Selvmord

[Gjest Gjest]

Jeg har tenkt det og planlagt det, men aldri gjort noe forsøk på å utføre det. Planen var å bruke en smertefri og helt sikker metode. Jeg hadde både kunnskap, kompetanse og tilgjengelighet på det jeg planla å bruke. Grunnen til at jeg ikke gjorde det var fordi det ville vært så vondt for de jeg er glad i, og fordi jeg lovet lege/psykolog å ringe før jeg gjorde det. Nå er faren over. Nå vil jeg leve.

[Gjest Chrizzy]

Jeg har tenkt det og planlagt det, men aldri gjort noe forsøk på å utføre det. Planen var å bruke en smertefri og helt sikker metode. Jeg hadde både kunnskap, kompetanse og tilgjengelighet på det jeg planla å bruke. Grunnen til at jeg ikke gjorde det var fordi det ville vært så vondt for de jeg er glad i, og fordi jeg lovet lege/psykolog å ringe før jeg gjorde det. Nå er faren over. Nå vil jeg leve.

Så flott!!!

[fuerza]

Som så mange andre har jeg også tenkt tanken og tenkt eventuelle måter. Men det er bare tanker. Jeg har bare en sjanse her, og nekter å selv avslutte kapitelet. What does not kill you makes you stronger er mitt motto. I tillegg er jeg veldig nysgjerrig av meg, hvordan vil fremtiden bli? Vil ting endre seg?

Stahet, håp og nysgjerrighet..det gir livsvilje.

[jannamor]

Jeg skjønner de som har lyst å ta livet av seg i fortvilelse. Noen kaller dem egoister. De har det så vondt og ser bare at verden har det bedre uten dem. Om man ikke har vært lengst nedi kjelleren selv bør man ikke skrike ut om hvor ego man er. Man er i bunnløs sorg, og kanskje ikke takler livet. Det er tøft.

Jeg skjønner og godt hva du mener,

men jeg vil å si at å ha en uskyldig diskusjon om dette temaet er umulig. synes ikke det er nødvendig. man kan fort bli såra, eller an kan tråkke over noen grenser her.

og ikke minst, gjøre det verre for de som sliter med det.

det er ikke et uskyldig tema, det er et vondt og tøft og forferdelig tema

[estrella]

Jeg skjønner og godt hva du mener,

men jeg vil å si at å ha en uskyldig diskusjon om dette temaet er umulig. synes ikke det er nødvendig. man kan fort bli såra, eller an kan tråkke over noen grenser her.

og ikke minst, gjøre det verre for de som sliter med det.

det er ikke et uskyldig tema, det er et vondt og tøft og forferdelig tema

De som vet de sliter med selvmord er ikke tvunget til å gå inn på et emne dert det står selvmord som overskrift vel og merke..

Men det er jo et "sårt" emne og snakke om, hadde det ikke vært for at jeg har fått hjelp så hadde jeg ikke klart å gått inn her, men hadde jeg hatt så store problemer med dette som jeg hadde før så hadde jeg ikke tatt turen innom tråden som heter selvmord uansett..

[jannamor]

De som vet de sliter med selvmord er ikke tvunget til å gå inn på et emne dert det står selvmord som overskrift vel og merke..

Men det er jo et "sårt" emne og snakke om, hadde det ikke vært for at jeg har fått hjelp så hadde jeg ikke klart å gått inn her, men hadde jeg hatt så store problemer med dette som jeg hadde før så hadde jeg ikke tatt turen innom tråden som heter selvmord uansett..

det er poenget, er man så langt nede blir man dratt hit.

[SnillMito]

Jeg vurderer selvmord hver gang jeg er på KG.

[Gjest Ulva35]

Jeg vurderer selvmord hver gang jeg er på KG.

Da synes jeg du skal vurdere å ikke være på kg

[*Svima*]

Jeg har både tenkt på det og prøvd, men de siste årene så har jeg snudd litt på tankegangen. Hvorfor sånt hastverk? Døden innhenter oss jo uansett, og jeg har lyst å se hva livet har å tilby så lenge jeg har det. Selv om det ikke er så lett å leve alltid, så dukker det opp noen gode stunder og positive overraskelser her og der.

[Gjest Peachbud]

Jeg vurderer selvmord hver gang jeg er på KG.

Da vurderer du selvmord ofte.

[SnillMito]

Da vurderer du selvmord ofte.

Er jo bare innom et par ganger i uka

[jannamor]

Er jo bare innom et par ganger i uka

mente du det seriøst, eller som en spøk?

[Sympatia]

Jeg tenkte og vurderte det endel da jeg var fjortis.... Typisk alder for slikt,eller hva?

[Fibi]

Jeg tenker ofte på det. Jeg har barn, og tidligere har det hindret meg. Det har snudd til at jeg tenker det hadde vært det beste for dem. Imidlertid har tanken på å knuse mamme holdt meg igjen til nå.

Jeg kjenner meg nesten fullstendig verdiløs, men hun elsker meg uansett, og jeg vil ikke påføre henne den sorgen.

