Bytte etternavn?

[Gjest nimbus]

Jeg tok hans, fordi det er dritfint, + at jeg føler meg mer gift. Var aldri i tvil. Men hadde det vært et stygt navn vet jeg ikke helt... Beholdt mitt gamle som mellomnavn, men kun fordi det betydde så mye for mamma. For min del kunne jeg godt kuttet det ut, og jeg bruker det aldri lenger.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg synes vi jenter som maser om likestilling går i mot våre egne krav når vi bare føyer oss og tar mannens etternavn. Hvorfor vurderer ikke han særiøst å ta vårt navn? Det går kaldt nedover ryggen min når svigerforeldre "krever" at damen tar mannens etternavn og at å ta hennes etternavn er helt utenkelig.

Hva har et navn og si for et ekteskap? Ingenting mener jo jeg da.

Jeg forventet at min samboer seriøst vurderte å ta mitt navn, på samme måte som jeg vurderte å ta hans.

Men jeg tror ikke at alle som tar mannens navn er kuede på noen måte. For mange er det nettopp som du sier; et navn betyr så lite, og hva valget faller på i seg selv sier lite om likestillingen i et forhold. Jeg tror det er viktigere å se på hvordan denne beslutningen om navneendring ble tatt. Dessuten har man de som syns det er en fin tradisjon, uten at de generelt er uselvstendige av den grunn.

For meg ville det være helt uaktuelt å automatisk ta mannens navn fordi han forventet det. Men jeg mener at om man ender opp med å ta navnet, så kan man fortsatt være et tenkende vesen.

[Gjest frulou]

Jeg syns det er helt greit at folk bytter etternavn,men jeg reagerer på at at folk som regel automatisk antar det er hans etternavn som er det som skal endres til.Heldigvis var navnet aldri noen stor sak hos oss.

[bunadbrud]

Jeg vil nesten påstå at det er dere som kritiserer andres valg som dummer dere ut her, ikke de som valger selv. Sammen med de som forventer det av f eks kommende svigerdatter osv.

Jeg er ikke mindre likestilt nå etter at jeg skiftet navn enn hva jeg hadde vært om jeg hadde beholdt mitt. Å påstå noe annet begynner vel å ligne på overformynderi mener jeg. Da er det faktisk dere som vil frata meg mitt valg. Der er dere som mener deres valg er det rette og ikke mitt..

For meg handler det ikke mest om navnebyttet i seg selv, men om hvorfor en gjør det. Viss du oppriktig av eget ønske har byttet navn, så helt fint for deg. Men viss du egentlig har gjort det for å slippe mas osv. fra ulike hold så syns jeg det er værre.

Men det som er mitt lille synspunkt er at dersom det ligger en selvfølge i navnebyttet, da altså at kvinnen tar mannens etternavn på grunn av at "det bare er sånn" eller "tradisjon" osv, da er det i år 2007 grunn til å heve øyenbrynene litt å tenke seg om.. Viss en velger å bytte navn så syns jeg det skal være grundig gjennomtenkt - hvorfor vil jeg dette? hvorfor bytter ikke han? er det egentlig så viktig? osv.

Selv om jeg har mine meninger om dette som kanskje alle ikke deler så har jeg en viktig mening som går over alle, og det er at: Så lenge folk respekterer mine meninger så respekterer jeg andres.

Endret 26. oktober 2007 av bunadbrud

[Gjest Gjest-igjen]

Vet ikke hvem du siktet til Frey, men jeg som skrev som gjest før i tråden også har aldri ment at det er nedverdigende for en kvinne å velge mannens etternavn.

Jeg kunne godt tenkt meg å bytte etternavn hvis han hadde hatt en uvanlig og fint navn og ikke verken han eller hans foreldre hadde kommet med holdningen om at jeg er nødt til å bytte på grunn av at jeg er jente og han er mann. Det er DET jeg reagerer på som gjør at jeg ikke vil bytte, og mener for all del ikke at det er nedverdigende, så lenge man velger det selv og man ikke blir tvunget til det (slik som jeg blir i dette tilfellet.. jeg har ingen valg fordi både min kommende mann og hans familie krever det av meg siden jeg er jente og sånn skal det gjøres når vi gifter oss)

Jeg har faktisk foreslått for mannen å ta hans mellomnavn, altså hans mors etternavn, som vårt felles etternavn for det er et sjelden familienavn som vi begge liker. Men det er ikke på tale siden det ikke er slik det skal gjøres.

