hasjavhengighet vs forhold

[Gjest fortvilt]

Hei

Jeg har et stort problem i forholdet mitt..hvis det fortsatt kan kalles et forhold.. Jeg vil gjerne at noen som har lignende erfaringer skal uttale seg og kanskje gi meg noen råd.

Kjæresten min har vært avhengig av hasj i flere år. Da jeg ble kjent med ham, røykte han flere jointer per dag. Jeg røyker bare av og til, sjeldnere enn jeg drikker, og har et helt annet forhold til det. Jeg bestemte meg alikevel for å bli sammen med ham fordi jeg tenke at jeg ville klare å motivere ham til å slutte. Jeg var hans første ordentlige kjæreste. Jeg tenkte at når han fant noen som var viktig i livet hans, så ville han ikke tenke så mye på røyking, men der tok jeg feil. Vi har vært sammen i to år og han røyker fortsatt. Kanskje ikke like mye (i hvert fall når jeg er hjemme) men nesten like mye, og alle hans venner gjør det. Han gidder bare å henge sammen med folk som gjør det. De røyker uansett hva de skal gjøre sammen, spille fotball, poker, paintball, gå på kino, fotballkamp, whatever. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få ham til å forstå at han har et alvorlig problem. Han ser ikke på dette som et problem i det hele tatt. Hva synes dere? Hjelp meg....

[Sans]

Jeg hadde gått.

Jeg har vært sammen med en som hadde et alkoholproblem, og det er ikke mye å gjøre hvis personen nekter å innse at det er et problem.

Min eks skjønte det forresten når jeg gikk fra ham. Så nå begynner han å få orden på livet sitt.

[Gjest miff]

Det er bare tapere som er avhengige av hasj, ekle lavpanna mennesker. Så du er sikkert ikke så skarp selv, som fortsatt er hos han.

[Gjest Elize]

Enten må dere begge komme dere på avvening og få profesjonell hjelp. Ellers så må du gå.

[Gjest fortvilt]

Takk for svarene. Jeg vet at jeg burde gått fra ham, men jeg elsker ham og jeg ser også mange positive sider ved ham. Hadde det ikke vært for den ene tingen så hadde alt vært som det skal. Jeg har aldri vært sammen med noen som passer meg så godt på andre måter, derfor vil jeg ikke miste ham. Jeg har faktisk begynt å gå i terapi for å klare å takle dette, så nå prøver jeg å samle opp mest mulig meninger og råd fra andre. Det er egentlig vanskelig å gi råd i en sånn sak når man ikke kjenner flere detaljer, derfor syns jeg at miff er litt for rask til å dømme, men jeg skjønner veldig godt hvordan det ser ut på utsiden. Ingen som har respekt for seg selv bør tvinge seg selv til å være i et sånt forhold. Men som sagt, jeg hadde gått fra ham for lenge siden hvis jeg ikke hadde verdsatt ham på andre måter. Jeg håper at noen kan hjelpe meg å finne en måte jeg kan snakke med ham på eller et eller annet jeg kan foreslå for at han skal slutte eller i hvert fall begrense det til det minimale. Skjønner at Sans har hatt et lignende problem selvom det var alkohol. Jeg syns at det ikke spiller noe rolle om det er alkohol eller hasj, det er fortsatt en avhengighet og en rival.. Hva syns dere?

[Gjest Eir]

Avhengig kan han vel ikke kalles før han ikke greier å slutte, at han ikke ønsker å slutte er hans valg. Og da må jo partneren bare finne ut om man ønsker å ha en kjæreste som prioriterer slik eller ikke. Finner man ut at man ikke vil det kan man si det til han, også la han ta stilling til det.

[la Flaca]

Du sier du røyker selv en gang i blant så da ta du tydeligvis ikke avstand fra å røyke hasj i seg selv. Han røyker også, men mye oftere enn deg.

Jeg syns ikke det høres så ille ut, i og med at du selv faktisk praktiseres og aksepterer hasjrøyking. Hvis det er sånn at han er aktiv og har mange interesser, har et ok streit liv som ikke bare handler om å bli stein så er han ikke så ulik deg.

