Hun er ikke forelsket i meg lenger....

[Gjest Mann25]

I dag avslørte jeg at min samboer hadde rotet med en annen forrige helg (klining + tafsing, ingen sex). Hun viste ingen anger eller dårlig samvittighet ang dette, og sier det skjedde fordi hun ikke er forelsket i meg lenger.

Jeg tok det hele med overaskende stor ro, jeg hadde nok sett det komme, hun vil ikke kline lenger, bare smånusse når vi sier hei og hadet, vi har sex 1 gang hver 1-2 mnd, og da har jeg følt det er fordi hun føler hun må. Hun har ikke tålt at jeg har tatt på henne, spesielt ikke de intime delene av kroppen, har nesten følt jeg har gjort noe galt.

Vi har vært sammen i snart 4 år, samboere i 3½ år, har et barn på 1 år.

Hun mener det beste er å ta en pause på ubestemt tid, der hun kan se om hun savner meg eller ikke. Men dette er vanskelig i praksis pga. jobb og barnehage.

Noen tips til hva jeg/vi kan gjøre? Jeg elsker de begge over alt i hele verden og har egentlig bestemt meg for å aldri havne i en mine barn, dine barn, våre barn situasjon. Jeg vil ha en familie med henne, ingen andre. jeg vil at mitt barn skal vokse opp med 2 foreldre som elsker hverandre.

Hun sier hun er villig til å satse og gjøre en innsats for at hun skal få følelsene tilbake.

Noen med erfaringer? Er spesielt interessert i å høre om noen har vært i lignende situasjon og fått det til å fungere igjen.

Kom gjerne med spørsmål som kan hjelpe dere å svare bedre.

[Gjest Gjest]

Tror jeg ville vært litt hard med henne. Sagt at jeg ikke hadde lyst å være sammen med noen som viste meg så lite respekt at de kunne rote med noen uten engang å vise anger etterpå.

Så ville jeg oppsøkt kroppskontakt minst mulig og helst sovet på et annet rom hvis det er mulig.

Høres ut som hun herser med deg noe voldsomt og at du er en tøffel som hun kan tillate seg å gjøre alt mot.

[Gjest Indo]

Jeg skjønner veldig godt tankene dine. Du elsker henne og vil gjerne ha "kjernefamilien". Men som regel blir ikke livet slik vi har planlagt det. Det høres på meg ut som om hun ikke elsker deg lengre, men hun kan jo selvfølgelig bare være lei. Jeg ville gitt henne denne pausen, og samtidig vært hard mot henne. Dvs at dersom hun ville komme tilbake til deg, ville jeg gjor det helt klart for henne at hun, i mitt tilfelle han, måtte kjempet rimelig hardt for og få meg tilbake. Dersom hun tror at hun kan gjøre det hun vil fordi hun får deg alikevel tilbake ved å bare knipse med fingrene, vil hun sannsynligvis gjøre dette ved flere anledninger. Men dersom hun virklig ikke vil ha deg som sin kjæreste og partner lengre, må du nesten bare la henne gå - hvor vansklig det enn er. snakker av egen erfaring der jeg følte det samme som dama di. Det blir verre for alle parter og dvele ved fortiden.

[jannamor]

Er litt interessert i å høre mer av hennes følelser og tanker rundt det, du sier at hun rotet med en annen men er villig til å jobbe for forholdet? tror det ligger mye under her jeg ikke kan uttale meg om... hva har hun sagt?

men ja enig her faktisk, spill kostbar, og vis at du klarer deg uten henne, (lat som) mange jenter ville kommet tilbake da, vet det er veldig veldig vanskelig men.

hva med en familiterapaut e,l

hvis hun er villig til å prøve er jo det absoulutt noe å prøve, da er det og en objektiv part, som kan se ting utenfra og gi dere begge råd og veiledning, tror dette er supert.

[SnillMito]

Vær realistisk og innse at toget er gått.

[Gjest Mann25]

Vi har nå bestemt oss for å ta en pause. I første omgang vil vi fortsette hverdagen som før, og fortsette å bo under samme tak pga. praktiske ting, men ikke være kjærester. Så vil vi se på om det er mulig å få til en løsning der vi også har fysisk pause fra hverandre, hennes foreldre bor ganske nærme, så det kan muligens gå til en viss grad.