[foolish]

Når man har selvmordstanker, tenker man ikke litt på familie og venner (om man har det)...?

selv hadde det fått meg til å gå bort fra tanken, tenk deg savnet de vil sitte igjen med..alle spørsmålene..

spør du meg er selvmord en utrolig lettvint og egoistisk måte å komme unna problemer med!

og nei, jeg har aldri hatt det så fælt at den tanken har streifet meg..(heldigvis)

[Gjest Frk Åberg]

Når man har selvmordstanker, tenker man ikke litt på familie og venner (om man har det)...?

selv hadde det fått meg til å gå bort fra tanken, tenk deg savnet de vil sitte igjen med..alle spørsmålene..

spør du meg er selvmord en utrolig lettvint og egoistisk måte å komme unna problemer med!

og nei, jeg har aldri hatt det så fælt at den tanken har streifet meg..(heldigvis)

Det høres ut som du forutsetter at det er et rasjonelt menneske som sitter og vurderer dette. Når man er så langt nede, så mener jeg at man er i en situasjon og en tilstand hvor man ikke kan snakke om egoisme som du kan gjøre i en del andre sammenhenger. De fleste som har alvorlige selvmordstanker er deprimerte, og det kan gjøre noe med måten man tenker på. Det er som en skriver over, at man kan snu det og tenke at man gjør familien en tjeneste ved å ikke være til bry for dem lenger. Hvis du tror det er lett å ha selvmordstanker, så bør du tenke om igjen.

(Og bare så det er sagt, så har jeg aldri selv hatt det så vanskelig at jeg har vurdert selvmord.)

[*Svima*]

Når man har selvmordstanker, tenker man ikke litt på familie og venner (om man har det)...?

selv hadde det fått meg til å gå bort fra tanken, tenk deg savnet de vil sitte igjen med..alle spørsmålene..

spør du meg er selvmord en utrolig lettvint og egoistisk måte å komme unna problemer med!

og nei, jeg har aldri hatt det så fælt at den tanken har streifet meg..(heldigvis)

Kan ikke svare for andre, men når jeg har vært alvorlig deprimert, så har jeg selvfølgelig tenkt på familie og venner. Men jeg har vært overbevist om at jeg er til så mye bry og bekymring at selvmord ville vært den beste løsningen for dem også. Selvfølgelig ville det blitt tungt for dem en liten stund, men så kunne de slappe av og ha det bra resten av livet sitt uten å ha meg rundt til å forsure livet sitt og være til evig bekymring.

Tankene blir litt forvridd når man er så langt nede, så jeg reagerer på at folk som tenker på selvmord blir kalt egoister. Ei venninne som tok selvmord for noen år siden, sa at hun ønsket å dø for å spare familien for skammen ved å ha en så udugelig datter. Selvfølgelig var tankegangen helt feil, men hun tenkte i aller høyeste grad på familien.

Edit: Mener ikke å rettferdiggjøre selvmord på noen måte, men det ser visst ikke ut til at det er så mange som skjønner at om man er så psykisk syk at man ser på selvmord som eneste alternativ, så er man gjerne også så syk at man ikke tenker rasjonelt.

Endret 1. november 2007 av Monii

[Gjest Wolven]

Når man er så langt nede, så mener jeg at man er i en situasjon og en tilstand hvor man ikke kan snakke om egoisme som du kan gjøre i en del andre sammenhenger. De fleste som har alvorlige selvmordstanker er deprimerte, og det kan gjøre noe med måten man tenker på.

Dette stemmer 100% på meg slik jeg hadde det for et år siden. "Heldigvis" har jeg opplevd noe lignende før, for flere år siden, og kjente igjen signalene før de tok helt kontroll. Dermed rakk jeg å involvere venner og familie i det som holdt på å skje. Jeg våget rett og slett ikke være helt alene med de tankene som kom krypende, fordi jeg var redd for at jeg under en ekstra kraftig nedtur kunne miste kontrollen helt.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg blir også til stadighet overrasket over alle de som mener at selvmord er en egoistisk og selvsentrert handling. Alle de jeg har snakket med om selvmord som har forsøkt selv, eller kjenner noen som har prøvd, sier mer eller mindre det samme. Man ser ikke lenger på seg selv som et verdifullt medlem av familien og samfunnet, istedet ser man på seg selv som en belastning som bør fjernes.

Nå skal det sies at en av grunnene til at jeg i utgangspunktet unngår diskusjoner om selvmord, er nettopp denne påstanden om at handlingen er egoistisk. Selvsagt i tillegg til at jeg i de fleste situasjoner har liten lyst til å begynne å forklare hvordan jeg vet dette så godt.

[wishingitwas]

Alt kan jo virke smertefullt noen ganger, men jeg er så utrolig glad i å leve, at jeg ikke hadde det klart det. Har det jo fantastisk nokså ofte, og hvis jeg ikke har det, så vet jeg at det venter rundt neste sving. Men så godtar jeg aldri en depresjon - sorg, greit, tristhet, greit, sentimentalitet, greit, sinne, greit, depresjon- nej.