Jeg har vært sammen med en som røyka veldig mye, og da for å bli så stein som mulig stort sett. Det gikk i vannpiper, bøtte etc. (jointer var et dårlig alternativ) og hadde han kunnet sette hasjen i åra hadde han gjort det. Han hadde ikke noe liv utenom rus av alle slag, og kriminalitet på toppen. Nevner det til sammenlikning.

Jeg hadde tatt et oppgjør med meg selv, og helst droppa hele hasjrøyker-greia. Det handler vel egentlig ikke om han, men om du er villig til å leve "på kant med loven" med alt et fører med seg. Jeg hoppet av det toget, lever et lykkelig A4-liv med en superorntlig fyr og er strålende fornøyd ihvertfall.

[Gjest Gjest]

Det stemmer at jeg røyker en gang i blant men det er veldig stor forskjell mellom det og å tenke på det nesten hele tiden, velge folk rundt seg utifra om de gjør det eller ikke, og utelukke kjæresten sin fra mange ting fordi at hun ikke passer inn i rusmiljøet. Alle hans aktiviteter er forbundet med røyking, han er mer lat enn aktiv. Han tilbringer mesteparten av tiden enten hos bestekameraten sin, der røyker de og spiller poker eller ser på tv, eller så bare ligger han i senga og ser på tv eller laster ned rap cder. Han sa at han var mer aktiv før han ble sammen med meg, men det betyr bare at han hengte med enda flere folk som røyka, og jobba på en butikk som solgte alt innen røykeutstyr osv..for å ikke nevne navnet..

Han gidder aldri å stå opp tidlig for å dra på skolen. Han sniker seg ut om nettene for å røyke. Han ville ikke ha meg med på bursdagsfesten sin eller nyttårsaften fordi at jeg ikke ville passe inn. Kan du tenke deg noe sånt? Han sier at han ikke gidder å få kjeft. For en egoist.

Heldigvis så driver han ikke lenger med noe kriminelt så vidt jeg vet (han er egentlig en mammagutt som begynte å røyke av kjedsomhet), men han blir fascinert av folk som driver med ting. Han har en kamerat som han har bodd med og som sitter inne for han ble tatt med stor mengde hasj i bilen. Han besøker ham så ofte han kan.

Jeg må gjøre det samme som deg, dvs. ta et oppgjør med meg selv for jeg kan ikke forandre ham uansett.

[Gjest Gjest]

Hei!

Har vært i samme situasjon som deg men jeg røykte ikke i det hele tatt..

Jeg var sikker på at jeg kunne komme til å få opp øynene hans men det skjedde jo aldri..Familien røyker og vennene røyka. Så det var jeg som ble outsideren som ikke røyka..jeg ble den kjipe sure dama hans. Det gjorde voldsomt vondt.

Han røyka hver dag. Husker enda lyden av at han satt å røykte pipe på stua før han dro på jobb hver dag. Husker alle kranglene vi hadde.

Vi var sammen i 3 år. Det måtte jo bi slutt for det gikk ikke i lengden for noen av oss. Jeg klarte aldri å forandre han og jeg føler jeg kasta bort disse årene på han,på oss,for å prøve å få ting til å fungere.

Til deg Ts,han kommer aldri til å slutte..tro meg. Aldri! Om hans hele nettverk består av dette som en aktivitet så vil det bli enda vanskeligere.

Jeg har nesten lyst til å be deg om å gjøre det slutt slik at du slipper å oppleve å bli dumpet fordi han heller vil prioritere hasj uten noe stress og mas med ei dame som vil han skal slutte/kutte ned..

Det er ikke noen verre følelse enn det iallefall!

[Gjest Gjest]

Jeg syns ikke det høres så ille ut, i og med at du selv faktisk praktiseres og aksepterer hasjrøyking. Hvis det er sånn at han er aktiv og har mange interesser, har et ok streit liv som ikke bare handler om å bli stein så er han ikke så ulik deg.