Så igjen presiserer jeg at jeg personlig mener ikke at det er nedverdigende at kvinner velger mannens etternavn. Det er holdningene knyttet til valget som er det viktige... mener jeg.

[Gjest *marie*]

Jeg syns det er helt greit at folk bytter etternavn,men jeg reagerer på at at folk som regel automatisk antar det er hans etternavn som er det som skal endres til.Heldigvis var navnet aldri noen stor sak hos oss.

Signerer denne,synes det er forferdelig at kvinnen automatisk skal ta mannens navn....

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vi ønsker å hete det samme når vi gifter oss, derfor tar vi bindestrek mellom mitt etternavn og hans Vi har begge sjeldne etternavn, og ser ingen grunn til å bare bruke hans

[Gjest -eline-]

I utgangspunktet så ønsker jeg at familien skal ha samme etternavn. Jeg har et uvanlig etternavn, 35 andre som heter det, han har et av de vanligste sen-navnene... Jeg kommer ikke til å ta hans etternavn og jeg ønsker ikke at våre barn skal ha hans etternavn, det er jo gørrekjedelig Han er forsåvidt enig, men vil vel bruke litt tid på å finne ut om han ønsker å ta mitt etternavn, om vi skal ta et annet familienavn (enten hans mormors pikenavn eller min farfars opprinnelige navn) eller om han beholder sitt, jeg mitt og våre barn får mitt. Vi ønsker ikke å gi våre fremtidige barn doble etternavn (ikke klinger de bra sammen heller).

Tar vi et felles familienavn så vil vi begge beholde våre etternavn som mellomnavn.

[Gjest smotti]

Ser at det er mye sterke meninger osv ute å går her. Jeg har bare en ting å si.. Det er 3 år til bryllupet står, det er MYE som skjer iløpet av 3 år.Også når det gjelder tanker rundt navnebytte osv. Så la heller del ligge litt på "is" og ta det opp igjen når det nærmer seg.

[FantasDick]

Vi tar begge den andres navn når vi gifter oss, ellers blir det ingen navnebytte. Jeg tar i alle fall ikke hans navn! Ingen av oss har vanlige etternavn.

[jente 79]

Dere som beholder deres eget etternavn etter at dere gifter dere, hva skal barna deres hete til etternavn? Ditt navn? Hans navn? Ditt som mellomnavn og hans som etternavn? Eller kanskje omvendt? Eller kanskje døtrene får ditt navn og sønnene hans navn?

Der har vi et lite problem som vi må bli enig i de kommende måneder. En ting er sikkert, barna (hvis det blir fler) skal ha samme navn.

Mannen mener de kun skal ha et navn. Jeg mener de skal ha mitt navn. Mitt navn er veldig kort, så er ikke noe problem å gi ungene begge navnene. Problemet er vel hvilket navn som blir mellomnavn og etternavn. Men vi finner nok ut av det.

Tror ikke mannen er like sær på at ungene skal få hans navn. Det er et vanlig -sen navn, mens mitt er mer å ta vare på. At han ikke ville bytte hadde mye med at han mente at navnet var hans identitet. Men vi får ta navnediskusjonen litt senere.

Jeg syns det er helt greit at folk bytter etternavn,men jeg reagerer på at at folk som regel automatisk antar det er hans etternavn som er det som skal endres til.Heldigvis var navnet aldri noen stor sak hos oss.

Veldig enig i dette. Mannen nevnte litt på at han gjerne ville ha samme navn i familien. Men når han ikke var villig til å bytte, så var det hans problem.

Hans familie har vært veldig enig med meg. Er faktisk enkelte i min familie som ikke skjønte at jeg syntes det var feil å bytte.

Min beste venninne har byttet navn. Jeg har ikke noe i mot det da hennes pikenavn var Hansen. Men det irriterer meg når hun har insuniert at jeg som har et helt annet navn skal skifte bare fordi jeg er jente. Man har jo faktisk valgmuligheter.

Som tidligere nevnt så blir det veldig feil for meg når folk klager over valget senere, men ikke ser at de kan velge annerledes fordi de er jenter...

[Marge]

Jeg tar hans, jeg synes det er fint å ha samme etternavn når man skal være en familie. Litt usikker enda på om jeg beholder mitt eget - det er ganske spesielt. Det er litt langt å ha som mellomnavn, og så blir det antakelig ikke brukt likevel... Eventuelle barn vil få hans (og da mitt) etternavn

[Gjest Gjest_Nella_*]

Jeg ble gitt min fars kjedelige -sen navn ved fødselen, men tok min mors pikenavn som mellomnavn så fort jeg ble gammel nok til å bestemme slikt selv (15 år). Jeg heter dermed Fornavn Mellomnavn Etternavn, det samme gjelder min tilkommende. Vi er hjertens enige om at når vi gifter oss tar vi begge mitt mellomnavn og hans etternavn - det samme vil våre barn få.

