Den unge fruen Skrevet 24. oktober 2007 #1 Skrevet 24. oktober 2007 (endret) Jeg blir 22 år om noen dager, har vært gift litt over et år og studerer siste år på Høyskolen i Oslo. Det jeg ønsker mest nå er å få et hus på landet, en 4-hjulstrekk bil, kanskje ei bikkje i en hundegår, kyllinger/høns, en baby i magen, være med i skravleforening med venninner evt hobbygruppe, og kanskje være besøkshjem for 1 eller 2 barn. Jeg liker å gjøre huslige ting og gleder meg til jeg får et skikkelig kjøkken hvor jeg kan bake mye forskjellig til besøkende, og til mannen min sine ungkarskamerater. Jeg synes det er gøy å feste, men dette blir ca 1 gang i mnd. Hvor normalt vil folk si at dette er? Hadde vært gøy å høre alle slags tilbakemeldinger. Endret 24. oktober 2007 av Den unge fruen
Gjest imli Skrevet 24. oktober 2007 #2 Skrevet 24. oktober 2007 Du ligner ganske mye på meg. Men om det er normalt, kan jeg ikke garantere
SnillMito Skrevet 24. oktober 2007 #4 Skrevet 24. oktober 2007 Ja, slike som deg finner jeg ufattelig kjedelig. Hadde jeg for eksempel jobbet samme sted som deg, ville jeg snakket minst mulig med deg og unngåt deg i lunsjpauser og lignende.
Gjest Helen Parr Skrevet 24. oktober 2007 #5 Skrevet 24. oktober 2007 Ja, slike som deg finner jeg ufattelig kjedelig. Hadde jeg for eksempel jobbet samme sted som deg, ville jeg snakket minst mulig med deg og unngåt deg i lunsjpauser og lignende. Alltid hyggelige tilbakemeldinger, Mito.
SnillMito Skrevet 24. oktober 2007 #6 Skrevet 24. oktober 2007 Alltid hyggelige tilbakemeldinger, Mito. Jeg er bare ærlig. Ærlighet er jo alltid en egenskap dere setter høyt hos menn, ikke sant? Logisk sett burde jeg derfor være drømmemannen
Gjest Helen Parr Skrevet 24. oktober 2007 #7 Skrevet 24. oktober 2007 Jeg er bare ærlig. Ærlighet er jo alltid en egenskap dere setter høyt hos menn, ikke sant? Logisk sett burde jeg derfor være drømmemannen
Gjest s.n Skrevet 24. oktober 2007 #8 Skrevet 24. oktober 2007 Høy konefaktor, ja! Men hvilken rolle spiller det, så lenge det er det du vil? Jeg er over tredve, og blir fortsatt småmobbet av mine single venninner for hvor etablert jeg er... Gidder jeg å bry meg? Nei takk!
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2007 #9 Skrevet 24. oktober 2007 vi er litt like vi da! jeg er i begynnelsen av 20årene, er samboer og studerer. Har festet VELDIG masse i ungdommen, så føler at jeg er litt ferdi me de greiene der. akkurat det samme med sambo...er på fest ca 2 ganger i mnd til dags dato, men liker aller best å kose meg hjemme sammen med kjæresten min, lage noe god mat med levende lys rundt oss o.l. Er også kos med vennepar som kommer på middag/film...Jeg elsker å inrede leiligheten vår og drive med huslige sysler..har faktisk begynt å sy(hvem hadde trodd det), kunne også godt tenke meg en baby. Føler at jeg er klar.. de fleste av mine venninner er single, så de bryr seg ikke like masse om slike ting, og kan ofte erte litt i en spøkefull tone..jeg føler meg som ei halvgammal kjærring til tider, men i bunn og igrunn er dette det jeg føler meg mest vel med for tiden...tanken på å være singel, og dratt på grisefylla hver eneste helg å våkne opp med en ukjent lokker ikke. Så lenge du selv er fornøyd, så drit i hva omverdenen synes..kansje de fleste av dem egentlig er misunnelig på deg...det vet jeg at noen av mine venner er på meg nemlig!
Den unge fruen Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter #10 Skrevet 24. oktober 2007 Jeg kan jo tilføye at jeg har en del venninner i byen jeg kommer fra som er på ganske likt stadie. 1 med unge og ei som popper ut en ganske snart. Så det er ikke noe sånn at jeg blir mobbet for det. Til tider får jeg positive tilbakemeldinger på at jeg er så huslig og baker til vi får besøk, og at jeg noen juler på rad nå har sendt ut ca 50 julekort (i år blir det nok ikke så mange) Men det er litt gøy å se reaksjonene her. Vil ellers ikke definere meg som ei kjedelig jente, men snål er et ord jeg liker.