Det er da forskjell på dette? Om jeg drikker to-tre glass rødvin en gang eller to i uka, og samboern min tar et glass whisky når han kommer fra jobb, drikker til alle måltider, en halvflaske vin før sengetid og drikker seg drita i helgene, har vi veldig forskjellig drikkekultur. På samme måte blir det for trådstarter og samboern hennes (selv om det her er snakk om et ulovlig stoff). Jeg røyker ikke selv, men har ikke prinsipielle problemer med at venner av meg røyker - men har opplevd at det kan være et problem å omgåes folk som røyker (eller drikker!) i "alle" anledninger fordi rusen faktisk gjør noe (tildels mye) med hvordan man fungerer sosialt. På samme måte kunne jeg akseptert at samboern min røykte ved sjeldne anledninger, mens det er lite sannsynlig at forholdet ville fungert om han røykte daglig/ofte.

Trådstarters største utfordring er slik jeg ser det at samboern hennes synes det er helt ok å røyke så mye som han gjør. Det er svært sjelden man får noen til å kutte ut eller ned på noe om ikke vedkommende selv ser på det som et problem. Da må hun nesten avgjøre om hun kan fire på kravene og godta at han røyker masse, eller om det ikke går. Jeg tror faktisk et ultimatum er nødvendig om man skal få noen forandring; enten går man fra rusmisbrukeren, eller så forandrer misbrukeren seg.

[gerotten]

Hei

Jeg har et stort problem i forholdet mitt..hvis det fortsatt kan kalles et forhold.. Jeg vil gjerne at noen som har lignende erfaringer skal uttale seg og kanskje gi meg noen råd.

Kjæresten min har vært avhengig av hasj i flere år. Da jeg ble kjent med ham, røykte han flere jointer per dag. Jeg røyker bare av og til, sjeldnere enn jeg drikker, og har et helt annet forhold til det. Jeg bestemte meg alikevel for å bli sammen med ham fordi jeg tenke at jeg ville klare å motivere ham til å slutte. Jeg var hans første ordentlige kjæreste. Jeg tenkte at når han fant noen som var viktig i livet hans, så ville han ikke tenke så mye på røyking, men der tok jeg feil. Vi har vært sammen i to år og han røyker fortsatt. Kanskje ikke like mye (i hvert fall når jeg er hjemme) men nesten like mye, og alle hans venner gjør det. Han gidder bare å henge sammen med folk som gjør det. De røyker uansett hva de skal gjøre sammen, spille fotball, poker, paintball, gå på kino, fotballkamp, whatever. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få ham til å forstå at han har et alvorlig problem. Han ser ikke på dette som et problem i det hele tatt. Hva synes dere? Hjelp meg....

Du må huske på at det kan være mange grunner til at han røyker.Hasj er beroligende og det er mange som sliter med angst f.eks som selvmedsinerer seg selv.

Jeg ville prøvd å stilt opp for han.

Det å være avhengig av hasj er faktisk veldig vanskelig å komme ut av, nettopp fordi det liksom er ett så "uskyldig" stoff.

Man blir ikke tatt så alvorlig som med andre stoffer.

[fortvilt]

Hei!

Har vært i samme situasjon som deg men jeg røykte ikke i det hele tatt..

Jeg var sikker på at jeg kunne komme til å få opp øynene hans men det skjedde jo aldri..Familien røyker og vennene røyka. Så det var jeg som ble outsideren som ikke røyka..jeg ble den kjipe sure dama hans. Det gjorde voldsomt vondt.

Han røyka hver dag. Husker enda lyden av at han satt å røykte pipe på stua før han dro på jobb hver dag. Husker alle kranglene vi hadde.

Vi var sammen i 3 år. Det måtte jo bi slutt for det gikk ikke i lengden for noen av oss. Jeg klarte aldri å forandre han og jeg føler jeg kasta bort disse årene på han,på oss,for å prøve å få ting til å fungere.

Til deg Ts,han kommer aldri til å slutte..tro meg. Aldri! Om hans hele nettverk består av dette som en aktivitet så vil det bli enda vanskeligere.

