Gjest Brustent hjerte Skrevet 26. oktober 2007 #1 Skrevet 26. oktober 2007 Jeg var så forelsket, håpet på at det skulle bli oss. Og i går gjorde han det slutt. Jeg har merket det har vært noe rart med han i flere uker og konfronterte han med det. Han har virket så kald, distansert også ville han ikke holde rundt meg slik han gjorde før. Han følelsene hans hadde kjølnet. Åh, herregud, jeg skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut!!!! Han går i samme klasse som meg så jeg må se han hver dag helt fram til sommeren. Jeg klarer ikke å slutte å gråte. Æsj, hva skal jeg gjøre. Det er uutholdelig. Det er så vondt, hvorfor ville han ikke ha kjærligheten min? Jeg har ikke gjort noe galt for å få han til å slutte å være glad i meg. men hvorfor slutter noen plutselig å være glad i kjæresten sin? Dette ble litt rotete, men hodet mitt er litt rotete nå. :-(
caso Skrevet 26. oktober 2007 #2 Skrevet 26. oktober 2007 Kjærlighetssorg er fælt.. det er 1000-vis av grunner for at noen går fra hverandre, og alle er like kjipe.. Vet det ikke hjelper akkurat nå, - men det går over etter hvert, og du treffer noen som er så mye bedre igjen, at du ikke fatter hva du så i han som gikk fra deg nå
Gjest Gjest_Trist_* Skrevet 26. oktober 2007 #3 Skrevet 26. oktober 2007 Hei Er i samme situasjon selv. og det gjør så utrolig vondt. Vet akkurat hvordan du har det. Skjønner heller ikke hvordan følelsene som var så sterke for litt siden bare kan bli borte. Sitter her med øynene fulle av tårer, vondt i magen og ikke matlyst. Tenker at det ikke er verdt å utsette seg for en situasjon som kan gjøre sååå vondt. Hvorfor vil han ikke ha meg lenger?! :gråte:
Gjest Brustent hjerte TS Skrevet 26. oktober 2007 #4 Skrevet 26. oktober 2007 Litt delig å høre at det ikke er bare er meg som lider... Nå har jeg skrevet en liste over alle hans dårlige egenskaper, hva som irriterte meg ved ham og hvorfor han ikke var den rette for meg. Det funket veldig godt som terapi egentlig, kan anbefales :-)
Gjest Gjest Skrevet 26. oktober 2007 #5 Skrevet 26. oktober 2007 hei jeg har også opplevd en vond kjærlighetssorg, det som hjalp meg var tiden, det var så vondt så vondt, m4en stolte på til slutt at skjebnen ville noe annet for meg, og det var en grunn til at det ble aldri oss, jeg ble så dritlei av å ha det vondt, at jeg bare sluttet å grine en dag, hadde ikke flere tårer igjen! dette4 er patetisk sa jeg til meg selv, prøv å tenk poitive tanker, jeg er frisk, ung også videre! Ta tiden til hjelp, den leger alle sår, og den verst kjærlighetssorgen er den verste! he4retter vil du aldri sørge så mye igjen, ever! Det går nok bra med deg og! god klem!
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2007 #6 Skrevet 27. oktober 2007 Skal forsøke tipset ditt! Bra det går bedre med deg. Har det også bedre i dag. Den vonde følelsen i magen har dempet seg litt, og sov faktisk bedre også da jeg var hos noen gode venner som tok seg av meg. Godt at noen stiller opp i en sånn situasjon. Er også lei av å gråte. det gjør meg så utmattet. Så i dag skal jeg prøve å være glad og smile. selv om dette til en grad er skuespill, så kanskje jeg kan "lure" meg selv til at jeg har det bra, og da faktisk glemme lham litt.