Hun sier også at hun vil stå fritt til å gjøre som hun vil, jeg vil med andre ord kunne risikere å "konkurere" mot noe nytt og spennende... Jeg er usikker på om dette vil være bra eller dårlig... Kanskje hun trenger å få gode følelser til/fra andre som gjør at hun selv føler seg bra? Selvsagt skummelt hvis hun skulle bli stormforelsket, men jeg ser faktisk ikke for meg at hun er gira på å kaste seg inn i et nytt forhold, så om hun skulle rote rundt er jeg ganske sikker på det vil være av det svært uforpliktende slaget, hun er også ganske konservativ når det gjelder sex, så jeg ser egentlig for meg at hun i verste fall vil rote med folk på byen/nachspiel. Hva tror dere om dette? Bør jeg kreve at hun holder seg 100% trofast, eller kan det være positiv at hun er litt fri? Vi har jo tross alt tatt pause fra å være kjærester, jeg skal ihvertfall ha "reglene" ang slike ting klare før neste bytur, og jeg vil kreve 110% ærlighet.

Jeg får også følelsen av at hun ikke bare har mistet forelskelsen, men at hun også har opparbeidet seg et slags hat. Eller avsky mot meg. Er også usikker på om dette er positivt eller negativ.. Vil hun få følelsene tilbake etter en pause når leihetsfølelsen og avskyet er borte? Ligger det en kraftig forelskelse bak? De sier jo det er kort vei mellom hat og kjærlighet, kanskje jeg bør se på det som positivt at hun har sterke følelser, selv om de akkurat nå er negative....

Hun har også en EKSTREMT kort lunte på meg for tiden, Hvis jeg glemmer å gjøre noe hun har bedt meg om, ikke hører hva hun sier første gangen osv blir det månelyst.

Siden vi nå ihvertfall de første dagene, kanskje lenger, skal fortsette hverdagen som før må jeg legge en strategi, å være kald, snurt og kostbar blir for opplagt og dumt, og ikke minst utrolig lite tiltrekkende. Helt klart jeg bør være litt kostbar,men prøve å vinkle det på en, du har rotet med noen andre, jeg er forbanna. Ikke "nå skal jeg være kostbar så du blir forelsket i meg igjen".

Jeg må også finne en balansegang i hvor hard jeg kan være mot henne før hun blir for lei og sier nok er nok og stikker. Men å fortsette å være en rosa elefant-tøffel er uaktuelt, jeg vil ha livet mitt tilbake, jeg er på en måte glad for at dette har kommet opp, for jeg har helt ærlig ikke hatt det noe bra selv, jeg har bare vært for redd for å miste henne og håpt på at ting skulle gå seg til.

I dag hadde hun plutselig snudd litt, fra å være positiv til at vi skulle satse på å finne tilbake til hverandre igjen, til at hun vanskelig så for seg at det var mulig. Hun er tydelig ganske forvirret selv og tenker nok mye frem og tilbake.

Det blir spennende å se hva som skjer, jeg er bare glad for at det skjer NOE, uansett utfall. Selv om jeg vil bli knust ved et evt. brudd.

Kom gjerne med tips om strategi eller andre ting grep som jeg/vi kan gjøre. Jeg vil virkelig at dette skal fungere.

beklager at det ble veldig langt..

[Meadow]

Jeg tror dere trenger en skikkelig pause fra hverandre, dere trenger å være fra hverandre litt for å tenke og forhåpentligvis savne hverandre- det får dere ikke gjort når dere bor sammen.

If you love someone, set them free. If they come back they're yours; if they don't they never were.

[Gjest =tentacle=]

Jeg ville aldri godtatt at den andre parten krevde å være fri til å rote/ha sex med andre i en tenkepause. Hva skal det være godt for? Synes det virker veldig respektløst, men skal hun ha den retten, skal du ha den også.

[Gjest Gjest]

Rundt halvparten av alle norske kvinner i forhold får dette nå-kjeder-jeg-meg- det-er-mannens-skyld-nå-skal-han-ut-greiene.

Særlig hvis du er en OK fyr som tar ansvar og mener noe med å holde på familien og gi barnet ditt gode oppvekstforhold, da blir du gjerne foraktet - akkurat som du beskriver.

Ikke glem at hun er kommet lenger i tankeprosessen, hun har allerede bestemt seg for hva som blir utfallet. Hun vil bare forakte deg mer hvis du prøver å få henne til å bli. Sannsynligvis skal hun ut å finne en mer 'spennende' fyr, etterhvert viser det seg at han slett ikke var så fryktelig spennende, så blir det muligens en til - og han viser seg å være en skikkelig dårlig fyr. Så blir det han hun ender opp meg - og angrer egentlig på alt sammen, men da er toget gått.

Kast henne ut, det er ikke ditt ansvar med det praktiske, det får hun ordne selv. Be om forståelse på jobben for hente/bringe bhg, innvolver din egen familie, finn en vei igjennom det. Drit i henne, hun har valgt.