Må si meg enig med mange andre her - det er prosessen rundt navnebyttet som er viktig. Jeg er ivrig på å kvitte meg med mitt -sen navn, men hadde han forlanget at jeg skulle ta hans, så hadde jeg nok satt meg på bakbena av prinsipp.

[Gjest Gjest]

Veldig interessant diskusjon dette her!

Jeg har et sjeldent etternavn, og kommer ikke til å kvitte meg med det. Tror ikke det blir aktuelt å ha det som mellomnavn heller, så enten får vi hvert vårt, eller så får han ta mitt. Men som mange nevner, det kommer nok litt ann på hva han heter til etternavn etc. Vanskelig diskusjon.

Og enda verre blir det når det kommer barn inn i bildet. Har sett noen skrekkeksempler på foreldre som har gått med på kompromiss både når det gjelder fornavn og etternavn (begge har fått viljen sin), slik at ungen har to tunge fornavn, og to lange etternavn. I tillegg har de prestert å sette bindestrek mellom etternavnene, sånn at ikke det ene bare forsvinner som "mellomnavn. Foreldrene selv har sine opprinnelige navn. Men for ungen blir det jo bare rot... To lange fornavn, hvor mor konsekvent bruker "sitt", mens far bruker "sitt", og alle rundt er helt forvirra. Og to lange etternavn med bindestrek...

Synes det er mange gode poeng i innleggene over. Vi skal ikke bytte navn bare fordi det forventes! Og hvorfor er aldri mannfolkene særlig villig til å bytte etternavn? Har de så mye sterkere tilknytning og identitetsfølelse for navnet sitt enn oss? Er det kun mannen som kan "føre navnet videre"?

[Gjest Gjest_lene_*]

her er det mange varianter og mulighet ja.

Jeg har fornavn etternavn nå, og synes det har vært greit å ikke ha så mange navn å bale med. Men nå vurderer jeg å ta mitt etternavn til mellomnavn og legge til min kommende manns til etternavn. Jeg synes det er litt rart, men samtidig så tror jeg det er noe jeg venner meg til raskt. Kommer nok til å benytte mellomnavnet mindre og mindre med åra. Som sagt liker egentlig ikke så mange navn.

Det har ikke vært aktuelt å bytte navn for Mannen min, hans navn har slektsstedstilknytning, midt er "mindre personlig".

Om vi ikke skulle få barn noen sinne, ville jeg nok kanskje latt være å endre. men jeg er glad i å ha et familienavn, og er selv vokst opp slik, og finner det veldig naturlig. Det er ikke aktuelt for noen av oss å ikke ha felles navn med barna (som nok kommer etterhvert..). Og at barna har ulike etternavn er i hvertfall pussig. Og gi dem dobble etternavn syns jeg bare er å gi dem trøbbel seinere i livet. Og som tidligere nevnt er ikke jeg tilhenger av lange navn..

ergo det går mot min manns etternavn som familienavn, og det er et fint navn og trivlig folk, så det blir nok ikke noe stress men litt rart i starten..

[Gjest Gjest]

Bytter ikke navn, nei. Min mor og far har gitt meg dette navnet. jeg har hatt det hele livet og jeg har aldri vurdert å skifte.

Vi er gift, har barn og vi er en familie. Alle rundt oss ser på oss som en familie og jeg nekter å tro at de bryr seg om hva vi heter til etternavn.

Mine barn har etternavn fra oss begge. Så kan de velge selv når de engang kanskje gifter seg. Synes det er flott at de kanskje vil ha 4 etternavn å velge mellom, om deres tilkommende også har to etternavn, som flere og flere har.

Mitt navn er finere enn min manns, så forhåpentligvis velger ett av mine barn å beholde mitt navn. Men om de ikke gjør det er det ingen big deal.

For meg er det ingenting romantisk vet ett felles navn.heller stikk motsatt, patriarkalsk og foreldet, en misforstått tradisjon. Jeg steiler ved tanken på å skifte navnet mitt, det er bare så komplett utelukket at jeg nesten blir provosert. Alle utsagn som går ut på "det er romantisk/vil at vi skal være en familie/det er tradisjon/stakkars barna våre som får så mange etternavn...."

