venninner

[Gjest Gjest_ane_*]

Nå for en ukes tid siden, fikk jeg vite at to av våre vennepar har reist til syden på ferie i lag, og giftet seg i all hemmelighet. Måten jeg fikk vite det på var via media. Hvor er den gode følelsen man får, når man får vite at dine venner gifter seg? Jeg føler meg rett og slett snytt. Jeg får klump i magen. Jeg hadde selv den ene venninnen som forlover. Og jeg syns at det er en veldig grei måte å gifte seg på. Men hvorfor fikk ikke jeg vite no? Hvorfor har jeg ikke blitt betrodd at de skulle reise ned dit og gifte seg? Jeg føler rett og slett at de ikke har stolt på meg... Jeg vet og at ingen i familien eller noen andre har visst dette. Og det er jo en liten trøst da!!Jeg har tenkt for meg selv at nå er jeg veldig dum. og fortsetter med å tenke den tanken. De er mine venner og vil fortsatt være det. Men jeg vet med meg selv, at skulle jeg gjøre noe slikt så hadde jeg antagelig fortalt venninnen min det...

[Kayli]

Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig å reise bort å gifte seg "hemmelig" når man ikke vil ha noe oppstyr. Kjenner selv flere par som har gjort det, og føler meg ikke snytt i det hele tatt! Samboeren og jeg har til og med snakket om å gjøre det selv.

Hvordan folk vil gifte seg er deres sak. Jeg synes du overreagerer.

[Gjest Piper]

Hun valgte å ikke si det til noen, og det må du bare respektere. Man har ikke krav på å vite alt vennene foretar seg, og i dette tilfelle så ville ikke de to fortelle det til noen.

Hva du ville gjort er en helt annen side av saken, for nå handlet ikke dette om deg men om henne. Men du har lov til å være skuffet og såret, men samtidig må du respektere valget hennes.

[Vilya]

Jeg har tenkt for meg selv at nå er jeg veldig dum. og fortsetter med å tenke den tanken. De er mine venner og vil fortsatt være det. Men jeg vet med meg selv, at skulle jeg gjøre noe slikt så hadde jeg antagelig fortalt venninnen min det...

Fortsett med det!

Hele poenget med å reise bort og gifte seg i hemmelighet er at ingen skal vite noe. Når ikke en gang nærmeste familie får vite noe: Hvorfor skulle de da fortelle det til noen andre, som f.eks deg?

Og om de fortalte det til deg: Hvorfor skulle de ikke fortele det til venninne nr 3? Og 4? Og søster? Og svigermor? Eler skrevet det i avisen?

To par reiser bort, gifter seg, og er forlovere for hverandre.

Hvorfor fikk ikke du vite noe? Antakelig fordi de ville holde dette hemmelig for ALLE unntatt forloverne, og du var uaktuell som forlover fordi du allerede er gift.

Hadde det vært du og forlovervenninna di med partnere som reiste bort for å gifte dere i hemmelighet, så hadde du nok ikke sagt noe du heller. Sjøl om du påstår noe annet, så har du ikke vært i situasjonen sjøl.

[Gjest Gjest]

synes ikke du skal føle deg snytt jeg, er jo ingen andre som viste det heller.. hvor nære venner er dere? en veldig festlig vri på et bryllup det, er jo ikke alle som ønsker mye styr fra familie og venner rundt en slik begivenhet heller.. familien er sikker ganske sure de også hehe...

[Carebear1]

Tja... jeg ville nok neppe tenkt så mye over det. Men noen ser jo bryllup som en større greie enn andre.

Jeg kan likevel forstå at du kanskje føler deg litt sveket, dersom du stod bruden nær, men noen big deal er det vel ikke? De hadde jo ikke sagt det til noen andre heller.

Dessuten kan det jo hende det vanker en etterpåfest når de kommer hjem!

[Gjest Gjest]

To par reiser bort, gifter seg, og er forlovere for hverandre.

Hvorfor fikk ikke du vite noe? Antakelig fordi de ville holde dette hemmelig for ALLE unntatt forloverne, og du var uaktuell som forlover fordi du allerede er gift.

Har jeg misforstått noe? Kan man ikke være forlover når man er gift? Ellers er jeg helt enig med alle som skriver at dette er brudeparet sitt valg, ingen som har noen grunn til å bli fornærmet fordi om de velger hemmelig bryllup.

[Gjest Frøken Titt]

Hvis jeg skal gifte meg vil jeg gifte meg sånn, og ingen må ta det personlig, så!

[Vilya]

Har jeg misforstått noe? Kan man ikke være forlover når man er gift? Ellers er jeg helt enig med alle som skriver at dette er brudeparet sitt valg, ingen som har noen grunn til å bli fornærmet fordi om de velger hemmelig bryllup.

Det kan man vel, men tydeligvis har disse to parene valgt å slå to fluer i ett smekk ved å være forlovere for hverandre.

[Rainbow Brite]

Det må være vondt for deg å ha det sånn! Ikke bare føler du deg holdt i skyggen og sveket, men det følger vel med en dårlig samvittighet over at du ikke klarer å glede deg hundre prosent over at to gode vennepar har giftet seg! Det skjønner jeg at må være vanskelig!

Og vet du hva? Jeg synes du skal tillate deg å føle at det er vanskelig jeg! Man kan være lei seg, og glede seg samtidig! Så gled deg over det gode, og vær lei deg over det du synes er sårt. Det går over med tiden det, men akkurat nå gjør det vondt. Og da synes jeg du skal ta litt hånd om deg selv!

Hvorvidt det var ok eller ikke å gjøre giftemålet hemmelig, har i bunn og grunn ingenting med saken å gjøre. Det ble vanskelig for deg. Og det er helt greit! Spiller ingen rolle hva alle vi andre måtte mene om akk den saken!