Nabodama Skrevet 24. oktober 2007 #11 Skrevet 24. oktober 2007 Jeg kan jo tilføye at jeg har en del venninner i byen jeg kommer fra som er på ganske likt stadie. 1 med unge og ei som popper ut en ganske snart. Så det er ikke noe sånn at jeg blir mobbet for det. Til tider får jeg positive tilbakemeldinger på at jeg er så huslig og baker til vi får besøk, og at jeg noen juler på rad nå har sendt ut ca 50 julekort (i år blir det nok ikke så mange) Men det er litt gøy å se reaksjonene her. Vil ellers ikke definere meg som ei kjedelig jente, men snål er et ord jeg liker. He he, det der kalles redebygging
Den unge fruen Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter #12 Skrevet 24. oktober 2007 He he, det der kalles redebygging hihi ja
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2007 #13 Skrevet 24. oktober 2007 Redebygging er nok ordet, men jeg ser ikke noe galt i det så lenge mannen din er like fornøyd som deg med å bli raskt etablert. Jeg er nok ganske forskjellig fra deg, men i en alder av 30 merker jeg også at jeg setter pris på endel huslige ting, det har absolutt sin verdi (særlig matlaging og evt hagearbeid, og jeg har også sans for å ha noen høns eller kaniner til husholdningen). At du også har lyst på barn, og å være besøkshjem, synes jeg er positivt selv om jeg er frivillig barnløs selv - jeg synes det høres ut som dere har et overskudd av trygghet som dere vil dele med noen, liksom Å skrive julekort osv - det er også en fin ting. Jeg er selv for dårlig til å holde kontakt med fjernere venner og slektninger, og synes slike formaliteter er bra så lenge man faktisk ØNSKER å holde kontakten. Det viser at man husker på folk. En ting jeg tenker på er i hvilken grad du har tenkt å kombinere dette med jobb utenfor hjemmet - jeg synes det høres lett klaustrofobisk (og mer kjerring, hehe) ut å bare være hjemme sånn utover permisjon med småbarn, men om du kombinerer disse huslige interessene med jobb synes jeg ikke du er verken urealistisk eller spesielt kjerring. Hver sine interesser, og jeg har i hvert fall begynt å sette veldig pris på kvalitetstid hjemme, tid man bruker på å lære om noe man er interessert i (f eks matlaging), lese, tid med familie osv, selv om jeg har vært ganske typisk singel og ganske urban student i mange år. Det er alltid bra å holde på med noe man føler man får noe igjen for, og alternativet er vel å finne andre "kulere" interesser... men det blir jo litt rart å skulle velge bort det du liker for å gjøre noe mer trendy Og normal - på en måte ønske du deg jo endel A4-ting, om man skal bruke en sånn definisjon. Men du ønsker deg det jo selv, og vil kanskje ta det litt lengre både som besøkshjem og med maten, blant annet.
Nabodama Skrevet 24. oktober 2007 #14 Skrevet 24. oktober 2007 Og normal - på en måte ønske du deg jo endel A4-ting, om man skal bruke en sånn definisjon. Men du ønsker deg det jo selv, og vil kanskje ta det litt lengre både som besøkshjem og med maten, blant annet. En av årsakene til at ting blir kalt A4, er jo fordi de er så vanlige, nettopp fordi de passer for så mange.
Gjest Kristin_ Skrevet 24. oktober 2007 #15 Skrevet 24. oktober 2007 Syns det er helt greit jeg, hvis det er en sånn tilværelse som gjør deg lykkelig. At du synes huslige sysler er kjekt misunner jeg deg faktisk, selv finner jeg null glede i sånt og det er mye kjipere når sånt blir et nødvendig ork, det kan jeg love deg Ingenting er kjipere enn å presse seg til å være annerledes enn den du er, bare for å virke mer normal overfor jevnaldrende. Noen gifter seg tidlig i tyveårene, andre oppfører seg som nittenåringer til langt over 30, det får være hvert enkelts valg! Og det er helt sant det andre sier her, at det er en A4 tilværelse betyr faktisk at det passer for mange. Og jeg synes det bir i overkant latterlig å "tvinge" seg til å ønske andre ting enn de vanlige bare for å være annerledes bare på trass!
Den unge fruen Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter #16 Skrevet 24. oktober 2007 En ting jeg tenker på er i hvilken grad du har tenkt å kombinere dette med jobb utenfor hjemmet - jeg synes det høres lett klaustrofobisk (og mer kjerring, hehe) ut å bare være hjemme sånn utover permisjon med småbarn, men om du kombinerer disse huslige interessene med jobb synes jeg ikke du er verken urealistisk eller spesielt kjerring. Jeg var "husmor" 2 uker i høst hvor jeg passet niesen min på dagtid, og da kom jeg frem til at jeg ikke kan være husmor på heltid. Godt å snakke med voksne, og å ha et "fristed"
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå