jeg elsker han så utrolig høyt

[Gjest Gjest_maria_*]

Jeg elsker min kjære.

Nå har vi vært sammen i 8 år. Møttes da vi begge var 18 og holdt ut sammen siden da - gjennom tykt og tynt

Jeg har aldri hatt en annen "ordentlig kjæreste", det har heller ikke han - men kunne likevel aldri tenkt bytte han ut for noe i verden! Jeg er sikker på at han er verdens beste gutt for meg og jeg er utrolig heldig som fikk kapret han før noen annen tok han

For tre år siden hadde forholdet vårt en knekk. Han var "lei". Lei over å ikke ha fått "prøvd seg" på markedet, sjekket hvor attraktiv andre jenter ville synes han var - prøvd seg sammen med andre. Gjett om jeg fikk vondt av dette. Brast ut i gråt, knakk sammen...

Men vi jobbet oss gjennom det. I stedenfor å anklage hverandre, snakket vi sammen og fikk forståelse for den andres situasjon.Han ble så lei seg i etterkant, for han ville jo så absolutt ikke risikere å miste meg.

Jeg har jo også vært usikker og lysten på å eksperimentere mer, men vi har alltid falt tilbake til hverandre.

bygd opp et liv sammen. kjøpt leilighet og bil samt hund sammen. Denne høsten fridde han til meg. Det var det mest romantiske frieriet du kan tenke deg. Ikke et spesielt sted. Var foran peisen hjemme. Men stemningen... og de ordene han sa til meg. Det var helt fantastisk..... :rødme:

Jeg elsker han. Sammen med han føler jeg meg hel. jeg er trygg, utstråler selvtillitt og vinner energi. Elsker alle hans sider. kjenner gutten ut inn...

Vi har klart holde sammen pga forståelse ovenfor den andre, åpenhet og god kommunikasjon. Vi forstår hverandres behov og tilgir feilgrep. Selv om vi har kranglet så busten fyker, finne vi alltids sammen igjen.

Forlovet og planer om å begynne prøve å bli foreldre nå. Gleder meg helt vilt!! Er så trygg på han og så glad i han...

Folk kommenterer at vi virker nyforelsket. klenger på hverandre, tuller og ler. Det er dette jeg elsker med forholdet vårt.

Jeg får ikke mye blomster o.l. man alltid andre skjønne oppmerksomheter som gode middager, massasje, et glass juice på morgenen på senga før han må gå.

elsker også måten han tar hendene sine rundt hodet mitt og kysser meg i panna.

Hvorfor jeg skriver dette innlegget?

Jo, synes vi må bli flinkere til å dra fram det positive også. Og ikke minst, de fleste av oss bør bli flinkere til å tenke positivt. Sette oss inn i vår kjæres situasjoner og ikke alltid være så egoistiske.

Tror dette er noe vi alle kan ha behov for innimellom - Gladsaker

[Malina]

Dette var gladlesning!

Du virker veldig heldig

[Grønt blad]

Ble så glad over å lese dette innlegget.

Gratulerer med forlovelse!

[Tabris]

Vi trenger definitvt slike innlegg også - og jeg er helt enig med deg. Takk for at du delte.

[Marihata]

Så fint å høre at flere har det slik:)

Har et inntrykk av at det kanskje ikke er det mest vanlige og ha et slikt forhold, men heller at forholdene ofte glir over i en maktkamp.

Mennesker har veldig lett for å enten være den "svake" eller den "sterke" i møte med andre mennesker.

I begynnelsen av et forhold er man veldig forelsket og maktbalansen er som regel veldig jevn, etter en stund vil man begynne å kampe om hvem som skal kontrollere forholdet.

Dette er nok ikke så veldig bevisst, men skjer som regel når man ikke kommuniserer bra med hverandre og ikke forstår hverandres behov.

Man skal for alt i verden ikke gi etter, fordi man da føler seg svak.

Noen ganger når vi krangler skjer dette med oss også, men vi tar oss sammen og er ærlige med hverandre.

Det kan føles skummlere ut enn å bare prøve å kontrollere partneren fordi man må blottstille sine følelser.

Da er det viktig å stole på hverandre, gjør man det, og sier ifra på en måte der man ikke anklager den andre vil man som regel møte forståelse.

Dette tror jeg også forutsetter at man er tolerant av natur, noe ikke alle har.

Har man to parter i et forhold som ikke er det, og bare en egentlig, blir det vanskelig å møtes på halveien, fordi en eller begge har vanskelig for å sette seg inn i den andres situasjon.

Noen ganger oppfører man seg også utrolig kjipt mot den man elsker, vi har jo alle vår "bagasje" og føler oss små og ubetydelige iblandt, og da er det lett å angripe istedet for å vise oss små.

Veien mot å unnskylde seg burde aldri være lang, så lenge man ikke går på akkord mot sine egne grenser, og man burde tilgi om noen angrer.

Mange jenter har også lett for å ofre seg selv i et forhold, mye lettere enn gutter har jeg inntrykk av.

Sine egne grenser blir mer og mer visket ut og da kan man lett føle at det er partnerens deil, at han ikke viser nok hensyn eller ikke leser en bra nok.

Kommunikasjon er alt.

Det var artig å finne et slikt innlegg som ditt, særlig siden jeg i går hadde lyst å skrive et om hvor fint jeg og min forlovede har det sammen.

Det er på samme måte som med deg, vi krangler så busta fyker, men etterpå er vi ALLTID ærlig om hva vi føler slik at vi ikke misforstår hverandre og bygger opp bitterhet.

Vi forstår hverandre så godt, kjenner hverandre og elsker hverandre inderlig.

Han er mannen i mitt liv, og jeg har aldri før følt meg så trygg og sikker på noen.

Jeg vet at han er den jeg vil dele livet mitt med.

Problemet vårt er at vi begge har MYE bagasje med oss.

Det vil si, vi sliter begge med ting psykisk, slik at vi blir overfølsomme og at det kan bli vanskelig å være så nær hverandre uten at det blir konflikter.

Men siden vi kommuniserer så bra, og alltid finner løsninger på problemene, og at vi begge har utviklet oss i positiv retning etter å truffet hverandre, ser det ut til at vi hjelper hverandre og bygger hverandre opp på sikt.

Vi har lært så mye av hverandre og utvikler oss sammen, og det er god følelse.

Lykke til med giftemålet:)

Det høres ut som om dere kan bli oss hverandre for resten av livet.