OK å være porselensdukke?

[Gjest Gjest_Vicky_*]

Hei jenter!

Jeg er liten og svak.

1.54 meter høy, slank og veier 54 kilo. Jeg er 22 år og gift.

Jeg gikk hjemover alene forrige uke etter et møte i foreningen. En mann forsøkte å voldta meg, og jeg var nok et enkelt offer for en så stor og sterk mann. Han strevde med korsettet mitt, og så ikke araberen som kom bak ham. Araberen slengte overgriperen i bakken og tok oss begge til politiet. Overgriperen må sikkert forberede seg på vann og brød.

Nå er min mann livredd for at noe skal skje meg. Jeg har ikke tenkt å holde meg hjemme, eller bruke livvakt. Men han insisterer på at jeg er forsvarsløs. Han sa:

-Du er min lille porselensdukke. Så sårbar at selv et barn kunne drepe deg med en teskje. Så yndig og søt som en jente skal være.

Jeg vet ikke om jeg er smigret eller fornærmet. Han taler som Ari Behn var manusforfatter, og det er vel en liten rødstrømpe i meg som skriker når jeg blir kalt "porselensdukke". Vi elsker hverandre, og hendelsen har gjort at vi verdsetter hverandre mer enn noen gang. Men synes dere det er greit å være porselensdukker?

[Gjest Deborah]

Dette var en meget søt parodi. Men for å besvare ditt spørsmål: min kjæreste syns også jeg er søt, attraktiv og er opptatt av å beskytte meg. Jeg kler meg gjerne pent for å være attraktiv for ham, men det betyr ikke at jeg ikke kan bevege meg utendørs alene.

[Gjest Gjest_Vicky_*]

Ventet ikke så mange svar så raskt... Ikke er de noe å samle på heller.

Leser du innlegget en gang til, ser et at araberen reddet meg. Er det en klisjé? Benekter du at det finnes ekstremt spedbygde kvinner?

Min mann er 23 år og norsk. Korsettet er medisinsk pga en kronisk tilstand. Han hadde ikke trengt å ta det av. Det dekker ikke brystene som noen over sa.

[Gjest Gjest_Vicky_*]

påstår ikke at jeg er spesiellt pen. Er heller ikke anorektisk. Men ganske liten er jeg.

At jeg er en dukke er ikke min påstand. Jeg vil vite hva dere mener om min manns holdning. Rørende eller nedlatende?

[almm]

nedlatende.. ingen tvil om det, og hehe jeg er ingen rødstrømpe.. har heller ikke hevdet at du påstår å være spesilt pen, er ekstremt spe jeg trekker i tvil, lita er du som sagt.. begyn på kampsport da vel, ville begynt å bekymre meg meget hvis min mann hadde sagt "du er så sårbar at selv et barn kunne drept deg med en tskje, så søt og yndig som en kvinne børr være" HALLO!! her er det på tide å våkne, han høres ut som en sosiopat, dette er et ønske om å holde deg nede! prøv med flere uavhengige beslutninger, og hvis at du er en sterk kvinne selv om du er fysisk liten går det greit er vel alt vel, har han problemer med dette, bør du seriøst vurdere hvor han er psykisk, et forhold i undertrykking under jeg ingen!! husk at fare tegna begyner i det små! hvor leng har dere vært gift da? er dere kristene? beklager hvis det her er seriøst, som du skjønner har jeg noe problem med å to det er det, men velger å svare deg seriøst nå i tilfelle..

[Gjest Gjest]

Ta nå jenta på alvor da!! Skjerp dere!!!

Vicky, jeg klarer å se problemet ditt. Jeg har ikke dette problemet selv, da jeg er relativt høy og kraftig. Men jeg skjønner samboeren din. Han er livredd for at du skal være ett typisk offer. Og for å si det rett ut, er du også gjerne det når du er liten og tynn. Men kan ha en enorm kraft, spesielt når de kommer i en situasjon hvor dominanse er det som gjelder, som i en voldtekt. Men det du kan gjøre er å ta forhåndsregler, som å gå og snakke i telefonen oftere når du er ute, og evt. ringe noen når du føler deg alene eller truet. Du KAN jo også kjøpe deg pepperspray. Takk gud for at han mannen oppdaget det, og hjalp deg. Jeg forstår kjæresten din sin bekymring, men han kan ikke holde deg i "bur" eller nekte deg å gå ut etter mørkets frembrudd allikevel. Dere må bare komme frem til forebyggende metoder som minsker risikoen.

Synes veldig mange av innleggene her inne, spersielt fra deg almm, er usaklige og på kanten til frekke. Hadde INGEN sammenheng med innleggene hennes. Og at dere ikke greide å få med dere poenget hennes i åpningsinnlegget sier litt om dere.

Sorry altså, men jeg senser en fjortiss temperatur her.

[Gjest Gjest]

og forresten... din manns holdning hørtes for meg ut som både rørende (at han bryr seg mye om deg, og at han liker deg sånn som du er) og nedlatende (at han OVERHODET ikke tror at du kan passe på deg selv.) Vis han at du kan passe på deg selv ved å ta forhåndsregler!

fra gjest overfor her.

[Gjest Gjest]

Det var på tide med ett seriøst svar ja, almm..... :kaffe:

[Gjest Gjest_Vicky_*]

nedlatende.. ingen tvil om det, og hehe jeg er ingen rødstrømpe.. har heller ikke hevdet at du påstår å være spesilt pen, er ekstremt spe jeg trekker i tvil, lita er du som sagt.. begyn på kampsport da vel, ville begynt å bekymre meg meget hvis min mann hadde sagt "du er så sårbar at selv et barn kunne drept deg med en tskje, så søt og yndig som en kvinne børr være" HALLO!! her er det på tide å våkne, han høres ut som en sosiopat, dette er et ønske om å holde deg nede! prøv med flere uavhengige beslutninger, og hvis at du er en sterk kvinne selv om du er fysisk liten går det greit er vel alt vel, har han problemer med dette, bør du seriøst vurdere hvor han er psykisk, et forhold i undertrykking under jeg ingen!! husk at fare tegna begyner i det små! hvor leng har dere vært gift da? er dere kristene? beklager hvis det her er seriøst, som du skjønner har jeg noe problem med å to det er det, men velger å svare deg seriøst nå i tilfelle..

Skjønner at du misforstod. Benbygninga er spe. Har lite muskler pga kronisk sykdom. Resten av kiloene er spekk, men mannen min liker meg som jeg er. Vet ikke hvorfor et blander inn tro, men vi møttes faktisk i et humanistisk samfunn. Jeg har i ettertid konvertert til kristendom, men det har han ikke noe imot.

Dette er ikke noe forsøk på undertrykking, det er helt sikkert ment som et kompliment. Men jeg vet ikke om jeg liker slike komplimenter.

[almm]

beklager asså!! forklar det til han da.. virker litt misforstått i beste tilfelle...

[Gjest Silmarill]

Hei jenter!

Jeg er liten og svak.

1.54 meter høy, slank og veier 54 kilo. Jeg er 22 år og gift.

Jeg gikk hjemover alene forrige uke etter et møte i foreningen. En mann forsøkte å voldta meg, og jeg var nok et enkelt offer for en så stor og sterk mann. Han strevde med korsettet mitt, og så ikke araberen som kom bak ham. Araberen slengte overgriperen i bakken og tok oss begge til politiet. Overgriperen må sikkert forberede seg på vann og brød.

Nå er min mann livredd for at noe skal skje meg. Jeg har ikke tenkt å holde meg hjemme, eller bruke livvakt. Men han insisterer på at jeg er forsvarsløs. Han sa:

-Du er min lille porselensdukke. Så sårbar at selv et barn kunne drepe deg med en teskje. Så yndig og søt som en jente skal være.

Jeg vet ikke om jeg er smigret eller fornærmet. Han taler som Ari Behn var manusforfatter, og det er vel en liten rødstrømpe i meg som skriker når jeg blir kalt "porselensdukke". Vi elsker hverandre, og hendelsen har gjort at vi verdsetter hverandre mer enn noen gang. Men synes dere det er greit å være porselensdukker?

Begynte han plutselig å tale som Ari Ben eller har han alltid gjort det?

Isåfall så kjenner dere hverandre dårlig om han ikke vet at du ikke liker pjattprat- "like" Ari Behn, det kan nok være trist som faen å høre på

Porseleensdukke? Det var da også et teit uttrykk! :klø:

Undervurderer han deg?

Er du en porseleensdukke, eller ville du klart å hamle opp med denne mannen selv om det ikke hadde vært for denne Araberen?

Du får spørre mannen din da vet du hvor lenge du må holde deg inne før du får gå ut alene! Er det i morgen, neste måned, neste år osv...

---

Om historien din er sann så er det trist det som skjedde (men du var heldig) om du kødder er du bare dum - tenk på dem som har opplevd dette uten å ha blitt reddet av en "superhelt" "

NEI, du er ingen porseleensdukke....en porseleensdukke er en skjør, stiv, kald og død gjenstand med pene klær på!

Om mannen din kaller deg for porseleensdukke i beste Ari Behn stil, så får du avgjøre selv om komplimentet er bra eller ikke...

[Leo]

Ut over det forstår jeg ikke helt problemet. Du er en liten kvinne. Det er jeg også, men selv da jeg veide 55 kg. var det ingen som noen gang antydet at jeg var en "porselensdukke" og i årevis ruslet jeg rundt i Oslos, etter sigende, farligste gater uten noen gang å bli antastet. I ettertid har det vist seg at jeg har gjort det samme i et par av verdens "farligste" byer, men jeg har aldri hatt noen problemer med det.

Mannen min er for øvrig mer bekymret for hva som skjer med de som antaster meg enn for meg...

Fra spøk til alvor, så forstår jeg jo at han blir redd og kanskje uttrykker seg litt klønete, men hva med å utstyre deg med pepperspray og lære deg de mest grunnleggende triksene for å slippe unna en evt. overfallsmann? Hvis du går rundt og gir inntrykk av at du kan "drepes med en teskje", så har du kanskje en holdning som inngir liten selvtillit og som tiltrekker seg de som er på jakt etter et passende offer.