..............what!!!!!? Det er da ingen problemstilling i det hele tatt i mitt liv. Har aldri tenkt tanken. For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva mine naboer heter til etternavn og jeg bryr meg ikke.

Måtte det fineste etternavnet alltid VINNE når det er aktuelt å bytte.

[Gjest Anonym nå]

Mine barn har etternavn fra oss begge. Så kan de velge selv når de engang kanskje gifter seg. Synes det er flott at de kanskje vil ha 4 etternavn å velge mellom, om deres tilkommende også har to etternavn, som flere og flere har.

Jeg er glad dette ikke er meg, for her i huset er vi uenige om hvordan vi skal gjøre det, og hadde vi hatt mer enn ett etternavn hver, tror jeg det hadde blitt kaos.

Jeg har lyst til å beholde mitt, uten å ta hans. Han kan godt tenke seg at vi begge to tar hverandres navn. Men, mitt problem rundt dette er at selv om han jeg skal gifte meg med er en fantastisk mann, så er ikke hans etternavn et navn jeg ønsker meg pga familieforhold på hans side. Hyggelige folk, men veldig ulike meg, og de representerer ikke helt mine verdier. Derfor blir det rart for meg å ta et etternavn som jeg forbinder mer med hans familie, enn med min kommende mann. I tillegg er mitt navn veldig sjeldent, og det betyr mye for meg. Men jeg ser ikke fram til dagen kommende svigerforeldre får vite at jeg ikke tar hans navn i tillegg til mitt. Selv om de ikke har noe med det, så kommer det til å bli reaksjoner.

[Gjest Gjest]

Jeg er glad dette ikke er meg, for her i huset er vi uenige om hvordan vi skal gjøre det, og hadde vi hatt mer enn ett etternavn hver, tror jeg det hadde blitt kaos.

Kaos? På hvilken måte kan det bli kaos?

Min datter har mitt og farens etternavn (ikke min mann), mine sønner har mitt og min manns etternavn. jeg har mitt navn og min mann har sitt.

Og så da? på postkassen står det to etternavn. På dørskiltet vårt står alle fornavnene våre og jeg har aldri opplevd at noen har stilt spørsmål ved at vi har det slik. tvert i mot. Her vi bor er det flere mine-dine-våre barn familier som også har forskjellige etternavn. Min mann har to barn fra før som har morens etternavn. De er da familie for det. Når jeg tenker på de så tenker jeg aldri på etternavnet deres, hvem gjør det da?

Vet om andre familier hvor døtrene får morens etternavn og sønnene får farens. Helt glimrende løsning synes jeg.

Nå er det opp til våre barn og deres tilkommende hva de ønsker å hete til etternavn og de har litt å velge mellom, eller de kan finne et nytt sammen om de vil det.

Begrunn gjerne navneskifte med alt mulig,-men kaos med flere enn ett etternavn/forskjellig etternavn blir det ikke!

[Gjest Anonym nå]

Jeg er glad dette ikke er meg, for her i huset er vi uenige om hvordan vi skal gjøre det, og hadde vi hatt mer enn ett etternavn hver, tror jeg det hadde blitt kaos.

Kaos? På hvilken måte kan det bli kaos?

Min datter har mitt og farens etternavn (ikke min mann), mine sønner har mitt og min manns etternavn. jeg har mitt navn og min mann har sitt.

Jeg mente ikke kaos med navn for den enkelte, men siden dette er en tråd om hvorvidt man skal bytte navn eller ikke, så ville det blitt kaos for oss å bli enige, dersom vi hadde hatt flere navn hver. Kaos var nok et dumt ord å bruke, men jeg snakket ikke om for andre. Når vi får barn så kommer de til å ha begges, og jeg ser ikke på det som en ulempe. Men jeg er glad det ikke er jeg som har to navn og møter en med to navn, også skal vi ta navnediskusjonen da. Blir nok diskusjon med bare ett navn hver.

[Ronjadatterdatter]

pr 23.08.08 blir det som følger

mitt navn, mitt etternavn, hansmorspikenavn

hans navn, hans "-sen"navn, Hansmorspikenavn

Mitt etternavn sier noe om familietilhørighet her vi bor,

sjeldent navn 32 stk i landet, 13 i fylket å alle bor nært.

Hans mors pikenavn sier noe om familetihørighet der han kommer fra gjennom generasjoner. Er et sjeldent navn 29 i landet.

Framtidige barn skal ha mitt + våt nye, og korte fornavn, for det har vi.

Synes det blir rart og presentere seg og skrive under med nytt navn, men Gleder meg til å bli Fru XX