Hva er egentlig utroskap?

[gerotten]

Jeg følger Dr. Phils definisjon her.

Personlig føler jeg meg utro akkurat nå, selv om andre kanskje ikke vil se det på samme måte...

Jeg er ikke fysisk eller psykisk utro med noen, men jeg lengter etter et annet liv enn det jeg har nå.

Det å holde disse tankene, (og de handlingene jeg har gjort på vei mot det nye livet) skjult for ham, er nok til at jeg føler meg utro.

Herrigud, jeg kjenner meg sånn igjen!

Vil du fortelle mer om hva slags liv du ønsker og hvilke handlinger du har gjort hittil?

[Gjest Gjest]

Herrigud, jeg kjenner meg sånn igjen!

Vil du fortelle mer om hva slags liv du ønsker og hvilke handlinger du har gjort hittil?

Hvilket liv jeg ønsker meg tror jeg hovedsaklig hører hjemme i en helt annen tråd enn denne, men i hovedsak dreier det seg om at jeg ønsker å være likeverdig i forholdet, jeg ønsker et liv der jeg er noe mer enn hushjelp, elskerinne og administrerende direktør for alt som har med hjemmet å gjøre.

Jeg kan likevel skrive litt om hva jeg har gjort som gjør at jeg føler meg utro.

Samtidig som vi jobber med å redde ekteskapet, og selv om jeg ønsker at hele mitt hjerte at det skal ordne seg, har jeg begynt å innse at det kan være for sent.

Det er ikke hans feil, det er jeg som har gjort alt for mange feil over alt for mange år, og det er vanskelig for ham å se at det ikke funker lenger nå som situasjonen har endret seg.

Jeg deltar i diskusjoner om framtiden, vel vitende om at jeg kanskje vil være dratt lenge før planene blir satt ut i live.

Jeg har godtatt at han har søkt om bytte av arbeidssted for min skyld, selv om det betyr at han vil få en arbeidsplass han ikke trives like godt i.

Jeg later som om jeg ikke vet om at han har hatt et forhold det siste året (det er visst over nå i følge henne), og at han har hatt flere små affærer de siste 4 årene.

Jeg har sex med ham så ofte han ønsker, og gråter etter at han har sovnet.

Jeg har vist ham alt det praktiske med nettbank, økonomi, mat, klær, rengjøring osv, "i tilfelle jeg reiser bort en tur, eller havner på sykehuset eller noe, og du må gjøre alt selv".

Alle disse løgnene gjør at jeg føler meg utro. Jeg går bak ryggen hans, og det gir meg en vond smak i munnen!

Jeg har alltid vært ærligheten selv, men denen gangen klarer jeg ikke å samle nok mot til å si sannheten.

[Julianne]

Hva mener dere med psykisk utroskap? Å tenke tanker som kjæresten ikke ville satt pris på? Jeg mener at man må ha lov til å tenke og fantasere som man gjør selv om man er i et forhold. Jeg tror også man bør innse at det er mer normalt enn unormalt å bli forelsket i andre hvis man har et langt samliv sammen. Jeg syns ikke man er utro selv om man forelsker seg. Jeg syns heller ikke man er utro selv om man flørter. Jeg regner med at mannen min flørter, jeg håper det for hans del, og jeg er glad han respekterer meg nok til å ikke gjøre det foran øynene mine. Om han piffer opp hverdagen med å flørte litt, er ikke det noen trussel for meg eller oss.

For meg går kyssing og sex litt i hverandre. Å utveksle kroppsvesker er utroskap etter min mening. Tanker og fantasier er en privatsak, også i et forhold.

[Aftenvandrer]

Jeg vet ikke om det du sier her hører hjemme under en annen tråd. Jeg mener dette er kjernen av hva det egentlig dreier seg om.

Sannheten om hva vi driver med. Hva vi egentlig tenker, hvilke krefter som bor i oss, og hvordan vi maskerer disse i hverdagen.

Å trekke ut utroskap som kun et sett av handlinger, er altfor snevert og endimensjonalt til at man virkelig kommer nærmere noen forklaring av fenomenet. Man kan godt ha en "God kveld, Norge"-tilnærming og snakke om noe som er gøy å snakke om, men da er aldri målet å forstå emnet. Jeg har lest uttallige tråder om utroskap og andre samlivsfenomener, men jeg tror Gjesten før meg her (to hakk opp) er den første som virkelig er på sporet av en virkelig interessant diskusjon. Grenser og "hva er greit for deg"- har vi jo tatt opp hundre ganger før.

