Å banke opp mobbere

[Gjest Gjest]

Da jeg var ung ble jeg mobbet i lengre tid, men dette stoppet etter at jeg banket opp hovedmobberen. Ikke så han fikk varige skader, men nok til at det gjorde vondt og var ydmykende.

I klassen til datteren av venninnen min var det også en gutt som ble mobbet og banket opp. Noen av guttene i klassen over likte ikke dette og ga mobberne bank, og nå har mobbingen opphørt helt. Felles for disse tilfellene er at der lærere og foreldre ikke klarte å få til noe som helst, virket litt god gammeldags juling.

Så er vold greit i noen tilfeller?

[Gjest nimbus]

Jepp. Men det er jo grenser. Jeg synes ikke det er greit at pappa følger med lille Lise på skolen og banker de som er slemme mot henne, men hvis storebror gjorde det samme hadde jeg syntes det var helt ok. Kan ikke forklare hvorfor... Og hvis den som blir mobbet selv banker opp mobberene er jeg helt for det.

Hmmm... ble plutselig litt usikker, siden jeg har full forståelse for den mannen i Sverige som nettopp skjøt noen tenåringer som hadde terrorisert den funksjonshemmede sønnen hans i evigheter. Klart det ikke er bra å gjøre det, men jeg håper faktisk at han ikke får straff...

[Gjest Gjest]

jeg gjorde det. Og forfølgte han i flere dager og plagde han slik han gjorde med meg. Men da han kom gråtende av frykt så sluttet jeg men det føltes godt. Hvirkelig godt

Og ingen har siden våget og plage meg. Siden nå vet de hva jeg vil gjøre med dem.

[jannamor]

oj oj oj den er vanskelig, følelser vs etikk i mitt vedkommende, vet god thvordan det føles men jeg tok aldri igjen. hadde jeg ønsket det- ja. ville man fått ut litt frustrasjon - ja. ville man følt seg bedre etterpå-sannsynlligvis ville det satt en stopper for mobbingen-muligens. men er det riktig? tror ikke det. vold avler vold, og ved å slå senker vi oss ned på et dems nivå, vil tillater å bruke vold som en løsningsorientert metode. Ville ikke at mitt barn skulle tydd til sånne reaksjoner. uansett. vold avler vold desverre.

I skyggen av mitt så politisk korrekte svar, ville min "hevn" heller gått på å psykisk undertrykke de som har mobbet meg..

men mener at et godt øye, og gode kunnskaper kan hjelpe ogordne opp. men gud forby det er mange dårlige autoritære personer der ute som virker som de er både døve å blinde

men et nei fra meg må det bli, selvom jeg føler at mobberne på en måte fortjener det, så gagner det ingen noe godt enn deg selv, og resultat ble oppnådd feil.. hvor sender vi verden hvis dette er greit?

[estrella]

Da jeg var ung ble jeg mobbet i lengre tid, men dette stoppet etter at jeg banket opp hovedmobberen. Ikke så han fikk varige skader, men nok til at det gjorde vondt og var ydmykende.

I klassen til datteren av venninnen min var det også en gutt som ble mobbet og banket opp. Noen av guttene i klassen over likte ikke dette og ga mobberne bank, og nå har mobbingen opphørt helt. Felles for disse tilfellene er at der lærere og foreldre ikke klarte å få til noe som helst, virket litt god gammeldags juling.

Så er vold greit i noen tilfeller?

Nei jeg synst ikke det. Har selv blitt mobbet i 10 år, og det ville ikke falt meg inn å gjort noe slikt mot dem. Jeg hater dem, det skal jeg love deg at jeg gjør, og jeg skulle virkelig ønske at et eller annet skjedde slik at de forstod hvor mye dritt de har påført meg, men jeg syns ikke vold er noe som en skal bruke, uansett. Ja, de banket meg, og jeg fortjente det absolutt ikke. Jeg fortjente ikke å bli mobbet.. men nå har det gått litt mer enn 1 år, og jeg ser at nå, uansett hvor mye dritt de har gjort mot meg og hvor mye skader jeg fikk der og da, og hvor mangen problemer jeg har nå(angst, redsel, sosial fobi osv..men går til psykolog o.l), så ville aldri ha brukt vold tilbake. Det blir nesten som det sitatet en kan se noen plasser:

bombing for peace is like fucking for virginty

Vold løser kanskje problemene der og da, men hva lærer du de andre barna? At hver gang noe "ulovlig" skjer, bruk vold og det blir fiksa? ..

[Gjest Bellatrix]

Jeg ble mobbet, tok igjen så det holdt, og ble mobbet enda mer... Enig med Estrella. Vold løser ikke problemene. Selv om jeg skjønner at det kan være fristende å ta igjen.

