Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hvor mange av dere har noen gang tenkt tenken på å ta deres eget liv?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror de fleste har tenkt tanken, også jeg, men det betyr ikke at jeg kommer til å gjøre det. :)

Gjest Elfrida
Skrevet
Jeg tror de fleste har tenkt tanken, også jeg, men det betyr ikke at jeg kommer til å gjøre det. :)
Ja, hvem har vel ikke i mørke stunder tenkt at det hadde fint å få alle problemer til å forsvinne ved å bare gjøre ende på seg selv? Jeg tror det er en naturlig tanke når man har det som tyngst, men å tenke det og gjøre det er to veldig forskjellige ting heldigvis.
Skrevet

Håper ikke de stenger tråden, dette er da bare en uskyldig diskusjon..

Flere?

Gjest lissi32
Skrevet

Jeg slet med selvmordstanker etter at jeg ble voldtatt som 18 åring. Men tydeligvis var psyken sterkere enn ønsket om å dø.

Noen ganger spør man seg om vitsen med livet. Det tror jeg alle filosoferer over, selv om man ikke har lyst å dø.

Jeg er faktisk livredd å dø. Jeg fikk dødsangst da jeg holdt på å dø i en brann for 5 år siden, hoppet fra 3 etasje i en blokk.

Men det er en helt annen tråd. Jeg skulle faktisk ønske at det var noe etter... noe å tro på, berolige seg med at det ikke er over.

Jeg skjønner de som har lyst å ta livet av seg i fortvilelse. Noen kaller dem egoister. De har det så vondt og ser bare at verden har det bedre uten dem. Om man ikke har vært lengst nedi kjelleren selv bør man ikke skrike ut om hvor ego man er. Man er i bunnløs sorg, og kanskje ikke takler livet. Det er tøft.

Life is a bitch and then you die.

Eller: life is a beach and then you dive :hoppe:

Skrevet

Tråder som inneholder selvmordstanker og -vurderinger, er ikke lov ihht KGs regler. Denne tråden legger likevel opp til en generell diskusjon, og dersom den holder seg der får den en sjanse til å bli stående. Men den er helt i grenseland, og dersom det kommer mange innlegg av den personlige arten, blir vi dessverre nødt til å stenge/slette tråden. Diskuter gjerne videre på et generelt grunnlag.

- Nigo (mod)

Skrevet (endret)

Bra avgjørelse, Nigo-san! :)

Jeg er ikke ukjent med selvmordstanker jeg heller, men det gikk heldigvis over. Det er ufattelig tungt å ha det på den måten. Man får bare ett fokus: hva er hensikten med å leve? Gode venner er gode å ha i slike situasjoner, selv om det kan være vanskelig å fortelle noen hva man går og tenker på. I mitt tilfelle var det gode venner og deres forståelse av situasjonen som reddet meg. Sliter du med selvmordstanker, be om hjelp fra noen du stoler på er mitt råd.

Jeg har imidlertid lite til overs for dem som førte meg inn i slike tunge tanker..

Jeg ser ikke på dem med slike vanskeligheter som egoister. De er rett og slett så fortviliet over sin egen situasjon at de ikke klarer å se noen løsning. Derfor er det viktig å involvere andre i tide, personer som kan hjelpe en til å se de løsningene man ikke klarer så se selv.

Endret av Wolven
Skrevet

Enig, bra avgjørelse, Nigo-san :)

Selv om jeg til tider har vært deprimert og hatt det tungt, har jeg aldri tenkt tanken på å ta livet mitt. Jeg har mistet et nært familiemedlem i selvmord, og da sier statistikken at jeg har større tilbøyelighet til å gå samme veien.

For meg er det omvendt. Da jeg følte hjelpesløsheten og avmakten rundt min kjære, skjønte jeg at dette aldri kom til å bli noe alternativ for meg. Jeg skulle så inderlig ønske at h*n hadde skjønt at det alltid finnes en løsning, og troen på det har nok gjort at jeg aldri, aldri kommer til å komme så langt ned selv.

