Når bør tenåringsjenta få ha gutt på rommet?

[Nabodama]

Dette har ikke vært aktuelt tidligere, men nå har hun fått seg kjæreste. Han bor et stykke unna, så når han kommer, er han på stedet noen timer.

Nå vil hun gjerne ha ham med seg hjem, og da vil hun være på rommet sitt med ham.

Hun har en hel stue for seg selv, og rommet sitt da, hvor dobbeltsenga tar det meste av plassen.

Hun vil helst ikke sitte i stua med ham, for da føler hun seg overvåket, ved at vi kan se inn dit når vi går forbi, og det er visst flaut.

Dessuten føler hun ikke at de får pratet noe særlig sammen, fordi de da ser tv, og fordi hun er redd vi hører hva de snakker om.

Alle de andre venninnene hennes får ha kjæresten med på rommet, det er nok derfor hun vil det. Men de har ikke egen stue, og de har også søsken som forstyrrer.

Jenta er 15, grei og fornuftig, veldig laidback i forhold til gutter, og er ikke med på noe hun ikke har lyst til.

Jeg er vel litt hønemor som sliter med å innse at frøkenen er blitt stor.....og synes nok at de kan være på stua. Samtidig husker jeg hvordan det var å være 15-16, de gode og fortrolige stundene med kjæresten, og jeg unner henne det.

Så jeg er usikker. Hva mener dere? Stua eller rommet?

[Gjest Gjest]

Synes det er greit alerede første gangen, jeg.

Vil de ha sex, så har de sex, uansett om det på et toalett eller i sengen. Og jeg mener det er best å ha det i trygge omgivelser.

Når det gjelder overnatting, kanskje greit å vente 3 måneder. Ikke for sexen sin skyld, men for å se om forholdet varer.

[Den unge fruen]

Hvis du er sikker på at hun ikke gjør noe hun ikke selv vil så synes jeg at det er greit med gutter på rommet når man er 15. man kan jo rope innom rommet av og til om de vil ha mat eller liknende, bare for å evt avbryte det som foregår. hehe.. Men det kan jo være greit å ta en prat med jenta (uansett hvor pinlig det er for deg og henne) og sjekke om hun har tenkt over sex, prevensjon og hvilke følger det kan gi. (litt kjipt om man blir dumpa 2 uker senere i det forholdet man trodde var "sitt livs kjærlighet")

Lykke til!

ps: Det er greit å være litt hønemor, men noen ting får de teste ut selv

[Duracella]

Jeg fikk min første kjæreste når jeg var 15, vi tilbragte mesteparten av tiden i kjellerstuen når vi var hjemme. Kunne liksågodt vært på soverommet, men hadde det best i kjellerstuen med tv og sofaer. Ville jo kose og kysse innimellom, og det var jo umulig/flaut/teit opp i hovedstuen !

[Nabodama]

Hvis du er sikker på at hun ikke gjør noe hun ikke selv vil så synes jeg at det er greit med gutter på rommet når man er 15. man kan jo rope innom rommet av og til om de vil ha mat eller liknende, bare for å evt avbryte det som foregår. hehe.. Men det kan jo være greit å ta en prat med jenta (uansett hvor pinlig det er for deg og henne) og sjekke om hun har tenkt over sex, prevensjon og hvilke følger det kan gi. (litt kjipt om man blir dumpa 2 uker senere i det forholdet man trodde var "sitt livs kjærlighet")

Lykke til!

ps: Det er greit å være litt hønemor, men noen ting får de teste ut selv

Det er akkurat det som er så vanskelig med å være hønemor:)

Jeg er rimelig sikker på at hun ikke gjør noe hun ikke vil selv, og hun sier at jeg gjerne må se innom rommet når jeg vil, så hun har ihvertfall ikke tenkt at noe skal foregå i utgangspunktet.

Jenta er faktisk så voksen i hodet sitt at hun skjønner usikkerheten min.

Vi har allerede hatt mange "prater" om sex, forhold, gutter, prevensjon, kjærlightetssorg osv. Til og med mannen (stefaren) har noen "prater" til stor glede for dem begge. Da forteller han litt om hvordan gutter er, hvordan de tenker, hva de liker og ikke hos jentene osv, sånn rent generelt, selvfølgelig, men han er veldig typisk mann. Da har hun ørene på stilk

[Nabodama]

Jeg fikk min første kjæreste når jeg var 15, vi tilbragte mesteparten av tiden i kjellerstuen når vi var hjemme. Kunne liksågodt vært på soverommet, men hadde det best i kjellerstuen med tv og sofaer. Ville jo kose og kysse innimellom, og det var jo umulig/flaut/teit opp i hovedstuen !