Endret 27. oktober 2007 av Scorpina

[Gjest Gjest_Vicky_*]

Jeg er nok en porselensdukke, ja. Kan ikke engang gamle opp med en kanin. Har nevnt den kroniske sykdommen min noen ganger nå. Jeg har sparerstokk, medisinsk korsett, og spesielle støvler.

Allikevel ønsker jeg å leve normalt. Tar heller sjansen på å bli voldtatt, enn å mure meg inne...

Det er der min mann ikke er enig.

Men selv en frisk kvinne vil ikke kunne sloss mot en mann. De er i gjennomsnitt sterkere og har overraskelsesmomentet. Så jeg føler meg ikke så veldig mye mer utsatt enn andre. Kvinnen taper jo uansett.

[Gjest Gjest]

hehe for en holdning, "kvinner taper uansett" vel overaskelses momentet er faktisk på begge parters side, uavhengig av kjønn, å være kvinne er ikke det samme som å være offer, eller tape! å være kronisk syk gjør deg heller ikke til en "porselendukke" du blir nok ikke akkurat friskere av den holdningen(jf psykonevroimmunologi) det er dessuten stigmatiserende og nedlatene over for andre kronikere! makan til passiv holdning..

almm

[Leo]

Men selv en frisk kvinne vil ikke kunne sloss mot en mann. De er i gjennomsnitt sterkere og har overraskelsesmomentet. Så jeg føler meg ikke så veldig mye mer utsatt enn andre. Kvinnen taper jo uansett.

Joda, kvinner kan fint komme seg unna menn siden de som regel er mindre og smidigere, og ikke minst, ofte er flinkere til å slåss når de er desperate. Størrelse og styrke er på ingen måte alfa og omega når det handler om å komme seg vekk raskest mulig!

Går du med stokk og spesialsko vil du imidlertid ha en fordel og det er at du høyst sannsynlig ikke tiltrekker deg de vanlige håpløse "på vei hjem fra byen"-tilfellene og drar du til den første og beste som nærmer seg med stokken, så blir du neppe straffet for det. Du må m.a.o. jobbe med det psykiske overtaket som uansett er det som vil bety mest når man er liten av vekst enten man er mann eller kvinne. Å opptre passivt til man får motstanderen på passende hold til å stikke/skyte/sprayeI/sparke/slå er f.eks. et klassisk "triks" som forbausende ofte fungerer.

At mannen din er engstelig forstår jeg som sagt, men vil du unngå ubehageligheter så er det først og fremst din egen holdning du må jobbe med! Lettere sagt enn gjort, men de færreste angriper en selvsikker, handicappet kvinne!

[Gjest Gjest_Vicky_*]

Etter de siste innleggene å dømme skulle man tro kvinnen hadde alle fordelene... Svært politisk korrekt, men statistikken taler motsatt. Overgriperen har alltid overraskelsesmomentet. Styrke og størrelse er ikke alfa og omega, men er neppe en ulempe heller. Sloss kvinner bedre enn menn når de får panikk? Det var nytt for meg. Panikk er en tilstand av sinnsforvirring, og da kan du ikke tenke klart. Å fekte med armene er lite effektivt som forsvarsstrategi.

Jeg prøver ikke å stigmatisere noen. Men handikappede personer er per definisjon handikappede. Å snu det til en fordel er sikkert veldig politisk korrekt, men bare tull i praksis.

[Leo]

Jeg beklager jo selvfølgelog at jeg forsøker å oppmuntre deg og andre i tilsvarende situasjon. Handicappede kvinner bør selvfølgelig holde seg hjemme under behørig oppsyn 24/7! Du synes m.a.o. egentlig det er OK å være en porselensdukke og da må du selvfølgelig få lov til å fortsette med det!

Jeg kjenner imidlertid en del unge, handicappede kvinner som har valgt en strategi mer i retning av det jeg tidligere har beskrevet og de klarer seg mer enn utmerket.

Vil man være et offer, ja så blir man det! Det er ditt valg og det er helt frivillig! Når du har den innstillingen selv. så er det litt snodig at du nærmest anklager din mann for å se på deg som et.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Helmer]

Hei jenter!

Jeg er liten og svak.

Jeg synes du er søt. :rødme: Hadde du vært min lille lerkefugl, skulle jeg båret deg varsomt i mine hender hele livet gjennom.

[Gjest Gjest_Vicky_*]

Det finnes mange typer handikap. Mange at de som sitter i rullestol kunne gjort en bedre jobb enn Stoltenberg.

Men i mitt tilfelle ER jeg forsvarsløs. En sitting duck. Selv en tiåring ville greie å voldta meg. Det er et faktum, selv om det er politisk ukorrekt å si det høyt.

Min manns Ari Behn-påstand er korrekt. Men er det lov å si det høyt til en kvinne?

Skal kvinner være stolt at sin "sårbarhet" selv om de i praksis kan slåss selv? Vil dere ha en edel ridder i rustning til mann?