Så nei, jeg synes ikke du er dum. Du kommer nok ikke så langt med å skulle ta dette opp med noen av de involverte, men at du synes det er vanskelig, det er du i din fulle rett til å føle!

Så her kommer en STOR fra meg, frem til du føler deg litt bedre!

[Gjest Gjest]

Jeg forstår godt at du føler deg litt dum og utenfor, og det er nok også samme følelsen som familie og venner sitter igjen med...

Mye forandrer seg med tiden, og det kan virke som venninnene dine ønsket å gifte seg enklest mulig og med minst mulig oppstyr og få det over siden de valgte så utradisjonelt, uten å tenke over at menneskene rundt føler seg holdt utenfor.

Jeg tror det ville vært enda vanskeligere situasjon om du skulle å det fortalt på forhånd og så få beskjed om at du ikke skulle få være med. Det kan være flere grunner til at de valgte å "stikke av" og gifte seg på den måten, og det synes som at er normalt bryllup hjemme blir for komplisert av forskjellige grunner. Selv om de har valgt å gjøre dette på en veldig anderledes måtem håper jeg at du ikke tar dette personlig, men heller er glad på deres vegne så de kommer hjem til lykkeønskninger og ikke bebreidelser og skuffelser.

[Déjà Vue]

Det er jo ikke bare deg de har valgt å holde dette skjult for, det gjelder jo alle.

Denne måten å gifte seg på - reise bort, ikke fortelle familie og venner om det, er blitt mer og mer vanlig har jeg observert.

Grunnene til det er mange, og personlige.

Så det er ingen grunn til å føle seg ført bak lyset på noen måte, dette var den måten de ønsket å gjøre det på og det må du respektere.

Ikke ødelegg gleden deres ved å konfronter dem, eller ved å være tydelig skuffet og sur.

Prøv nå heller å glede deg over at de har giftet seg, det er jo tross alt det viktigste - de har det bra og er lykkelige

[Gjest Gjest]

At folk gifter seg i hemmelighet er vel deres sak ja. Som du sier så var det ingen andre som heller fikk vite. Og jeg tror andre venner og ikke minst familie sitter igjen med samme følelse som du.

Så fremt man ikke er med i en hemmelig spionprogram eller at det er en gedigen familiekonflikt eller familiemedlemmer som blander seg selv om man sier ifra, så forstår jeg ikke hemmelige bryllup.

I vår familie har vi stort sett aldri hatt store bryllup, men selv de svært spontane eller de meget små bryllupene har blitt varslet til familie og venner. Søsteren min ringte oss og sa at de bestemte seg for å gifte seg i dag (Las Vegas bryllup mens de var på ferie i USA) og vi fikk rope gratulere over telefon fem minutt før vielsen. Søskenbarnet mitt varslet familie og venner om at de ikke ville ha greie og styr og at de skulle gifte seg med to forlovere til stede. Ingen av oss møtte selvfølgelig opp, og gave og gratulasjoner ved neste naturlige møte og gode ønsker fikk de. Vanskligere er det ikke.

Å utelate info til venner og familie om en sådan viktig og gledelig begivenhet er svært lite omtenksomt og synes det vitner om dårlige sosiale evner. Noen nyheter er såpass store og viktige at du bør meddele dem på en ordentelig måte. Ser for meg at mamma fikk vite i avisen at hun hadde fått et barnebarn.

For det første så forstår jeg at venner og familie blir lei seg fordi noen de er glad i ikke ville inkludere de i en slik god nyhet, men det jeg egentlig reagerte på var måten denne nyheten ble formidlet:

Nå for en ukes tid siden, fikk jeg vite at to av våre vennepar har reist til syden på ferie i lag, og giftet seg i all hemmelighet. Måten jeg fikk vite det på var via media.

[Gjest Gjest_ane_*]

Hei igjen, og takk for mange forskjellige svar. Jeg må nå si at jeg er enig i mye her. Men det er bare den følelsen som jeg har inni meg som er litt sur akkurat nå. Jeg hadde nemlig blitt forespeilet å være forlover for denne ene venninnen når hun skulle gifte seg. Dette har hun sagt i mange år. Da kunne hun jo heller si det til meg da, at de hadde tenkt å reise utenlands og gjøre det enkelt. Og derfor ta det sammen med det andre paret og være forlovere for hverandre. Men hun har valgt sin måte, og slik er det bare. Kunne faktisk giftet meg slik selv j. Men jeg ville ha sagt det til mine nærmeste før det kom i avisen...Og mulig til mine nærmeste venninne...

men når de kommer hjem, så skal jeg være der med gaver og klemmer, og masse gratulasjoner skal de få. Så får jeg bare se hva de sier selv om saken. Hvis de sier noe. hvis ikke skal jeg svelge de sure eplene og la det ligge jeg. Men jeg føler meg ikke helt som den nærmeste venninnen etter dette. Det må je innrømme...

[Gjest Gjest]

Du virker veldig reflektert og forståelsesfull, og det høres ut som om du er kommet over den største skuffelsen nå. Nå som du har bearbeidet det, går det sikkert lettere å snakke med venninnen din.

Det er nok mest ryddig av venninnen din og ta en prat med deg om dette, iom at dere hadde planer om å være hverandres forlovere er det ikke noe hyggelig å finne ut via avisen at hun har valgt noen andre. Det kan også være at hun ikke klarte å si i fra om det, fordi det var pinlig for henne å gå tilbake på noe hun hadde sagt, eller at den tredje venninnen har dratt i gang dette og bedt de om å være forlovere og de valgte å gifte seg samtidig.... håper dere får snakket sammen om det så det ikke blir noe irritasjonsmoment mellom dere fremover.