Etter at jeg fikk barn har jeg blitt redd for å dø - hvem kan elske barnet mitt like høyt som meg? Jeg forgår av kjærlighet til ham, og hadde jeg ikke hatt den overbevisningen jeg hadde fra før av, ville jeg ha fått den da Lilleeple kom til verden. Han er lyset mitt i vintermørket, og han var grunnen til at jeg alene trakk meg selv ut av en (for meg) grusom barseldepresjon som ingen så. Aldri, aldri ville jeg valgt å forlate ham, og jeg skulle ønske jeg kunne overføre den følelsen til alle de som føler at de ikke orker å leve mer.

Skrevet (endret)

jeg har tenkt på det. men jeg gjør det aldri. alle har vel tenkt på det.

på hvordan det er å være død i det hele tatt.

ikke om jeg hadde tatt livet mitt. det er for kostbart. det skal leves til det fulle. jeg syns det er egoistisk å ta sitt eget liv.

var jeg generel nok nå?

Endret av Fotgjengeren
Gjest Gjest_Julie_*
Skrevet
Hvor mange av dere har noen gang tenkt tenken på å ta deres eget liv?

Jeg synes det var et upassende spørsmål å stille åpent til mange for deg helt ukjente. Men hver sin smak.

Gjest Gjest_jepp_*
Skrevet

Jeg har tenkt og tenker ofte på det. Jeg har aldri forsøkt skikkelig, men har testet ut mine egne grenser på ulike vis. Jeg tror ikke jeg kommer til å ta livet mitt - fordi jeg har barn som jeg ikke vil så vondt. Det farlige er at jeg i rus ikke tenker klart og kan komme til å gjøre noe dumt.... Rus - i alle former er UTROLIG FARLIG!!!!!!

Skrevet

Jeg har også vært inne på tanken flere ganger. Men, jeg er alt for nysgjerrig på hva som venter rundt neste hjørne til å kunne gjøre det, for det kunne jo dukke opp noe bra. Og av og til gjør det det. Også slår jeg meg til ro med at dø skal jeg jo uansett. Men senere.

Skrevet
Hvor mange av dere har noen gang tenkt tenken på å ta deres eget liv?

Jeg har..Har også planlagt hvordan, men så tenkte jeg på mamma, pappa, alle brødrene og søstrene mine, og gjorde det ikke, siden det er jo ikke dems feil at jeg har det vondt, og jeg vil ikke påføre dem vondt bare fordi jeg har det vondt, og jeg elsker jo de, og ingen som elsker noen andre mennesker vil gjors på ødelegge for dem..

Psykologen sa at det er ikke så uvanlig som en tror, men at det viser at du har det utrolig vondt når du har slike tanker.. :)

Skrevet
det viser at du har det utrolig vondt når du har slike tanker..

Jepp.

Skrevet

Ja, det er min første tanke når jeg våkner opp om morgenen. Ikke hver eneste dag, men nesten. Men jeg har to barn som jeg aldri kunne utsatt for det så det stopper med tanken på det.

Skrevet

Jeg har opplevd mye vondt gjennom livet, men selvmord har aldri vært noe alternativ for meg.

Livet er for meg alt for verdifullt, og jeg har hatt et motto jeg har levd etter: Ingen vet hva som venter bak neste sving.

Og jeg er så nysgjerrig at jeg ønsker å vite det.

For meg ventet noe vidunderlig bak neste sving, og det hadde aldri skjedd om jeg hadde forsvunnet.

Er veldig urolig for et par familiemedlemmer, når det gjelder selvmord, men prøver så godt jeg kan å være der for dem. Noe annet kan jeg ikke gjøre

Gjest Gjestedama
Skrevet

Nei, helt ærlig, det har jeg aldri vurdert. Og jeg er glad for at jeg aldri har hatt det så jævlig at det har vært aktuelt.

Gjest Chrizzy
Skrevet

Nei, aldri seriøst. Jeg har venner som har tatt livet av seg og jeg vil ikke kalle de for geoistisk, jeg vil kanskje heller kalle de som kan kalle en person som er så langt nede for egoistisk. Fordi de som ikke klarer å forstå lengre en sin egen nese. Helt motsatt kanskje.

Gjest skrev her igår
Skrevet

nå blir jeg veldig forundret over hvorfor mine innlegg ble slettet igår, mens mange tilsvarende innlegg er her idag... er det andre regler for medlemmer enn for gjester?

jeg tror det er sunt å lese at dette er tanker de flester av oss kan ha. og fra tanken til handlingen er det et laaangt steg, og jeg presiserte tydelig at det kun var tanken jeg hadde.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...