Når den ene parten ikke vil ha sex.....

[lulle]

Tenkt tilfelle. Man lever i et parforhold som har vart i mange år. Det er felles barn i forholdet, og man er godt infløkt i hverandres liv. Egentlig har man det bra... men det er en ting som mangler. Det er ikke lenger noe fysisk samliv mellom partene. Grunnen til dette er at den ene parten ikke vil. Den andre parten føler dette som en stort savt. En har prøvd ulike måte å få dette på beina igjen.... uten resultat.

Er det på bakgrunn av en slik situasjon ok å ha en elsker/elskerinne?? eller er det sånn at når den ene parten ikke vil, så tvinges den andre til å leve i sølibat?

[Gjest lissi32]

Jeg syns man har et ansvar å tilfredstille den andre. Sex er viktig i et forhold, og så lenge man ikke har sex kan man like godt bo hver for seg.

Men om det legaliserer utroskap? Jeg mener problemet bør løses hjemme. Jeg sliter med det samme, men har ikke lyst å ha sex med noen andre enn den jeg elsker.

Men jeg gir meg ikke. :O)

[Gjest Chrizzy]

Jeg skjønner godt at man finner seg en elsker i en slik situasjon, det tror jeg at jeg kunne ha gjort.

[Sans]

Altså......

Jeg kan forstå savnet etter nærhet. Det skjønner jeg veldig godt! Men slik jeg har opplevd det, så er det ikke nærheten med en annen mann jeg savnet, jeg savnet nærheten til mannen jeg delte livet mitt med. Og da er det ikke noe poeng i å få en elsker.

MEN; man savner også bekreftelse på at man er attraktiv og attråverdig. Og får man ikke det hjemme, ser jeg at det kan være "lett" å gå utenfor hjemmet for å få det.

Samtidig har man jo gjerne et behov for det seksuelle.

Jeg synes ikke mangel på sex i et forhold legitimerer utroskap. Men jeg synes det blir lettere å forklare utroskapet! Jeg kan forstå det, men det er ikke dermed sagt at jeg aksepterer det.

[Gjest nobilian]

Tenkt tilfelle. Man lever i et parforhold som har vart i mange år. Det er felles barn i forholdet, og man er godt infløkt i hverandres liv. Egentlig har man det bra... men det er en ting som mangler. Det er ikke lenger noe fysisk samliv mellom partene. Grunnen til dette er at den ene parten ikke vil. Den andre parten føler dette som en stort savt. En har prøvd ulike måte å få dette på beina igjen.... uten resultat.

Er det på bakgrunn av en slik situasjon ok å ha en elsker/elskerinne?? eller er det sånn at når den ene parten ikke vil, så tvinges den andre til å leve i sølibat?

***

Innfløkt eller ikke innfløkt - det er ikke ok å ta seg en elsker/elskerinne uten at dette er noe partneren har sagt ja til.

[Gjest graceland]

Jeg tror ikke en elsker/elskerinne hadde vært løsningen for min del, for det er jo kjæresten man savner nærheten til.

[Gjest Chrizzy]

***

Innfløkt eller ikke innfløkt - det er ikke ok å ta seg en elsker/elskerinne uten at dette er noe partneren har sagt ja til.

Men det er ikke ok å velge bort sex heller. Jeg hadde forstått om min partner var utro om jeg nektet han sex, da tenker jeg selvfølgelig på at jeg nekter å jobbe med det, ikke vil ta på han, at han bare må klare seg selv.

[jannamor]

Tenkt tilfelle. Man lever i et parforhold som har vart i mange år. Det er felles barn i forholdet, og man er godt infløkt i hverandres liv. Egentlig har man det bra... men det er en ting som mangler. Det er ikke lenger noe fysisk samliv mellom partene. Grunnen til dette er at den ene parten ikke vil. Den andre parten føler dette som en stort savt. En har prøvd ulike måte å få dette på beina igjen.... uten resultat.

Er det på bakgrunn av en slik situasjon ok å ha en elsker/elskerinne?? eller er det sånn at når den ene parten ikke vil, så tvinges den andre til å leve i sølibat?

Hvorfor vil ikke den andre parten?

KOmmunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon

Har de snakket ordentlig sammen om hvorfor den andre parten ikke vil? Har dette sexproblemet alltid vært der? hvis ikke hva skyldtes forandringen? Hvilke ulike metoder er prøvd? er det gått til samlivsterapi feks?

Nå er jeg kanskje slem her, men hvorfor refererer du til et tenkt tilfelle? uten å klassifisere kjønn? Er det ditt eget liv du snakker om, ditt eget problem? må i såfall si, at du burde tørre å innrømme det med personifisering i allefall. Vanskelig og uttale seg og vite såpass lite.

synes ikke at utroskap er en god løsning, men hvis denne tenkte personen, har dyptliggende grunner for ikke å ha sex, kan kanskje denne personen godta utroskap, fordi personen selv ikke er interessert i å tilfredstille partner. )nå snakker vi ikke bare om samleie her heller. ) Er man i et forhold, synes jeg faktisk at man forplikter seg til å tilfredstille partner, om ikke med sex så med andre metoder, med mindre man har snakket om det eller har andre løsninger.

[Vienn]

Et kjent problem.., man prøver og prøver.. Til slutte gir man faktisk opp og da er veien kort for å finne seg en elsker. Men da er det vel også starten på slutten.

[Gjest Gjest]

På bakgrunn av den skilsmissestatistikken vi har i dette landet, vil jeg anta at langt de fleste brudd skyldes nedkjøling av forholdet og opphør av det fysiske samlivet. Ingen kos, ingen sex, ingenting.

Og da er det jo liten vits i å ha noe samliv i det hele tatt.

Mennesket er neppe skapt for livslang monogami, det er nok bare å innse.

[Gjest regine ii]

Nå er jeg kanskje slem her, men hvorfor refererer du til et tenkt tilfelle? uten å klassifisere kjønn? Er det ditt eget liv du snakker om, ditt eget problem? må i såfall si, at du burde tørre å innrømme det med personifisering i allefall. Vanskelig og uttale seg og vite såpass lite.

Om det gjelder trådstarter eller ei, er faktisk irrelevant. Det bør gå an å ha en mer prinsipiell diskusjon om dette temaet, UTEN at en selv sitter midt i det.

Selv har jeg på nært hold sett hvor ødeleggende det er, både på forholdet og på den som ikke får sex, når en av partene "legger inn årene" på det området. Her var det lite kommunikasjon, dvs. ingen forklaring på at sexen etterhvert forsvant. Den som satt igjen og ikke "fikk" sex, ble etterhvert meget usikker på seg selv og sin egen verdi. H*n opplevde partnerens manglende sexlyst som en gedigen avvisning. H*n endte opp etterhvert med utroskap, (etter flere år i et sexløst samvliv) noe som igjen bidro til at det ble brudd, fordi h*n innså at det ikke kun var det seksuelle som var et problem, men alt mulig annet i forholdet også. Om utroskapen ble oppdaget vet jeg faktisk ikke, men tror ikk det.

Så - jeg vil ikke si at det legitimerer utroskap, men jeg tror at det er ødeleggende for et forhold over tid om man ikke har sex. I allfall hvis ikke den som ikke vil ha sex, greier å kommuniser nøyaktig HVA som er problemet overfor den andre. Man har et gjensidig ansvar for å glede hverandre/ta vare på hverandre i et forhold og da er det temmelig egoistisk å bare "stenge butikken" uten nærmere forklaring el. (og jeg unntar nå de tilfellene hvor det er sykdom el. som gjør at sexen uteblir).

[Gjest Gjest]

Hvorfor vil ikke den andre parten?

KOmmunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjonHar de snakket ordentlig sammen om hvorfor den andre parten ikke vil? Har dette sexproblemet alltid vært der? hvis ikke hva skyldtes forandringen? Hvilke ulike metoder er prøvd? er det gått til samlivsterapi feks?

Nå er jeg kanskje slem her, men hvorfor refererer du til et tenkt tilfelle? uten å klassifisere kjønn? Er det ditt eget liv du snakker om, ditt eget problem? må i såfall si, at du burde tørre å innrømme det med personifisering i allefall. Vanskelig og uttale seg og vite såpass lite.

synes ikke at utroskap er en god løsning, men hvis denne tenkte personen, har dyptliggende grunner for ikke å ha sex, kan kanskje denne personen godta utroskap, fordi personen selv ikke er interessert i å tilfredstille partner. )nå snakker vi ikke bare om samleie her heller. ) Er man i et forhold, synes jeg faktisk at man forplikter seg til å tilfredstille partner, om ikke med sex så med andre metoder, med mindre man har snakket om det eller har andre løsninger.

Nå brukes jo dette med "kommunikasjon" som et mantra her inne, "kommunikasjon" skal liksom løse alle problemer folk har med sex og samliv.

La oss si at den ene parten er helt avhengig av mye kosing for å komme i stemning, mens den andre ikke er noen stor tilhenger av kos, men liker å gå rett på sak.

Avtalen mellom disse blir da at man skal kose veldig forut for sex, men begge vet jo at dette ikke kommer naturlig, men som et resultat av "tvang". Den som gir kosen, vil egentlig ikke, og den som får kosen, setter derfor ikke særlig pris på det, og får heller ikke så mye ut av det. Sexen etterpå blir vel da rimelig mislykket..

Ovennevnte setting er sikkert veldig vanlig, og hva er poenget med kommunikasjonen..?

Følelser, sex og kjærlighet er i stor grad ordløst.