Gruer meg tilå dra på stor fest, vanlig? eller har jeg fått sosial angst?

[Gjest utloggetnå]

Skal på 40-års fest i om i kveld, og jeg gruer meg. Det kommer mange som jeg ikke kjenner, dette er en dobbelt bursdag til et par. Han er gammel kompis av mannen min. Hun er blitt en bekjemt. Denne gjengen har en tendens til å minre veldig om "gamle" dager. Og jeg er redd det blir litt sån at vi som ikke var med i ungdommen faller litt ut. Er redd for å bli oppfattet som kjedelig. Er dette vanlig? eller er det sosial angst? har nesten lett etter unnskyldninger for å slippe.....

Vet at når jeg kommer dit blir det gøy, men kommer til å legge merke til hvem som prater med hvem osv..... SYKT!

[Crash]

Det høres helt vanlig ut sånn som du beskriver det. Sosial angst arter seg annerledes.

Lykke til!

[Gjest Gjest TS]

Takker! Har tenkt å ikke drikke så mye, da slipper jeg fylleangsten i morge.... Og den er grei å slippe når jeg gruer meg før festen!

[Gjest Gjest]

For meg er det nokså vanlig at jeg gruer meg litt før endel fester, særlig om det kommer mange jeg ikke kjenner. Det har så godt som aldri resultert i at jeg ikke har dratt, og om jeg har gruet meg i forkant er heller ikke avgjørende for om jeg trives på festen eller ikke; noen ganger kan det blir gøy og hyggelig, andre ganger kjedelig og noen få ganger slik at jeg mistrives og drar hjem (eller bør dra hjem..). Jeg KAN få snev av angst (?) i enkelte situasjoner (slik at jeg bare må gå fordi jeg nærmest får panikk), og er generelt sjenert og lite utadvendt om det er mange folk til stede, men jeg føler ikke det er riktig å kalle det sosialangt, som jeg ser på som et mer gjennomgripende problem for de som har det.

Jeg synes også det virker fullstendig normalt å grue seg til sosiale sammenhenger hvor man har grunn til å tro at man vil kjede seg eller ikke bli inkludert.

[Gjest utloggetnå]

Takk for svar! Det er så godt å bli litt virkelighetsorientert! Ja, det er vanlig å grue seg når enn er redd for ikke å bli inkludert! Takk! Og ja, jeg skal dra!

[Gjest TS her]

Det var veldig gøy på festen i går, ble ikke som jeg trodde i det hele tatt. Danset masse med min kjære, og snakket med både kjente og ukjente. Det er nok dyptliggende årsaker til at jeg tenker som jeg gjør, og jeg er i en prosses hvor jeg jobber med meg selv. Har vel det enn kan kalle en sterk indre kritiker, som er rask frempå og forteller meg at det er noe galt med meg.

Jeg tror at mange synes jeg er dum og kjedelig, har et dårlig selvbilde, er veldig streng mot meg selv og terper på som er begått i lang tid. Går i terapi for dette, ønsker og bli trygg og sterk!