Bytte etternavn?

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er helt enig! At mange velger å gjøre det betyr jo ikke at vi ikke hart frihet til og gjøre dette valget.

Nei, det handler jo om at man har friheten til å velge om man vil bytte eller ikke. Jeg ser det ikke som noe tap for kvinnesaken om jeg velger å skifte navn. Jeg hadde blitt irritert om mannen automatisk hadde forventet at jeg skulle skifte navn. Men det at en kvinne tar en manns navn i seg selv, ser jeg ikke som kvinnefiendtlig på noen måte.

Jeg syns nå heller ikke at det at hun tar sitt eget til mellomnavn i tillegg til hans, er noe annerledes enn at hun bare har hans navn. Virker som noen tror det lyser selvstendighet av det, men for meg blir det akkurat like selvstendig eller uselvstendig som å bare ta mannens navn, avhengig av hvordan denne løsningen har kommet til. Det er uansett viktigere for meg at hverdagen er likestilt enn at man på død og liv ikke skal ta mannens navn.

[Gjest antigartner]

Jeg planlegger å bytte navn. Vi har ganske uvanlige etternavn begge to, men hans navn er mer sjeldent enn mitt. Alle som har hans etternavn er i slekt. Jeg synes det er hyggelig at vi heter det samme.

Grunnen til at jeg ikke beholder mitt eget, eller at vi ikke kombinerer navnene våre, er at jeg har dobbelt fornavn med mange stavelser fra før, så det ville blitt et grådig langt navn. Personlig har jeg ikke særlig sans for alle dobbeltetternavnene eller mellomnavn-og etternavnkombinasjonene som har dukket opp. Det siste er riktignok bare smak og behag, men i de fleste tilfeller skulle det holde med ett fornavn og ett etternavn.

Endret 25. oktober 2007 av antigartner

[bunadbrud]

Jeg kommer til å beholde mitt og han sitt. Han har også et mellomnavn som han aldri bruker, så jeg har foreslått at han skal fjerne det, noe jeg tror han kommer til å gjøre. Han er veldig grei på det området og mener det er opp til meg. Og jeg kommer til å beholde mitt etternavn fordi jeg føler det er unaturlig å bytte. Jeg er meg med mitt navn, og føler det blir helt rart og plutselig være "en annen". I tillegg så synes jeg at folk kan kjenne meg som meg med mitt etternavn og ikkje nødvendigvis bare som min kjæres kone.

[Helen]

For meg var det helt naturlig å ta min manns etternavn da vi giftet oss. Jeg hadde et mellomnavn som kun 24 har og etternavn som under 500 har her i landet, men jeg valgte da å bytte ut de med hans etternavn som nesten 7000 andre har.

Det gjorde jeg fordi jeg ville ha samme navn som min mann og fordi det er en gammel tradisjon som jeg synes er riktig å ta vare på.

Jeg følte ikke at jeg mistet personligheten min for det. Nå har jeg hatt dette navnet i over 6 år og føler at navnet er en del av meg selv om jeg ikke har hatt det hele livet.

Endret 25. oktober 2007 av m@msen

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig! At mange velger å gjøre det betyr jo ikke at vi ikke hart frihet til og gjøre dette valget.

Er det virkelig et fritt valg, siden 80% velger dette?

[bunadbrud]

Jeg synes vi jenter som maser om likestilling går i mot våre egne krav når vi bare føyer oss og tar mannens etternavn. Hvorfor vurderer ikke han særiøst å ta vårt navn? Det går kaldt nedover ryggen min når svigerforeldre "krever" at damen tar mannens etternavn og at å ta hennes etternavn er helt utenkelig.

Hva har et navn og si for et ekteskap? Ingenting mener jo jeg da.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Er det virkelig et fritt valg, siden 80% velger dette?

Nettopp. Selv om det ifølge lover og regler i norges land ikke lenger er press på at kvinnen tar mannens navn, så er det likevel tvang fremdeles i dagens samfunn. Tvang fra kommende mann og foreldregenerasjonen som ikke takler at kvinnen velger å ta sitt eget navn eller at mannen skifter.

Dette gjelder ikke like mange som før og forhåpentligvis vil det til slutt bli null tvang både fra lover og regler og fra andre mennesker.