Jeg har nesten lyst til å be deg om å gjøre det slutt slik at du slipper å oppleve å bli dumpet fordi han heller vil prioritere hasj uten noe stress og mas med ei dame som vil han skal slutte/kutte ned..

Det er ikke noen verre følelse enn det iallefall!

Jeg er veldig takknemlig for at dere gidder å svare. Jeg ser at du forstår akkurat hvordan jeg har det og har vært i lignende situasjon. Jeg brukte den samme metoden som deg i begynnelsen, røyka ikke i det hele tatt (uansett når jeg sier at jeg røyker en gang i blant så mener jeg virkelig en gang i blant - veldig sjeldent). Vi har hatt utrolig mange krangler og diskusjoner og jeg vet at han egentlig er klar over at jeg har rett men er ikke interessert i å innrømme det, han sier at han ikke vil slutte å røyke fordi at "det er digg". Jeg vet allerede i dag at han heller vil velge det enn meg. Jeg tror at han egentlig bare blir glad for å slippe meg og kunne røyke hele tida uten dårlig samvittighet. Jeg har ofte følt meg akkurat som du sier, som den slemme dama. Det er også slik at alle hans venner og familie også røyker. Jeg tenker ofte på at det er han som kommer til å gå fra meg for å slippe stress som du sier. Vi er egentlig bare et lite steg fra å gå fra hverandre, men alikevel klarer jeg ikke å ta den siste avgjørelsen.

Samtidig er jeg klar over at dette aldri kommer til å fungere hvis han ikke slutter fordi at jeg kommer aldri til å akseptere dette, og siden jeg vet at han aldri kommer til å slutte, så er dette en ond sirkel......

[Gjest Gjest_Sirkeline_*]

Det stemmer at jeg røyker en gang i blant men det er veldig stor forskjell mellom det og å tenke på det nesten hele tiden, velge folk rundt seg utifra om de gjør det eller ikke, og utelukke kjæresten sin fra mange ting fordi at hun ikke passer inn i rusmiljøet. Alle hans aktiviteter er forbundet med røyking, han er mer lat enn aktiv. Han tilbringer mesteparten av tiden enten hos bestekameraten sin, der røyker de og spiller poker eller ser på tv, eller så bare ligger han i senga og ser på tv eller laster ned rap cder. Han sa at han var mer aktiv før han ble sammen med meg, men det betyr bare at han hengte med enda flere folk som røyka, og jobba på en butikk som solgte alt innen røykeutstyr osv..for å ikke nevne navnet..

Han gidder aldri å stå opp tidlig for å dra på skolen. Han sniker seg ut om nettene for å røyke. Han ville ikke ha meg med på bursdagsfesten sin eller nyttårsaften fordi at jeg ikke ville passe inn. Kan du tenke deg noe sånt? Han sier at han ikke gidder å få kjeft. For en egoist.

Heldigvis så driver han ikke lenger med noe kriminelt så vidt jeg vet (han er egentlig en mammagutt som begynte å røyke av kjedsomhet), men han blir fascinert av folk som driver med ting. Han har en kamerat som han har bodd med og som sitter inne for han ble tatt med stor mengde hasj i bilen. Han besøker ham så ofte han kan.

Jeg må gjøre det samme som deg, dvs. ta et oppgjør med meg selv for jeg kan ikke forandre ham uansett.

Hvis han har et avhengighetsproblem vil du ikke hjelpe ham med å røyke en gang i blandt. Dessuten er avhengighetsproblematikk noe man kan overføre til andre typer misbruk, det er snakk om en krysstoleranse.

Jeg har selv erfaring med å være sammen med en rusmisbruker. Det var ikke noe normalt liv, fordi han stort sett var fjern. Det å leve sammen med et menneske som velger å forholde seg til verden på en sånn måte var ikke noe for meg. Jeg satte foten ned etter en tid, og han valgte da å slutte. Etter at forholdet tok slutt, begynte han igjen, og pr i dag er han en langt kommen narkoman.

Du virker langt fra fornøyd med forholdet og jeg ønsker deg lykke til i dine valg videre!