Endret 27. oktober 2007 av Aftenvandrer

[Gjest Tulipa]

Hva mener dere med psykisk utroskap? Å tenke tanker som kjæresten ikke ville satt pris på? Jeg mener at man må ha lov til å tenke og fantasere som man gjør selv om man er i et forhold. Jeg tror også man bør innse at det er mer normalt enn unormalt å bli forelsket i andre hvis man har et langt samliv sammen. Jeg syns ikke man er utro selv om man forelsker seg. Jeg syns heller ikke man er utro selv om man flørter. Jeg regner med at mannen min flørter, jeg håper det for hans del, og jeg er glad han respekterer meg nok til å ikke gjøre det foran øynene mine. Om han piffer opp hverdagen med å flørte litt, er ikke det noen trussel for meg eller oss.

For meg går kyssing og sex litt i hverandre. Å utveksle kroppsvesker er utroskap etter min mening. Tanker og fantasier er en privatsak, også i et forhold.

Jeg synes det å bli forelsket i en annen er en veldig alvorlig hendelse i et ekteskap. Har opplevd det selv da jeg forelsket meg i en annen person etter at vi hadde vært gifte i 11 år .. og jeg hadde seriøse problemer med å fortsette ekteskapet. Kun min manns tålmodighet gjorde at vi ikke gikk hver til vårt den gangen. Derfor vet jeg at jeg hadde hatt seriøse problemer om mannen min hadde gått hen og forelsket seg i en annen .. For meg har utroskap ikke noe med om man deler kroppsvæsker .. det har med følelser å gjøre .. Man kan være utro uten at det er følelser involvert - men man kan ikke være forelsket uten å ha følelser for denne personen.

[Julianne]

Jeg synes det å bli forelsket i en annen er en veldig alvorlig hendelse i et ekteskap. Har opplevd det selv da jeg forelsket meg i en annen person etter at vi hadde vært gifte i 11 år .. og jeg hadde seriøse problemer med å fortsette ekteskapet. Kun min manns tålmodighet gjorde at vi ikke gikk hver til vårt den gangen. Derfor vet jeg at jeg hadde hatt seriøse problemer om mannen min hadde gått hen og forelsket seg i en annen .. For meg har utroskap ikke noe med om man deler kroppsvæsker .. det har med følelser å gjøre .. Man kan være utro uten at det er følelser involvert - men man kan ikke være forelsket uten å ha følelser for denne personen.

OK men hvordan definerer du disse utroskapsfølelsene da? Er man utro (psykisk) hvis man har seksuelle fantasier om en annen? Er det greit hvis det er en ukjent men utroskap hvis det er en man kjenner? Er man utro(psykisk) hvis man er fortrolig med en av et motsatte kjønn? Er man utro (psykisk) hvis man liker en av det motsatte kjønn veldig godt, og blir ekstra glad når man ser ham? Er man utro (psykisk) hvis man flørter? Er man utro (psykisk) hvis man blir varm i kinnene av et smil og et blikk fra en annen enn den man er sammen med?

[Gjest Tulipa]

OK men hvordan definerer du disse utroskapsfølelsene da? Er man utro (psykisk) hvis man har seksuelle fantasier om en annen? Er det greit hvis det er en ukjent men utroskap hvis det er en man kjenner? Er man utro(psykisk) hvis man er fortrolig med en av et motsatte kjønn? Er man utro (psykisk) hvis man liker en av det motsatte kjønn veldig godt, og blir ekstra glad når man ser ham? Er man utro (psykisk) hvis man flørter? Er man utro (psykisk) hvis man blir varm i kinnene av et smil og et blikk fra en annen enn den man er sammen med?

Jeg kaller det ikke utroskap om man blir forelsket i en annen mens man er gift .. men jeg personlig synes det er verre om man blir forelsket enn om man kun hopper til sengs uten at det er følelser inni bildet.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke om det du sier her hører hjemme under en annen tråd. Jeg mener dette er kjernen av hva det egentlig dreier seg om.

Sannheten om hva vi driver med. Hva vi egentlig tenker, hvilke krefter som bor i oss, og hvordan vi maskerer disse i hverdagen.

Å trekke ut utroskap som kun et sett av handlinger, er altfor snevert og endimensjonalt til at man virkelig kommer nærmere noen forklaring av fenomenet. Man kan godt ha en "God kveld, Norge"-tilnærming og snakke om noe som er gøy å snakke om, men da er aldri målet å forstå emnet. Jeg har lest uttallige tråder om utroskap og andre samlivsfenomener, men jeg tror Gjesten før meg her (to hakk opp) er den første som virkelig er på sporet av en virkelig interessant diskusjon. Grenser og "hva er greit for deg"- har vi jo tatt opp hundre ganger før.

Jeg er helt enig med deg! Å definere utroskap kun ut i fra handling blir for snevert og enkelt, det opplever jeg selv på kroppen nå.

Et sponant kyss gitt i gledesrus etter å ha oppnådd noe stort trenger ikke være utroskap, selv om kyss i utgangspunket er over en forhåndsgitt og avtalt grense.