Men å påstå at det ikke lenger er tvang i dagens samfunn, er bare tull. Det er tvang i aller høyeste grad i mange mange familier selv i år 2007.

Sykt, men fakta

[jente 79]

I mine øyne blir det i overkant firkantet å påstå at kvinner som ikke bytter etternavn svikter kvinnebevegelsen. Selvfølgelig bør ikke kvinnen bytte etternavn MOT sin vilje, men det blir feil å påstå at kvinner som velger å bytte etternavn, burde skamme seg fordi de føyer seg inn i en rekke av gamle tradisjoner.

Dette er jeg helt enig i... Og jeg føler det veldig fremmed når hun ene på jobben tar helt av fordi jeg ikke skiftet navn.

Hun gikk i tog på 70-tallet er svoren feminist.

For meg handler det ikke om det. Jeg kunne nok ha skiftet navn hvis jeg følte at hans navn var mer sjeldent, penere osv enn mitt. Nå har han et -sen navn, og dermed synes jeg at mitt burde bevares.

Hans mor har et veldig sjeldent navn, så jeg sa jeg kunne være med på at vi begge byttet til det. For å bevare det navnet, men det ville ikke han. Da hans -sen navn var en del av hans identitet, akkurat som mitt navn er det.

Mitt synspunkt i denne saken er at for meg blir det veldig feil når noen kommer til meg og klager fordi de har giftet seg til Hansen. Hvorfor i allverden byttet du navn når du ikke liker det. Nei, det var på grunn av ungene. Men hvorfor i all verden skal ungene måtte ha mannens navn...

Merker det vrir seg helt for meg når jeg hører sånt. Da blir jeg bare sta. Mitt navn betyr akkurat like mye for meg som hans gjør for han, og da bytter ikke jeg bare fordi jeg er jente!!!

Jeg synes vi jenter som maser om likestilling går i mot våre egne krav når vi bare føyer oss og tar mannens etternavn. Hvorfor vurderer ikke han særiøst å ta vårt navn? Det går kaldt nedover ryggen min når svigerforeldre "krever" at damen tar mannens etternavn og at å ta hennes etternavn er helt utenkelig.

Hva har et navn og si for et ekteskap? Ingenting mener jo jeg da.

Veldig bra skrevet

[Gjest Elize]

Jeg skal ta min samboers etternavn når vi gifter oss. Synes det høres tradisjonelt og romantisk ut.

[Hønemora]

Både ej og min kjære skal bytte navn.. Vi teke mitt navn som mylla navn. Hadde ikkje kosta mej en kallori å ikkje skita navn... Men ej vil faktisk ha samme navn som min komande mann...

Sjøl om 80% skifta navn, vil ikkje ej seie at de blir tvang... No til dags trur ej faktisk me kvinnene he so pass me eigne meininga, at de valge klare me å ta fullstendi på eigne premissa....

[Gjest Emera]

Jeg byttet først til hans etternavn da jeg giftet meg. Etter noen år tok jeg inn mitt pikenavn som mellomnavn. Da jeg ble skilt kuttet jeg ut hans etternavn.

Mitt pikenavn er det bare noen-og-tjue som har, og det betyr mye for meg. At jeg først kuttet det helt ut kan jeg ikke forstå i dag.

[Titta]

Dere som beholder deres eget etternavn etter at dere gifter dere, hva skal barna deres hete til etternavn? Ditt navn? Hans navn? Ditt som mellomnavn og hans som etternavn? Eller kanskje omvendt? Eller kanskje døtrene får ditt navn og sønnene hans navn?

[~Minni~]

Dere som beholder deres eget etternavn etter at dere gifter dere, hva skal barna deres hete til etternavn? Ditt navn? Hans navn? Ditt som mellomnavn og hans som etternavn? Eller kanskje omvendt? Eller kanskje døtrene får ditt navn og sønnene hans navn?

Jeg kommer sannsynligvis til å beholde mitt og han sitt. Jeg foreslo (mest på spøk) at hvis vi få en jente først får barna mitt etternavn, hvis vi får en gutt først får barna hans etternavn

Problemet er at det ikke finnes noen god løsning på denne navneproblematikken vår. Ingen vil bytte navn og vi er begge enige om at doble etternavn bare er dumt, både på oss og på eventuelle barn. Men alternativet er jo at mor eller far har et annet etternavn enn sktefelle og barna. Virker jo mildt sagt litt dumt det også...

