Hvem tar du imot råd

[Gjest Gjest]

Det er mange myter ang kattehold, og man får ofte motstridende råd. Hvem stoler du spesielt på når du får råd:

-veterinæren min?

-en annen veterinær (ringer alltdig for å dobbeltsjekke den første)?

-etologer (eksperter på dyreadferd)?

-dyrebeskyttelsen eller andre som har jobbet frivillig med katter?

-venner?

-familie?

-meg selv, har tross alt hatt katt hele livet?

Vet man henvender seg til ulike fagpersoner i ulike situasjoner. Men generelt om hva som er godt kattehold, hvem synes du selv har godt grunnlag for å uttale seg om hva som er bra kattehold?

[la Flaca]

Det kommer helt an på hvilke problemstillinger det er snakk om det. Jeg tar imot alle råd med takk, og vurderer selv hva jeg syns er gode råd.

Kan gi et eksempel på et råd jeg ikke har fulgt;

Katten min er ekstremt glad i å fange og spise mus, noe som gjør at han har vært plaget av innvolldsorm mange ganger hittil (8 mndr. gammel) Jeg spurte vetrinæren vår hva jeg skulle gjøre med det, hvor ofte kan jeg gi ormekur osv. Og hans svar var at han anbefalte meg å holde katten inne hele livet. "Særlig siden han er slik en flott katt, og skal stilles ut til våren." Han fikk høre min mening om saken.

Jeg har generelt mest tiltro til en del av medlemmene i raseklubben.

[Tabris]

Jeg stoler mest på veterinærer når det gjelder kattens helse, og etologer når det gjelder kattens adferd og behov/natur.

[Gjest]

Jeg må si det kommer veldig ann på.. Er f.eks flere vetrinærer som påstår at katten må ha kull før de sterliseres. Det er jo feil, og jeg har hørt masse feil fra folk som har hatt katt hele livet.

Så for meg blir det vanskelig å svare på.

[Brunhilde]

Jeg tar i mot råd fra min gode venn som driver oppdrett og som er ærlig og oppriktig engasjert i katters velvære. Det h*n ikke vet om katten og dens behov er rett og slett i verd å vite.

[Tusle]

Oppdretteren min. Hun er et fantastisk vesen og min mentor når det kommer til katt og kattehold.

[Gjest Gjest]

Hører litt med folk som har mye erfaring med kattehold og etter min mening en fornuftig tankegang rundt dette, litt med veterinær (venner og veterinæren vi bruker; har vært heldige med begge deler) og litt vår egen fornuft.

Vi har en huskatt, og for oss har det vært veldig viktig at vi kan gi katten relativt trygge omgivelser; vi bor langt fra trafikkert vei, og katten har masse å gjøre ute, fanger mus, har stort territorium osv. Samtidig kan den være så mye inne den ønsker, og vi har god kaontakt med den. Ting jeg har plukket opp fra andre enn meg selv har vært kostholdsråd (gir kvalitetstørrfôr, bra for katten og bra økonomisk), og hvor ofte man bør gi ormekur, vaksinere o.l. Har lest litt om katteatferd også, men synes det viktigste har vært å bli kjent med katten selv - den kommuniserer ganske tydelig Hadde vi opplevd problematferd (urenslighet, utrygghet, aggresjon) ville vi nok kontaktet veterinær først og fremst.

[NovaFlare]

Jeg er skeptisk til de i dyrebutikkene, de har ofte ikke peiling.

Jeg har masse kunnskap selv, men er det noe jeg lurer på tyr jeg til oppdrettere som har hatt MANGE katter og som har opplevd motgang, det lærer man jo av.

Veterinærer har skuffet meg gang på gang ved å fortelle folk at katter er leveringsklare ved 6-8 ukers alder. HALLO! De skal jo være minst 12 uker! Så ikke stol blindt på veterinærene, de er ikke guder. Det kan være lurt å lese litt på DB sine sider og snakke med oppdrettere, selvsagt ikke alle har peiling, men mange har mer peiling på katter enn dyrleger har, når det kommer til adferd, dyrleger kan jo ofte lite om mye, hvis de ikke er spesialister da...

Dyrebeskyttelsen sitter med mye god kunnskap, og har jo også sett mye rart som man kan lære av!

[Gjest vimselot]

Per i dag har jeg verken katt, hund eller noe dyr. Men jeg har hatt, og da har jeg først kontaktet veterinær, og gjerne to, for å være litt mer trygg på at dyret får best mulig behandling...

Har også spurt legfolk, men da har det kun fordi "jeg selv trenger trøst" når jeg har vært nødt til å ta en avgjørelse, dvs. om dyret skal bli avlivet eller bli operert f.eks.

Mest naturlig for meg å stole på vetinærene, men er et dyr alvorlig syk (ved evt. akutt, stoler jeg på den første og beste veterinæren), er det har vært veldig tøft og hardt og brutalt å følge dyret til den siste løsningen...

Noen jeg kjenner har påstått at det kunne de gjort, fordi de vet jeg sliter med bl.a. angst, men tar jeg ansvar for et dyr, da følger det ansvaret meg, og ingen andre.

Selv om jeg har tidevis angst, så er det ikke det samme i ren forstand, som at jeg ikke kan ta ansvar, og at jeg må beskyttes.

Men, per i dag, angrer jeg ikke på noen av de mest vanskelige avgjørelsene jeg har tatt.

Og selvsagt har jeg ikke kun snakket med veterinær, men også med legfolk, med opprettere osv. men det er alltid en vetinær som har gitt meg de beste rådene, par av de er i min familei (inngiftet), men jeg har vært så i tvil og så skeptisk, at jeg alltid har snakket med andre om når et dyr blir syk, eller skadet...men valget har alltid falt på det en veterinær har ment...

[Gjest Eir]

Jeg tar i mot råd fra folk, dersom rådene høres noenlunde fornuftige ut, og jeg kjenner dem som personer som har peiling på det de snakker om. En får så mange tullete råd fra enkelte vetrinærer, oppdrettere, dyrebutikkansatte osv at man må uansett bruke hodet selv også.