Gjest Elize Skrevet 27. oktober 2007 #7 Skrevet 27. oktober 2007 At noen gjør det slutt når den andre blir sittende igjen med følelser er utrolig vondt. Og de fleste har vel vært i den situasjonen. Men tro meg det blir bedre. Lykke til
Gjest Gjest_trist_* Skrevet 28. oktober 2007 #8 Skrevet 28. oktober 2007 Herregud dette er et merkelig sted å være. I dag har jeg det skikkelig kjipt igjen.. Rart hvordan humøret kan svinge såpass. Til vanlig er jeg alltid i godt humør og blir sjelden sint. Nå er jeg oppe den ene dagen og nede den neste. Slitsomt med slike humørsvingninger. Jeg er ikke ferdig med ham, og håper han skal komme tilbake til meg. Prøver å skyve de tankene vekk, da jeg tror det vil gå fortere å komme over ham dersom jeg bare innser med en gang at dette er over. Men innerst inne har jeg et håp likevel. At han skal innse at han ikke kan få noen bedre enn meg, og at jeg er jenta hans. Håper han skal innse at han savner meg og at følelsene hans for meg kommer tilbake. Jeg savner han, og vil være med han. Og da er det ganske ille å tenke på at han faktisk ikke vil ha meg, være med meg og holde rundt meg. Aldri mer skal jeg sovne inntil ham, aldri mer få et kyss av ham.. Må prøve å tenke positive tanker, men det er ikke så lett. Gleder meg til dette er over....
Sans Skrevet 28. oktober 2007 #9 Skrevet 28. oktober 2007 Kjære deg! Det du går gjennom er forferdelig vondt! Jeg vet hvordan du har det - det vet de aller fleste. Ikke at det er noen trøst, men vi har vært der, de fleste av oss. Gi deg selv lov til å ha det vondt, det er greit å gråte. Bare ikke sull deg inn i det, gå ut med venninner om du orker det, i alle fall på kafé for eksempel. Og uavhengig av hvor vondt det gjør nå, så blir det bedre etterhvert! Forelskelse varer nå ikke alltid så lenge, og det er ikke alltid forelskelsen går over i kjærlighet. Det gjør forferdelig vondt, men man overlever.
Gjest graceland Skrevet 28. oktober 2007 #10 Skrevet 28. oktober 2007 Hadde det også veldig vondt den gangen jeg ble dumpet. Men; så stakk det en faen i meg. For hun var: ROTETE! KJEDELIG! KJIP I KLESVEIEN! BARNSLIG! FEIG! Rett og slett ei drittkjerring, når jeg tenker meg om! Og jeg tenkte at; "jeg kommer AAAALDRI til å bli lykkelig igjen!" Vel, her sitter jeg med ring på fingern og har verdens flotteste kjæreste. Som aldri kan måle seg med hun som ikke ville ha meg. Nettopp fordi hun er mye, mye bedre enn eksen... :D
champ5 Skrevet 28. oktober 2007 #11 Skrevet 28. oktober 2007 Jeg sliter med kjærlighetssorg selv, etter 2år forlovelse. Anbefaler deg å snakke med venner og familie. Vær så åpen som du greier. det er godt å få snakka det ut. Gå turer, løp! Trening er kjempemedisin, selv om jeg vet det kan være veldig tungt i starten.
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2007 #12 Skrevet 28. oktober 2007 Godt å høre at det er flere av oss....hjelper litt selv om jeg egentlig vet at dette går over og at ting kommer til å se lysere ut etterhvert. Er jo fint at man evner å bli så glad i noen at det kan gjøre så sinnsykt vondt når det blir slutt men er jo en ganske mager trøst det også. Prøver å være positiv men redd for å tilfeldigvis treffe på han og igjen bli minnet på hva jeg savner og hvor vondt ting føles akkurat nå....
Gjest Indo Skrevet 28. oktober 2007 #13 Skrevet 28. oktober 2007 sender en klem til deg=) Å selv om det ikke virker slik nå, så tro du meg! Det blir bedre..myye bedre. Du kommer til å finne Mr. Right når du minst venter det=)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå