brutt..

[Gjest Jenna88]

Min lillesøster er veldig rebelsk av seg, mye mer enn både jeg og min bror var... Hun er den eneste av oss som bor hjemme.

Hun har ofte store krangler med mine foreldre som har samme regel til henne som hun hadde til meg og min bror, jeg aksepterte det, og min bror klatret ut vindu når det var noe han ville Så ingen av oss hadde noen store krangler (Uten om det "vanlige") Mens min lillesøster tar igjen for oss begge for å si det mildt... Sier de et klokkeslett til henne når hun skal komme hjem svarer hun bare med at når hun kommer hjem, gjerne 2-3 timer etter mine foreldres klokkeslett, nekter min mor henne å kjøpe et klesplag går hun til byen neste dag og kjøper det, og gjerne noen til i samme stilen,de har nektet henne å ha kjæreste til hun har fylt 18 og hun blir bare sint og eksploderer, og sånn holder de på... HELE tiden, og jeg skjønner begge situasjonene, jeg husker godt hvordan det var i hennes alder... Nå har hun kranglet med dem igjen, og hun nekter å være der.. Hun ringte meg ikveld (Mens jeg var i selvskap noen timer hos kommende farmoren til spiren min) Og spurt om hun kan bo hos meg de neste ukene, til hun har funnet på noe... Jeg og mine foreldre har ikke noe godt forhold akkurat nå, spesielt ikke med moren min og jeg er redd det kan bli verre... (De vet heller ikke at jeg faktisk er gravid) Men på samme tid er jeg redd får hvor min lillesøster kommer faktisk til å finne sitt nye bosted de neste dagene... Nå er hun hos meg, og sover i gjesterommet (Jeg hentet henne tidligere idag) Og sa hun kunne være her mot at hun gikk på skolen imorgen... Men jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, har prøvd å ringe brodern, men han jobber nattevakt og tar ikke tlf.

Vil bare si at jeg synes du stiller opp for søsteren din på en fantastisk måte. Synes også mye av den kritikken du får er ufortjent, så håper virkelig du ser bortifra den!

I mine øyne er det et godt kompromiss at hun går på skolen, gjør lekser, etc. og hjelper til hjemme. Det er fint at hun er klar over at å flytte til deg også medbringer andre plikter.

Hvorvidt situasjonen er bra mtp. å være permanent, kan nok bare du vurdere. Men jeg forstår at du kan føle det er slitsomt med en lillesøster som kanskje blir boende i noen uker, måneder (?)

Du skriver at jenta er 16 år. Hadde det ikke vært mulig å skaffe henne egen hybel i nærheten av skolen?

Personlig tror jeg ingen har godt av å leve i et miljø de mistrives i. Jeg vet om flere som sliter med traumer fra ungdomsårene den dag i dag.

Lykke til og stå på videre.

[Gjest LilleLala]

Jeg har sittet og tenkt litt på det med hybel, men tror at ting må roe seg ytterlige ned før jeg kan foreslå noe slikt, men jeg må si at jeg blir litt bekymret å tenke på at lillesøster skal bo alene allerede, men det kan gå over all forventning!

Og... Min og foreldrene mine sin situasjon har vel ingen ting med dette å gjøre? Dette er noe mellom meg og mine foreldre, og ikke med lillesøster og gjøre... Det er mitt valg.

Mine foreldre er ikke unge, min mor var 38 når hun fikk meg, og min far 42, min lillesøster var egentlig en liten mirakel, siden mor hadde blitt eldre.

De tenker fortsatt i "gamle" baner, jeg hadde selv mine protester mot dem, men aldri så sterke.

[Gjest Jenna88]

Og... Min og foreldrene mine sin situasjon har vel ingen ting med dette å gjøre? Dette er noe mellom meg og mine foreldre, og ikke med lillesøster og gjøre... Det er mitt valg.

Det tror/håper jeg de fleste forstår.

Skjønner at du er engstlig for å la søsteren din flytte alene. Du virker i alle fall som en ansvarsfull person, så jeg tror både søsteren din og den kommende babyen er heldig som har deg som støtte.

[Gjest Gjest]

Skulle ønske jeg hadde hatt en slik storesøster som deg da jeg var hjemmeboende som 16 år og minst i søskenflokken.

Det er noe eget med det å være yngste jente tror jeg. Jeg har selv fått et bedritent forhold til mine foreldre pga problemer med å forstå at jeg er blitt voksen. Jada, snart 30 år nå. Har et eldre søsken som overhodet ikke har opplevd den behandlig jeg har.

Overbeskytting, fordumming osv osv.

Det er utrolig slitsomt å leve med, og det er utrolig synd for de foreldrene det gjelder siden de aldri vil oppleve det å ha et bra forhold til sine yngste barn.

Selv har jeg snakket med mine foreldre i dag, og ligger nå her med sterk hodepine og stramme muskler pga påkjenningen. Og dette var en GOD dag!!!!!!

Men nok om meg. Jeg syns det du gjør er utrolig bra. Du stiller opp for søsteren din, og viser samtidig sterkt til dine foreldre at du ikke støtter dem i måten de løser dette på uten å gjøre det værre enn det trenger å være.

Hvorfor er mor alltid problemet? Kan noen vær så snill å fortelle meg at jeg ikke vil bli som min mor?

[Helen]

Tråden er ryddet.

M@msen - moderator.

[CeeCee]

Hun er 16. Mange på den alderen flytter for seg selv for å gå på skole. Hvis de blir boende hjemme lar foreldrene de gjerne gjøre det, med et "Skal du bo under mitt tak, må du følge mine regler" Og det synes jeg er en real sak. Foreldre skaper bare problemer for seg selv når de setter opp en regel om at jenta ikke kan ha kjæreste før hun er 18. Den kommer, som en annen her sa, til å brytes uansett. Det må vel være bedre at foreldre får vite om kjæresten enn at hun skal snike seg rundt og holde det skjult? Hvis de vet hvem han er har de jo en sjans med å bli kjent med ham og å vite hvem hun henger med. Å ha kjæreste er jo en helt naturlig ting. De fleste får seg kjæreste på ungdomsskolen og det er ingenting foreldre kan gjøre for å forhindre at det skjer. Å nekte en ungdom dette er å be om bråk.... Hvis de har satt opp regelen fordi de er redde for at jenta ska bli gravid, vet jo alle at det kan skje uansett hvilke regler som er satt opp... Det vet nok foreldrene her også.

Dersom foreldrene i dette tilfellet har mange regler lik denne, forstår jeg godt at hun gjør opprør. Foreldre må følge med i tia, og ting har forandret seg drastisk de siste åra for ungdom. Jeg mener ikke at de skal få lov til alt, men som foreldre må man velge seg ut sine kamper, og kjempe de som kan få størst konsekvenser for barna. Man kan ikkje kjempe på alle fronter. Ungdom er i stadig konflikt med seg selv og omgivelsene. De er i stadig utvikling, og prøver å finne seg selv. For å klare dette må de prøve og feile, og lære av de feilene de gjør. Å sette begrensninger på alle kanter vil hindre denne utviklingen, og bare skape frustrasjon...

Jeg mener personlig at det må være bedre at ungdom får muligheten til å prøve og feile, mens de ennå bor hjemme. Der har de tross alt foreldre å støtte seg til, og som er der og kan gi råd og veiledning. Dersom ungommen har flyttet ut har foreldrene mindre kontroll og har mer eller mindre ingen anelse om hva som foregår i ungommens liv. Ungdommen selv får kanskje større motforestillinger mot å be om hjelp fra foreldrene. Avstand vil også ha noe å si.

Å sette opp en haug med regler vil jo bare gjøre at ungdommen tar avstand fra foreldrene. De går heller til venner for å få råd, og det er ikke alltid at venner på samme alder gir de beste rådene. De trenger veiledning fra noen som har litt mer livserfaring.

TIL TS:

Jeg synes det er flott at hun har deg å støtte seg til, og at du gir henne råd og veiledning. Kanskje du burde tatt en prat med foreldrene dine? Du sier jo at du snakker godt med faren din. Du og din lillesøster høres ut som to vidt forskjellige personer. Du godtok alle reglene med mer eller mindre kamp. Hun er ikke slik. Det kan jo også virke som om foreldrene dine tråkker i gamle stier, og har bare bestemt disse reglene for "sånn har det alltid vært", uten tanke for at dere er forskjellige mennesker med forskjellige behov...

Lykke til uansett