[Gjest s.n]

Jeg forstår det slik at du virkelig vil gi forholdet en sjangse, og det mener jeg vi som brukere bør respektere, og ikke kritisere.

Dersom du vil finne tilbake til den gode følelsen bør du kanskje analysere hva som var annerledes da den gode følelsen var der - hadde dere mer tid til hverandre? Spiste dere måltid isammen? La dere dere samtidig? Gav dere hverandre mer komplimenter? Gav dere hverandre mer gaver? Snakket dere godt med hverandre? Etc. Dersom dere kan finne tilbake noe av den gode følelsen er det et riktig steg i rett retning. Så er det bare å smøre seg med tålmodighet og innta en positiv holdning, og erkjenne overfor deg selv at ditt bidrag til å redde forholdet er viktig. Tror ikke det hadde skadet om dere tok en time hos familieterapaut heller!

[Gjest Mann25]

Kan nevne at det har vært noen episoder, 3-4 veldig stygge fyllepisoder der jeg har rett og slett virkelig driti på draget, 2 av dem med familien hennes som vitner der jeg rett og slett dreit henne ut også. Det har også vært et par andre alvorlige ting som jeg ikke orker å gå inn på (aldri noe med utroskap e.l). Disse episodene har nok bidratt til at hun har mistet følelsene, selv om hun sier hun ikke kan komme på noen bestemte ting som har påvirket sånn plutselig og direkte. Jeg har de siste mnd`ene tatt konsekvensene av disse episodene og tatt meg sammen så kraftig at vi begge nok er trygge på at det ikke skjer igjen.

Det spørs bare om det var for sent... Alt ligger nok ikke her, men noe av årsaken er nok tilknyttet disse episodene.

En annen ting med det å ha frie tøyler i en pause er jo at hvis jeg evt. skulle rote med noen kan det kanskje vekke følelsene hennes alvorlig. Spørsmålet er bare hvor kraftig reaksjonen vil bli, vil det bli "jeg innser nå at jeg elsker deg og vil tilbake" eller "vi er ferdig, du har ødelagt alt ved å ha noen andre".

Kan jeg tjene noe på å være litt likegyldig? Hvis hun skal noe f.eks ut på byen, forteller meg om noe som har skjedd e.l.. at jeg bare er fullstendig likegyldig.. Vil kanskje bli for påtatt?

For et psykologisk spill dette er....

[Gjest s.n]

Synes spill blir for barnslig - a la spille likegyldig når du ikke er det... har dere prøvd ærlighet? Å si rett ut at 'jeg har lyst å være med deg, og jeg er villig til å bruke tid og krefter på å opparbeide en tillitt som jeg mener er viktig i et forhold. Jeg er lei meg for de gangene jeg har såret deg, og jeg vil gjerne at vi begge skal jobbe med å respektere hverandre' eller noe i den duren...

Å spille spill er hvertfall ikke løsningen...

[Gjest Gjest]

hun har nok en annen på lur tror jeg, drit i hu du fortjener bedre!! ta med dattera di å flytt, eller kast a ut.. er flere og bedre kvinner der ute

[Snuselille]

Uff... Håper det ordner seg dette her Fælt når det går gæli'...

Endret 29. oktober 2007 av Snuselille

[Gjest Mann25]

Vi har snakket litt nå siden i går, hun har for første gang innrømmet at hun har behandlet meg som en dritt, og sier hun ikke fortjener meg osv...

Det som irriterer meg er at fortsatt er det jeg som må jobbe, jeg må ta initiativ til å starte samtalene, jeg stiller alle spørsmålene, hun lurer ikke på noe, eller sier noe uten at jeg har spurt..

Bør jeg la denne praten ligge og heller ta den senere når hun har fått litt pause? Kan det ende opp med at hun bare blir mer irritert hvis jeg prater og analyserer for mye nå?

[Gjest Gjest_Snorkfrøken_*]

Mitt aller beste råd: La henne være i fred.

Hun trenger tid og rom til å tenke og tror ikke ditt eventuelle mas og spørsmål gjør det noe lettere. Som noen sa tidligere har hun nok valgt å gå fra deg allerede, men vi kvinner bruker tid på å gjennomføre det. Hun ønsker ikke å såre deg, men vil mest sannsynlig tusle videre. Ikke spøs henne noe mer. La henne komme til deg når hun er klar.

Bry deg om barnet og heng med kompiser du!

[Gjest s.n]

Det som irriterer meg er at fortsatt er det jeg som må jobbe, jeg må ta initiativ til å starte samtalene, jeg stiller alle spørsmålene, hun lurer ikke på noe, eller sier noe uten at jeg har spurt..

Dette er vel en vanlige situasjon for de fleste kvinner... Har irritert meg mang en gang over at det er slik!