[fortvilt]

Det er da forskjell på dette? Om jeg drikker to-tre glass rødvin en gang eller to i uka, og samboern min tar et glass whisky når han kommer fra jobb, drikker til alle måltider, en halvflaske vin før sengetid og drikker seg drita i helgene, har vi veldig forskjellig drikkekultur. På samme måte blir det for trådstarter og samboern hennes (selv om det her er snakk om et ulovlig stoff). Jeg røyker ikke selv, men har ikke prinsipielle problemer med at venner av meg røyker - men har opplevd at det kan være et problem å omgåes folk som røyker (eller drikker!) i "alle" anledninger fordi rusen faktisk gjør noe (tildels mye) med hvordan man fungerer sosialt. På samme måte kunne jeg akseptert at samboern min røykte ved sjeldne anledninger, mens det er lite sannsynlig at forholdet ville fungert om han røykte daglig/ofte.

Trådstarters største utfordring er slik jeg ser det at samboern hennes synes det er helt ok å røyke så mye som han gjør. Det er svært sjelden man får noen til å kutte ut eller ned på noe om ikke vedkommende selv ser på det som et problem. Da må hun nesten avgjøre om hun kan fire på kravene og godta at han røyker masse, eller om det ikke går. Jeg tror faktisk et ultimatum er nødvendig om man skal få noen forandring; enten går man fra rusmisbrukeren, eller så forandrer misbrukeren seg.

Jeg er helt enig i alt du sier. Jeg har ved flere anledninger sammenlignet hasj og alkohol og han blir like irritert hver gang og prøver å overtale meg om at det ikke er det samme. Da sier jeg til ham, at greit, kanskje den kjemiske reaksjonen i kroppen ikke er den samme, men rusproblemet til en som drikker og en som røyker hver dag eller veldig ofte er det samme. Det er godt å høre at noen er enig med meg i det.. for av og til så føles det som om det er jeg som bare er sprø og har et problem med dette. Det har blitt bedre etter at jeg har begynt med terapi for nå er jeg helt sikker på at det ikke er meg det er noe galt med..

Når det gjelder ultimatum, så har jeg tidligere prøvd d - hasj eller meg, og han velger hasj.. likevel velger jeg å være sammen med ham. Det må likevel være noe galt med meg.. skjønner ikke hva jeg driver med.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder ultimatum, så har jeg tidligere prøvd d - hasj eller meg, og han velger hasj.. likevel velger jeg å være sammen med ham. Det må likevel være noe galt med meg.. skjønner ikke hva jeg driver med.

Det er dessverre ikke slik at man alltid gjør det man burde. Jeg mener at du burde gå fra ham ettersom dette er og kommer til å fortsette å være et stort problem for deg, men vet jo at det ikke er så lett å gjøre det slutt. Det du kankje bør gjøre er å forberede deg ordentlig på et brudd; både følelsesmessig å "koble ham fra" (jeg vil tro terapi og at du ser problemstillingen klarere og klarere hjelper) og ordne med praktiske ting som egen leilighet o.l. Det er jo ganske generelle råd ved et hvilket som helst brudd, ikke spesielt knyttet til deres problmstilling.

[Gjest Eleni]

Hei.

Jeg skjønner at du er i en fortvilt situasjon, men har dessverre ingen gode råd å gi deg.

Jeg vil anbefale deg en nettside som heter www.narkoman.net der vil du nok kunne få mange gode svar på problemstillingen du beskriver.

Lykke til, ønsker deg alt godt!

[fortvilt]

Du må huske på at det kan være mange grunner til at han røyker.Hasj er beroligende og det er mange som sliter med angst f.eks som selvmedsinerer seg selv.

Jeg ville prøvd å stilt opp for han.

Det å være avhengig av hasj er faktisk veldig vanskelig å komme ut av, nettopp fordi det liksom er ett så "uskyldig" stoff.

Man blir ikke tatt så alvorlig som med andre stoffer.

Jeg er klar over det, og tro meg at vi har tatt opp dette nok ganger. Vi tok faktisk dette opp ved siste krangel. Vet du hva problemet ved det du sa er? At mange hasjrøykere bruker dette som en unnskyldning når de blir konfrontert. Han har sagt til meg flere ganger: kanskje det er en grunn til at jeg har begynt å røyke?

Legen hans har sagt til ham det samme som deg (han hadde noen helseproblemer og ville forsikre seg om røykinga ikke hadde noe påvirkning på sykdommen, derfor ble dette tatt opp), nemlig at for mange er hasjrøyking som selvmedisinering. Greit, det kan stemme i noen tilfeller, men for det første: det er fortsatt et problem. Hvis du hadde vært sammen noen som "selvmedisinerte" seg med alkohol, så hadde du vel heller ikke akseptert det og hadde ikke tenkt at det er greit siden det er selvmedisinering? Det er et psykisk problem og ikke selvmedisinering.

For det andre: kjæresten min har hatt en rolig og trygg barndom, han begynte å røyke da han var tenåring fordi at han syntes at det var gøy og fordi at han er rastløs og ikke gidder å finne på noe annet å gjøre. Han er fortsatt ikke vant til å ta initiativet når det gjelder det å finne på noe å gjøre fordi at han er vant til at når han kjeder seg, så drar han til noen av kompisene sine og røyker jointer, da slipper han å finne på noe. Uansett hva som blir foreslått eller hvem som foreslår det, så blir han med på det for han gidder ikke å tenke selv. Alt han har opplevd henger sammen med hasj og andre typer dop.

Men tilbake til det jeg egentlig ville svare deg: ved siste krangel brukte han igjen dette argumentet: kanskje røyking er selvmedisinering for meg. Så sa jeg: vær ærlig nå, syns du virkelig at det har noe med dette å gjøre? Svaret ble nei.. Noe som er et bevis på at han bare brukte dette som enda et argument.

Som sagt, han røyker fordi at han ikke gidder å gjøre noe annet, noe mer konstruktivt.

Da jeg ble kjent med ham (før vi ble sammen), og merka hvor mye han røyka, så syntes jeg faktisk synd på ham for jeg tenkte at han hadde noen alvorlige problemer og som du sier selvmedisinerte seg selv, men så fant jeg ut at det ikke stemte i det hele tatt..

[fortvilt]

Hei.

Jeg skjønner at du er i en fortvilt situasjon, men har dessverre ingen gode råd å gi deg.

Jeg vil anbefale deg en nettside som heter www.narkoman.net der vil du nok kunne få mange gode svar på problemstillingen du beskriver.

Lykke til, ønsker deg alt godt!

Tusen takk! Skal sjekke ut denne siden. Kanskje den vil være behjelpelig..

[fortvilt]

Det er dessverre ikke slik at man alltid gjør det man burde. Jeg mener at du burde gå fra ham ettersom dette er og kommer til å fortsette å være et stort problem for deg, men vet jo at det ikke er så lett å gjøre det slutt. Det du kankje bør gjøre er å forberede deg ordentlig på et brudd; både følelsesmessig å "koble ham fra" (jeg vil tro terapi og at du ser problemstillingen klarere og klarere hjelper) og ordne med praktiske ting som egen leilighet o.l. Det er jo ganske generelle råd ved et hvilket som helst brudd, ikke spesielt knyttet til deres problmstilling.

Ja, du har helt rett. Tror at det er egentlig det jeg driver med nå, mer eller mindre bevisst. Jeg føler at jeg må samle krefter og forberede meg på dette slik at jeg ikke får et sammenbrudd, men vil oppleve dette som en lettelse, og noe som er smart å gjøre med tanke på fremtiden

[Gjest Gjest]

Kom deg langt vekk!!!!

Du kan ikke endre han, hans ønske og motivasjon for endring må komme inne fra han selv, og han må selv se problemet, ingen andre som kan få han til å forstå det.

Sorry to say, but you are waisting your time!

Dop og forhold passer særdeles dårlig sammen, og husk at en som røyker så mye som han tydeligvis gjør ikke klarer å forholde seg realistisk til følelsene sine, rus fører til løgn, hukommelsen svikter. Nei kom deg vekk ikke kast bort livet ditt på et røykehue, mye berde menn der ute!!