Han klarer ikke holde seg unna henne.

[Gjest TS]

Jeg og samboeren min har vært sammen i en del år nå. Jeg fant ut ganske raskt at det var noe muffens inne i bilde mellom han og ei anna. Han påsto i et par år at de bare var venner, men jeg følte at det ikke stemte. Til slutt innrømte han at han hadde hatt følelser for henne hele tiden, og fra før meg (men det var ikke gjensidig). Jeg sa at det var enten meg eller henne. Jeg trodde han hadde kuttet henne ut (det var det han lovet meg), men det hadde han ikke (det er "bare" snakk om sms og msn osv.). Vi krangla, jeg gikk nesten fra han, men han lovet at han skulle kutte henne ut denne gangen. Det klarte han ikke. Jeg ble forbanna, men "tilga" igjen. Denne gangen trodde jeg faktisk han hadde kuttet henne ut, men i går fant jeg ut at det hadde han visst ikke.. Alle gangene har jeg funnet det ut på egen hånd, han har aldri innrømt det for meg (selv om jeg har spurt han flere ganger, så han har altså løyet meg opp i trynet).

Det kan gå måneder mellom hver gang de prater sammen, men så prater de plutselig sammen flere ganger en uke osv. Det er ikke snakk om noe særlig flørting, mest bare "hverdagsprat" (hvertfall de msn-logger og sms'er jeg har sett).

Han sier selvfølgelig også nå at denne gangen skal han klare det! (Men nå tror jeg ikke på han lenger..). Føler at jeg ikke kan "la han slippe unna" med dette heller, for han lærer jo bare at det ikke er noen vits i å respektere meg, for jeg gjør jo ikke noe med det allikevel..

Jeg nekter han altså ikke å ha venninner, det er det at han har/har hatt følelser for henne det går på. Jeg føler det sånn at så lenge de har kontakt så fyrer han oppunder på disse følelsene, og det er veldig respektløst av han å ikke slutte med det hvis han vil fortsette med meg.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Vi er veldig etablerte, og nå tror jeg at jeg kanskje er gravid i tillegg...

Noen synspunkter? Overreagerer jeg?

[Lana_86]

Jeg skjønner at det plager deg, men når det ikke står noe spesielt i meldingene og de snakker sammen såpass sjelden, synes jeg ikke du trenger å nekte han kontakt.

Det er jo en venninne av han som han sikkert er glad i og det er sikkert vanskelig for han å avslutte vennskapet når han føler selv at han ikke gjør noe galt. Det er jo deg han har valgt å være sammen med.

Bestevennen til xn min var en han hadde vært veldig forelsket i. I begynnelsen plaget det meg litt, men jeg valgte å stole på han. Da han valgte å være sammen med meg i hverdagene fremfor henne skjønte jeg at han ikke hadde føleser for henne lenger og derfor plaget ikke vennskapet meg heller.

[Gjest JM]

Jeg er på andre siden av her, altså jeg er venninnen fra før. Har nå kuttet ut min kamerat pga av at damen får helt spader hver gang vi gjør noe sammen. Vi har like interesser, og har vært venner mange år før hun kom inn i bildet.

Før har jeg ignorert henne, nå vil jeg ikke mer. De er nå en familie, og han må være ærlig med damen sin før jeg roter meg bort der igjen. Han skjulte hver gang han hadde snakket med meg, fordi hun ble så sint.

[Gjest Mysticgirl]

Nei du overreagerer så absolutt ikke!

Har han følelser for henne enda?

For om han hadde hatt det så vet jeg virkelig med meg selv at jeg ikke ville ha vært sammen med en som fantaserer og er glad i ei annen jente enn meg!

[Gjest TS]

Jeg er på andre siden av her, altså jeg er venninnen fra før. Har nå kuttet ut min kamerat pga av at damen får helt spader hver gang vi gjør noe sammen. Vi har like interesser, og har vært venner mange år før hun kom inn i bildet.

Før har jeg ignorert henne, nå vil jeg ikke mer. De er nå en familie, og han må være ærlig med damen sin før jeg roter meg bort der igjen. Han skjulte hver gang han hadde snakket med meg, fordi hun ble så sint.

Er han forelsket i deg da? Jeg mener ikke før de ble sammen, men at han har vært forelsket i deg i alle årene de har vært sammen.

Kjæresten min har andre venninner, og jeg nekter han ikke møte dem. Det er kun denne, som han altså har innrømt at han har følelser for.

[Gjest lissi32]

Hva med å slippe han fri litt? La han flytte ut et par måneder for å finne ut at han vil være sammen med deg?

Kommer han tilbake til deg er han din. Bare et forslag.

[Gjest TS]

Bestevennen til xn min var en han hadde vært veldig forelsket i. I begynnelsen plaget det meg litt, men jeg valgte å stole på han. Da han valgte å være sammen med meg i hverdagene fremfor henne skjønte jeg at han ikke hadde føleser for henne lenger og derfor plaget ikke vennskapet meg heller.

Nå er det ikke at han har vært forelsket i henne før vi ble sammen (han har den type venninner også, og det takler jeg), men at han er det mens vi er sammen! Det er bare noen få måneder siden han innrømte at han hadde hatt følelser for henne i flere år nå, og jeg regner egentlig ikke med at det har forandret seg.

Dessuten har dette aldri vært en god venninne av han. De har møttes innimellom på fest, og de har pratet en del på msn/sms. Han klarer bare ikke glemme henne. Og jeg kan heller ikke se at de følelsene han har skal forsvinne så lenge han holder kontakten og fyrer oppunder.

Mener du virkelig at jeg bare skal finne meg i at samboeren min er forelsket i en annen kvinne? Må ikke han ofre noe for å fikse opp i dette hvis han vil satse på meg?

[Gjest JM]

Om han har hatt følelser for meg så har han aldri sagt det til meg i alle fall Er bare venner for hverandre, før vi begge ble opptatt på hver vår kant kunne jeg sitte i armkroken og slikt, men aldri noen sexuell undertone. Når vi snakkes nå er det bare om dagligdagse ting.

Jeg savner kameraten min litt, men tror at damen hans er for usikker på seg selv til at vi kan være venner. Ikke så mye å gjøre med det.

Om de har vært venner lenge før du kom inn i bildet har jo muligheten for forhold vært der, men han valgte deg. :love:

[Gjest TS]

Nei du overreagerer så absolutt ikke!

Har han følelser for henne enda?

For om han hadde hatt det så vet jeg virkelig med meg selv at jeg ikke ville ha vært sammen med en som fantaserer og er glad i ei annen jente enn meg!

Jeg tror han har det. Som sagt er det bare noen få måneder siden han innrømte at han hadde følelser for henne og hadde hatt det i mange år (siden før vi ble sammen...), og jeg har ingen grunn til å tro at de følelsene har blitt borte..

Ja, jeg vet ikke om jeg vil det heller.

[Gjest JM]

Dette er jo noe helt annet en en gammel venninne, dette er en flørt han fyrer opp under. Det er ikke bra, vet ikke hvordan du skal forholde deg til det.

[caso]

Det er ikke gjensidig, så ikke så stort sans. at det skjer noe her da skjønner jeg.... men du får vel bare finne deg i at mannen har gamle følelser.. slike dukker opp stadig vekk.

De vil vel sans. være der ei stund også tenker jeg, ettersom det er litt forsmådd kjærleik Altså, - alle vil ha det de ikke får / fikk.. ikke sikkert det er så mye mer bak enn som så.

[Gjest TS]

Om de har vært venner lenge før du kom inn i bildet har jo muligheten for forhold vært der, men han valgte deg. :love:

Nei, for hun har aldri vært interessert i han..

Han ville altså, men ikke hun.

[Gjest Gjest_Marihoana_*]

Nå er det ikke at han har vært forelsket i henne før vi ble sammen (han har den type venninner også, og det takler jeg), men at han er det mens vi er sammen! Det er bare noen få måneder siden han innrømte at han hadde hatt følelser for henne i flere år nå, og jeg regner egentlig ikke med at det har forandret seg.

Dessuten har dette aldri vært en god venninne av han. De har møttes innimellom på fest, og de har pratet en del på msn/sms. Han klarer bare ikke glemme henne. Og jeg kan heller ikke se at de følelsene han har skal forsvinne så lenge han holder kontakten og fyrer oppunder.

Mener du virkelig at jeg bare skal finne meg i at samboeren min er forelsket i en annen kvinne? Må ikke han ofre noe for å fikse opp i dette hvis han vil satse på meg?

Godt poeng!

Hvis han ønsker at du skal føle deg trygg er på sin plass at han kutter ut kontaktet med denne dama.

Det er ikke du som skal vise hensyn i dette tilfellet.

Forstår godt at du føler som du gjør.

Kan ikke begripe at noen her mener at han må få fortsette å holde kontakten med henne uten at du skal føle det ubehagelig.

Noen vil ha i pose og sekk, og det er ikke noe man har krav på.

Stå på krava du, eller forlat ham.

Kanskje han burde bli redd for å miste deg, men da må du også vise at du mener det.

[Gjest TS]

Det er ikke gjensidig, så ikke så stort sans. at det skjer noe her da skjønner jeg.... men du får vel bare finne deg i at mannen har gamle følelser.. slike dukker opp stadig vekk.

Er enig i at gamle følelser kan dukke opp stadig vekk, men når han har hatt følelser for henne så lenge vi har vært sammen?

Jeg tror faktisk han hadde gått fra meg på flekken skulle hun finne på å bli interessert.

[caso]

Er enig i at gamle følelser kan dukke opp stadig vekk, men når han har hatt følelser for henne så lenge vi har vært sammen?

Jeg tror faktisk han hadde gått fra meg på flekken skulle hun finne på å bli interessert.

Den feelingen tror jeg er så fæl, at det er bare like greit å droppe hele greia. Du vil aldri bli trygg på han.

Dessuten, er det ikke litt trist å ha en fyr som ikke har såpass til tak i seg, at han lar fortid være fortid, og dropper kontakten med noen han vet han ikke får... litt lite karakter syns jeg.

Endret 26. oktober 2007 av caso

[Gjest nimbus]

Uff så vanskelig du må ha det! Har mest lyst å råde deg til å bare dumpe ham, men det er sikkert ikke så lett når du nå engang er glad i ham, og kanskje til og med gravid. Men orker du virkelig å leve med den usikkerheten, at han kan dumpe deg når som helst hvis hun vinker på ham?

Synes absolutt ikke du overreagerer, tvert i mot. For meg er det han driver med verre enn om han var fysisk utro uten at det var følelser med i bildet.

[Gjest TS]

Uff så vanskelig du må ha det! Har mest lyst å råde deg til å bare dumpe ham, men det er sikkert ikke så lett når du nå engang er glad i ham, og kanskje til og med gravid. Men orker du virkelig å leve med den usikkerheten, at han kan dumpe deg når som helst hvis hun vinker på ham?

Synes absolutt ikke du overreagerer, tvert i mot. For meg er det han driver med verre enn om han var fysisk utro uten at det var følelser med i bildet.

Takk for svar. Jeg er enig i mye av det du sier.

Jeg føler det også sånn at hvis han hadde hatt en ONS med en tilfeldig dame på byen så hadde det vært mye enklere å takle..

Det er også den usikkerheten jeg tenker på. I tillegg til at han lyver meg opp i trynet, og mangelen på respekt.

[Gjest JM]

Tror i alle tilfeller at du må gjøre noe for å bedre dine tanker om deg selv. Om det er å ta en pause og la ham velge deg om igjen, parterapi eller prøve å fortelle deg selv at du ikke er avhengig av mannen din, han definerer deg ikke. Vil han ikke være med deg kan han bare ha det så godt.

For om du går å kjenner på disse følelsene hele tiden vil dette skade selvfølelsen din og forholdet til mannen din. Og om han virkelig sier at han vil gå fra deg og liker den andre bedre så er han slem, da bør du ikke gå, men løpe fra ham.

Aner ikke, vanskelig, for man kan ikke kontrollere noen annen en seg selv. Lykke til i alle fall, håper du føler deg bedre om en stund

[Gjest TS]

Tror i alle tilfeller at du må gjøre noe for å bedre dine tanker om deg selv. Om det er å ta en pause og la ham velge deg om igjen, parterapi eller prøve å fortelle deg selv at du ikke er avhengig av mannen din, han definerer deg ikke. Vil han ikke være med deg kan han bare ha det så godt.

For om du går å kjenner på disse følelsene hele tiden vil dette skade selvfølelsen din og forholdet til mannen din. Og om han virkelig sier at han vil gå fra deg og liker den andre bedre så er han slem, da bør du ikke gå, men løpe fra ham.

Aner ikke, vanskelig, for man kan ikke kontrollere noen annen en seg selv. Lykke til i alle fall, håper du føler deg bedre om en stund

Takk for det Skal ta det til meg.

Men bare så det er klart, han sier ikke at han ville gått fra meg for henne, han sier at han bare vil ha meg, men det er bare den følelsen jeg har.. At jeg egentlig er andrevalget (han kunne ikke få henne fordi hun ikke var interessert, så han valgte meg i stedet..)

[Gjest Gjest]

Du overreagerer ikke.

Hva med å snakke med henne og forklare henne hele situasjonen? Hadde jeg vært henne ville jeg da ha latt være å prate med ham noe mer fordi jeg ville skjønt at det var til det beste for alle.

Håper det ordner seg