Ja, jeg skjønner godt at de gjerne vil kose og kysse litt, og det er helt greit. Det er nok derfor hun vil ha ham på rommet også, at hun ikke føler de har noe privatliv i stua.

Fornuften og personen i meg sier ja, hønemor sier nei.

[Gjest imli]

Skjønner godt at hun synes det er flaut å sitte i stua å prate, det er sånn i den alderen (og senere også), det betyr ikke nødvendigvis at de vil ha sex! Men så skjønner jeg jo godt deg også da, som er litt bekymra. Synes nesten de må få lov til å være på rommet. Men det er bra du prater med henne om sex, prevensjon sov! Det går sikkert bra!

[Duracella]

Fornuften og personen i meg sier ja, hønemor sier nei.

Moren min er en god blanding av de to der. Men i en slik kjærestesituasjon måtte hun nok legge hønemor litt til sides. Men det skal sies hun lot meg ikke dele seng med kjæresten før jeg var 17. Så der var hønemor tilbake :-D Og rett var det.. Sikkert. Hehe

Endret 24. oktober 2007 av Duracella

[Aurela]

Jeg syntes hun skal få lov, men har ingen gode grunner da.. Tror man bare gjør saken verre ved å nekte henne det, ville gjettet at du ender opp med en sur datter.. Om det ikke blir for "overvåkende" kan du jo kanskje stikke hodet inn med kaker og noe små godt, sånn at de ikke føler seg sikre på å være helt alene.. Ja, som du ser, ingen ordentlig gode tips.. bare lufter mine tanker..

[Nabodama]

Moren min er en god blanding av de to der. Men i en slik kjærestesituasjon måtte hun nok legge hønemor litt til sides. Men det skal sies hun lot meg ikke dele seng med kjæresten før jeg var 17. Så der var hønemor tilbake :-D Og rett var det.. Sikkert. Hehe

Huff ja.

Hønemor er en følelsesmessig greie, som nekter å tro at barnet er blitt ungdom.

Det er jo ikke lenge siden hun lekte og lagde hytter i trær, så jeg har ikke rukket å omstille meg....ja ja, noen år er det jo;)

[Nabodama]

Jeg syntes hun skal få lov, men har ingen gode grunner da.. Tror man bare gjør saken verre ved å nekte henne det, ville gjettet at du ender opp med en sur datter.. Om det ikke blir for "overvåkende" kan du jo kanskje stikke hodet inn med kaker og noe små godt, sånn at de ikke føler seg sikre på å være helt alene.. Ja, som du ser, ingen ordentlig gode tips.. bare lufter mine tanker..

Du har jo rett i det.....og joda, det var et godt tips:)

Endret 24. oktober 2007 av Nabodama

[Mirabella83]

Min første skikkelige kjæreste fikk jeg da jeg var 15 (riktignok liiike før jeg ble 16). Jeg er også en sånn type som mamma og pappa stolte på, og jeg viste at jeg ikke ville gjøre noe jeg ikke var klar for selv. Jeg er 23 nå, og husker faktisk denne tiden "som det var i går"

Men dette med å ha kjæresten med på rommet ble faktisk aldri tatt opp en gang hjemme hos meg. Jeg så på det som en selvfølge at jeg kunne ha ham på besøk der, og det varte ikke lenge før han sov hos meg og jeg sov over hos ham.

Mamma tok en prat på det med prevansjon og greier og jeg hørte på henne og fulgte hennes råd. For det endte faktisk med at vi hadde sex etter at vi hadde vært sammen et par mnd. Jeg tok overhodet ikke skade av det. (MEN dette er jo MIN historie, og for å avsløre hvordan det gikk med denne kjæresten min og meg, er vi faktisk gift i dag...)

Du er innmari heldig som har ei så flott jente som du stoler på! La henne styre dette selv uten å "høne" så mye Du har gitt henne den informasjonen hun trenger for å ha et beslutningsgrunnlag å ta egne avgjørelser på. Hun høres voksen ut og du høres ut som du er akkurat så bekymret som du bør være for din kjære datter. Mitt råd er å holde det inni deg nå som du har tatt de viktigepratene og gitt beskjed om at "hvis det er noe du lurer på, må du ikke være redd for å spørre!"

Lykke til som tenåringsmamma (det er sikkert en utfordring!)

[Malina]

Hadde det vært min datter, hadde det kommet litt an på kjæresten.

Nå har jeg ikke barn selv, men husker når jeg selv var i den situasjonen som 15 åring. Da var det vel like stor stas å bare ligge å småprate/kose sammen.

Endret 24. oktober 2007 av Malina

[Gjest Gjest]

Jeg må si jeg mangler litt ord. Finnes det virkelig noen som ville nektet datteren sin å være alene på rommet med kjæresten? Overnatting kan jeg forsåvidt skjønne, men bare å være alene på rommet? Dette er hinsiders hønemor, det er skadelig overbeskytting.

[Nabodama]

Jeg må si jeg mangler litt ord. Finnes det virkelig noen som ville nektet datteren sin å være alene på rommet med kjæresten? Overnatting kan jeg forsåvidt skjønne, men bare å være alene på rommet? Dette er hinsiders hønemor, det er skadelig overbeskytting.

Jeg må si du ikke mangler ord, akkurat:)

Det er ikke snakk om å nekte, men å vurdere hva som er best å gjøre.

Å finne balansen mellom hønemoren (som finnes i enhver mor) og det objektive mennesket man ellers er.

[Gjest Silmarill]

Hvorfor kan dem ikke være alene på rommet?

Hva er du redd for egentlig?

Om dem kan møtes alene utenfor hjemmet så kan dem vel også få være på rommet alene!

Skjønner godt at hun vil sitte i fred for voksne, så jeg mener at det absolutt er greit at de er på rommet!

[SnillMito]

Hvis de vil ha sex, kommer de til å ha det uansett. Ikke innbill deg at du har noen makt over det.

[Nabodama]

Min første skikkelige kjæreste fikk jeg da jeg var 15 (riktignok liiike før jeg ble 16). Jeg er også en sånn type som mamma og pappa stolte på, og jeg viste at jeg ikke ville gjøre noe jeg ikke var klar for selv. Jeg er 23 nå, og husker faktisk denne tiden "som det var i går"

Men dette med å ha kjæresten med på rommet ble faktisk aldri tatt opp en gang hjemme hos meg. Jeg så på det som en selvfølge at jeg kunne ha ham på besøk der, og det varte ikke lenge før han sov hos meg og jeg sov over hos ham.

Mamma tok en prat på det med prevansjon og greier og jeg hørte på henne og fulgte hennes råd. For det endte faktisk med at vi hadde sex etter at vi hadde vært sammen et par mnd. Jeg tok overhodet ikke skade av det. (MEN dette er jo MIN historie, og for å avsløre hvordan det gikk med denne kjæresten min og meg, er vi faktisk gift i dag...)

Du er innmari heldig som har ei så flott jente som du stoler på! La henne styre dette selv uten å "høne" så mye Du har gitt henne den informasjonen hun trenger for å ha et beslutningsgrunnlag å ta egne avgjørelser på. Hun høres voksen ut og du høres ut som du er akkurat så bekymret som du bør være for din kjære datter. Mitt råd er å holde det inni deg nå som du har tatt de viktigepratene og gitt beskjed om at "hvis det er noe du lurer på, må du ikke være redd for å spørre!"

Lykke til som tenåringsmamma (det er sikkert en utfordring!)

Ja, hun er ei flott jente, og jeg er heldig som har henne.

Takk for gode og fornuftige ord, fra "den andre siden", det var godt å høre din historie. Din mor er heldig hun også

[Nabodama]

Hvis de vil ha sex, kommer de til å ha det uansett. Ikke innbill deg at du har noen makt over det.

Vet jeg vel;)

[Gjest Gjest]

Jeg må si du ikke mangler ord, akkurat:)

Det er ikke snakk om å nekte, men å vurdere hva som er best å gjøre.

Å finne balansen mellom hønemoren (som finnes i enhver mor) og det objektive mennesket man ellers er.

Jo, men hvis du spør "bør hun få lov til", så betyr vel det at du vil nekte henne det hvis hun ikke "bør få lov"?

Uansett, beklager at jeg var litt krass Men for å svare på spørsmålet så ville jeg aldri sett på dette som et problem. Min datter har vært alene på rommet sitt med gutter både da hun var ung og når hun ble eldre, alder spilte ingen rolle. Er det ikke bare koselig å få være alene på rommet og klemme og kysse og snakke fortrolig? Det er en del av det å vokse opp!