Motivet bak handlingen er mye mer avslørende...

Mens en klem, som i utgangspunktet er en mer uskyldig handling enn et kyss, kan være langt over grensen dersom motivet for klemmen ikke er like uskyldig som handlingen i seg selv er...

[Gjest imli]

Det kommer helt an på forhold til forhold. Mange definerer sex som utroskap, mens andre er "strengere". Jeg ville feks regna det som utroskap hvis mannen min kyssa en annen dame (da snakker jeg ikke om kyss på kinnet altså), eller skrev tekstmeldinger med seksuelt innhold til en annen. Ulike mennesker har ulike definisjoner. Jeg mener definisjonen må være hva man føler er å tråkke over en grense. Den grensa kan være like følelsesmessig som fysisk.

[Gjest Gjest]

Det kommer helt an på forhold til forhold. Mange definerer sex som utroskap, mens andre er "strengere". Jeg ville feks regna det som utroskap hvis mannen min kyssa en annen dame (da snakker jeg ikke om kyss på kinnet altså), eller skrev tekstmeldinger med seksuelt innhold til en annen. Ulike mennesker har ulike definisjoner. Jeg mener definisjonen må være hva man føler er å tråkke over en grense. Den grensa kan være like følelsesmessig som fysisk.

Ok, men hva hvis mannen din satt sammen med noen venner (du var ikke der), og kikket på lottotrekningen.

Mannen din oppdaget til sin store glede at han hadde fått 7 rette, og at dere hadde vunnet 10 mill kroner.

I spontan gledesrus hadde han grepet tak i første og beste menneske, og plantet et solid kyss på leppene, før han grep tak i neste og danset et lystig gigg på stuegulvet.

Hadde du fremeles sett på dette kysset som utroskap?

I mine øyne hadde dette vært så uskyldig som det går an å få det. Det var en spontan gledesytring, og ingenting annet.

[Gjest imli]

Ok, men hva hvis mannen din satt sammen med noen venner (du var ikke der), og kikket på lottotrekningen.

Mannen din oppdaget til sin store glede at han hadde fått 7 rette, og at dere hadde vunnet 10 mill kroner.

I spontan gledesrus hadde han grepet tak i første og beste menneske, og plantet et solid kyss på leppene, før han grep tak i neste og danset et lystig gigg på stuegulvet.

Hadde du fremeles sett på dette kysset som utroskap?

I mine øyne hadde dette vært så uskyldig som det går an å få det. Det var en spontan gledesytring, og ingenting annet.

Her skal alt som kan vris på, vris på... Jeg skrev om kyss, ikke om slike gledes-nuss.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg kaller det ikke utroskap om man blir forelsket i en annen mens man er gift .. men jeg personlig synes det er verre om man blir forelsket enn om man kun hopper til sengs uten at det er følelser inni bildet.

Enig. For meg så er det verre om han har blitt forelsket i ei ,enn om han "kun" hadde knullet ei.

[Gjest Gjest]

Her skal alt som kan vris på, vris på... Jeg skrev om kyss, ikke om slike gledes-nuss.

Det er ikke snakk om å vri på ting som blir sagt, det er snakk om å se ting på en litt annen måte.

For meg er et kyss og et nuss er i utgangspunktet det samme: to par lepper møtes.

For meg er det ikke kun handlingen som avgjør om det er utroskap eller ikke... det er motivet bak handlingen som avgjør om det er utroskap eller ikke.

I utgangspunktet kan mannen min kan gå hånd i hånd med en venninne uten at jeg ser på det som utroskap. Han tråkker ikke over en grense der, og har gjort det ved flere anledninger uten at jeg har reagert.

Da jeg fikk høre at han i sommer gikk hånd i hånd med et nyere bekjentskap var det helt klart på grensen til utroskap for meg, fordi hun ikke var en venninne, kun en bekjent.

Mannen min kan også sove fullt påkledd i samme seng som en venninne uten at jeg ser på det som utroskap. Han tråkker ikke over en grense der, og har gjort det flere ganger uten at jeg har reagert på det.

Men da jeg fikk vite at han i sommer delte seng (fullt påkledd) med det samme nyere bekjentskapet som han leide på, var dette klart over en grense for min del.

Grunnen til at jeg reagerer sterkere på at han gjorde det med denne personen, og ikke de andre, er fordi jeg vet at hun har andre motiver enn de andre han har leid og delt seng med, og fordi jeg vet at han blir smigret over oppmerksomheten han får fra henne.

Det er altså ikke bare handlingen i seg selv som avgjør utroskap eller ikke i mine øyne, det er også HVEM han gjør det med, og HVORFOR han gjør det...

[MrsP]

Helt enig med siste gjest!