Hjelp..

[manducabulla]

Kjæresten min kommer til helgen. Og selvfølgelig gledet jeg meg. Helt til jeg fikk vite at moren hadde bestemt at vi skulle dra dit på middag på lørdag. Og jeg hadde planlagt at vi skulle dra ut på restaurant, siden vi ikke har vært ute på en god stund. Og ha det litt romantisk. Men "han har ingen planer den helgen, utenom at han må på middag til moren på lørdag". Jeg har hatt dette problemet før. Ofte.

Hun bestemmer alt. Hva vi skal, hvor vi skal, hva jeg skal spise, hvor mye jeg får drikke. Jeg er ikke vant til denne måten å være på, mamma og pappa er verdens greieste mot kjæresten min når han kommer på besøk. De gir han absolutt alt, hvertfall av mat og drikke. Og de sier aldri at vi MÅ noe, de spør om vi vil gjøre ditt eller datt. Men moren til kjæresten min bestemmer absolutt alt. At han må støvsuge huset (når han kommer hjem bare over helgen?!), at han må gjøre ditt og datt, og at han MÅ være hjemme. Jeg syns dette er rart i og med at han er 23. Han er så .. "pliktoppfyllende"..

Hva skal jeg gjøre? Dette kommer til å vare for evig om jeg ikke sier ifra. Jeg sa ifra for en stund siden, når moren nærmest nektet meg å drikke melk fra kjøleskapet deres. Det var å gå over grensen for min del.

Kanskje jeg bare er.. vet ikke.. kravstor? Uf. Jeg føler meg bare null velkommen i hjemmet til moren.

[caso]

Høres litt ut som mora ikke helt har gitt slipp på sønnen sin ennå der, ja...

Jeg vil ikke råde deg til det ene eller det andre, har ikke vært borti situasjonen selv. Kan jo hende typen din blir grinete på deg hvis du tar det opp.

Man er oppdratt forskjellig, og ingen av delene er vel bestemt rett eller galt. Man får bare godta slik det er, og gjøre det beste ut av ting. Det er typen du er sammen med, ikke mor hans.

[FrizzleSizzle]

Du er ikke kravstor, nei, men tror jeg vil fraråde deg å starte en altfor stor "krig" mot moren hans...kan vel heller prøve å bearbeide ham forsiktig?

[manducabulla]

Takk for svar.

Jeg hadde ingen planer om å starte noen krig mot moren hans, for jeg vet at man aldri liker å ha sine nærmeste kritisert av andre, selv om man kritiserer dem selv.

Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når det er så ille at jeg ikke har lyst til å bli med han hjem når han kommer for å besøke meg, så blir jeg litt.. bekymret. For vi er mesteparten av tiden hos han, og litt hos meg.