[Frey]

Jeg vil nesten påstå at det er dere som kritiserer andres valg som dummer dere ut her, ikke de som valger selv. Sammen med de som forventer det av f eks kommende svigerdatter osv.

Jeg er ikke mindre likestilt nå etter at jeg skiftet navn enn hva jeg hadde vært om jeg hadde beholdt mitt. Å påstå noe annet begynner vel å ligne på overformynderi mener jeg. Da er det faktisk dere som vil frata meg mitt valg. Der er dere som mener deres valg er det rette og ikke mitt..

[Arkana]

Dere som beholder deres eget etternavn etter at dere gifter dere, hva skal barna deres hete til etternavn? Ditt navn? Hans navn? Ditt som mellomnavn og hans som etternavn? Eller kanskje omvendt? Eller kanskje døtrene får ditt navn og sønnene hans navn?

De får begges navn.

[Gjest Gjest]

Dere som beholder deres eget etternavn etter at dere gifter dere, hva skal barna deres hete til etternavn? Ditt navn? Hans navn? Ditt som mellomnavn og hans som etternavn? Eller kanskje omvendt? Eller kanskje døtrene får ditt navn og sønnene hans navn?

Ungene våre komemr til å ha hans etternavn. Muligens mitt som mellomnavn, men det tror jeg ikke siden jeg kanskje syns det blir litt kronglete...

[Gjest frulou]

Ingen av oss byttet etternavn. For han var det uaktuelt pga. jobb, for meg var det uaktuelt pga.at mitt er et eldgammelt slektsnavn som jeg ønsker å bære med meg videre videre. Ikke kunne vi kombinere etternavnene heller, det hørtes bare snålt ut. Hvis vi får barn kommer de nok til å få hans etternavn, ene og alene fordi det er det sjeldneste (under 100 stk.som har det).

Foreldre taklet "navnesituasjonen" uten spørsmål, de hevede øyenbrynene har derimot kommet fra onkler og tanter, men det gir vi en god i .

Endret 26. oktober 2007 av frulou

[Gjest Gjest]

Dere som beholder deres eget etternavn etter at dere gifter dere, hva skal barna deres hete til etternavn? Ditt navn? Hans navn? Ditt som mellomnavn og hans som etternavn? Eller kanskje omvendt? Eller kanskje døtrene får ditt navn og sønnene hans navn?

Mine barn har mitt mellom navn og fedrenes(2) etternavn.

så velger de selv når deblir eldre hvilket navn de vil kutte ut. Jeg har naboer som har valgt løsninen med at jenten har morens etternavn og gutten har fått farens navn.

Jeg bryr meg døyten om hva de heter til etternavn. I barnehagen hvor jeg jobber er det heller aldri noe problem med hva unger og foreldre heter til etternavn. Tror aldri det har vært et tema, og noe komplisert er det i alle fall ikke.

Ser ikke noe problem med at neste generasjon skal få problemer med å velge navn når de gifter seg. tvert imot, nå får de jo flere navn å velge mellom. helt topp!!

Til slutt,-det _er_ inge gammel tradisjon at kvinnen tar mannens etternavn. Jo, hele 1900-tallet var det slik, men før det og heldigvis nå etter det var/er det ikke noe tradisjon at kvinner tar hans navn.

[Afea]

MIN mening er at når man gifter seg, danner man en ny familieenhet og tar sånn sett farvel med den gamle. Da bør hele den nye familien ha det samme etternavnet!Samme hvem sitt det var i utgangspunktet.Det blir jo totalt kaos hvia alle skal beholde alle sine etternavn! Om et par generasjoner får vi herr jon kristian michelet lervik hansen-medås og fru kristin larsen ulltveit harborg jensen.........larsen er farfars navn og ulltveit er farmors, harborg er mormors og jensen er morfars og når jeg får unger så skal de hete blablablabla..........................

Har hørt at Spaniolene gjør det på den måten

[Hønemora]

He egentli ikkje diskutert noke særli om ditte her.. Men ej trur nok at visst me fe onga so skal dei ha begge sitt etternavn...

Min komande mann he en son frå før av. Han he mora sitt navn som myllanavn... Å då føle ej de e naturli at våra onge/onga fe begge sine etternavn...