[estrella]

Jeg ble mobbet, tok igjen så det holdt, og ble mobbet enda mer... Enig med Estrella. Vold løser ikke problemene. Selv om jeg skjønner at det kan være fristende å ta igjen.

Fristendes? Det er ikke grenser en gang hvor mye jeg har lyst og bare kline til den drittsekken som ledet hele mobbegruppa mot meg, i 10 år..men som jeg sa i det andre innlegget ovenfor, du kommer ingen vei med å gjøre igjen, med vold..

[Gjest imli]

Jeg kan godt forstå det, og jeg synes nesten vold kan forsvares i noen tilfeller (ikke drap da, men "lettere" vold). Jeg har også ønsket hevn.

Forstår egentlig ikke hva som er så mye bedre med psykisk undertrykking enn å banke opp noen?

[estrella]

Jeg kan godt forstå det, og jeg synes nesten vold kan forsvares i noen tilfeller (ikke drap da, men "lettere" vold). Jeg har også ønsket hevn.

Forstår egentlig ikke hva som er så mye bedre med psykisk undertrykking enn å banke opp noen?

Det er ikke noe bedre..men det hjelper ikke å gjøre tilbake på den måten uansett!

Men for meg er ikke vold en løsning, og jeg vil heller aldri prøve en gang og gjøre tilbake fysisk eller psykisk..

[Gjest imli]

Det er ikke noe bedre..men det hjelper ikke å gjøre tilbake på den måten uansett!

Men for meg er ikke vold en løsning, og jeg vil heller aldri prøve en gang og gjøre tilbake fysisk eller psykisk..

For noen kan det kanskje hjelpe, eller så er det bare en desperat handling. Jeg mener at man i alle fall skal ha forståelse for det.

[estrella]

For noen kan det kanskje hjelpe, eller så er det bare en desperat handling. Jeg mener at man i alle fall skal ha forståelse for det.

Det er nå opp til hver enkelt hvordan de vil gjøre dette, men fra min side så forstår jeg det ikke..

Det er ikke jeg som bestemmer hvordan folk vil gjøre ting, men vold, når har det noensinne gjort verden et bedre sted?!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er nå opp til hver enkelt hvordan de vil gjøre dette, men fra min side så forstår jeg det ikke..

Det er ikke jeg som bestemmer hvordan folk vil gjøre ting, men vold, når har det noensinne gjort verden et bedre sted?!

I mitt tilfelle løste det alt. Jeg ble aldri mobbet igjen.

Så du mener jeg bare skulle latt meg selv bli mobbet og sett på alle de latterlige tiltakene lærerne satte i gang som ikke virket for fem flate øre? En knyttneve i ansiktet fikk slutt på marerittet mitt, og jeg angrer ikke i det hele tatt.

[Gjest Jenna88]

Jeg tror ikke vold løser problemer. Ikke i noen tilfeller, ikke i større kriger og heller ikke på skolen.

Et slag stopper kanskje mobbinga der og da, men det er stor sannsynlighet for at lignende episoder forekommer.

Klassekamerater kan i tillegg lett ta avstand til elever som bruker vold. Det viktigste er å snakke med kontakt og/eller sosiallærer for å komme i nærmere dialog dersom en blir mobbet.

[Gjest Jenna88]

I mitt tilfelle løste det alt. Jeg ble aldri mobbet igjen.

Så du mener jeg bare skulle latt meg selv bli mobbet og sett på alle de latterlige tiltakene lærerne satte i gang som ikke virket for fem flate øre? En knyttneve i ansiktet fikk slutt på marerittet mitt, og jeg angrer ikke i det hele tatt.

Jeg synes det er flott at det løste dine problemer.

Men noen ganger kan det føre til at den som blir utsatt for vold blir enda mer hevnlysten, og andre klassekamerater tar avstand fra vold. En gutt i klassen min på barneskolen ble mye mobbet. Han tok igjen fysisk, og det førte til at mange ble redd ham og dermed trakk seg unna.

[jannamor]

Jeg kan godt forstå det, og jeg synes nesten vold kan forsvares i noen tilfeller (ikke drap da, men "lettere" vold). Jeg har også ønsket hevn.

Forstår egentlig ikke hva som er så mye bedre med psykisk undertrykking enn å banke opp noen?

hehe nei det er det definitivt ikke, men jeg personlig har et større behov for det enn å banke, men det er ikke bedre

[Gjest Gjest_kjekken_*]

Nå skal ikke jeg snakke for dere jenter, men min erfaring som gutt/mann er at det å få seg en på trynet er noe av det mest lærerike som finnes. Det er et språk ALLE forstår.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var det en type i paralell klassen min som hadde for vane å banke opp forskjellige folk hver dag. Folk ble skitredd for gutten. En dag var det jeg som sto for tur. Jeg er aldri den som slår først, så jeg ventet til han slo før jeg smalt han i bakken. Ett slag var alt som skulle til og gutten begynte å grine. Han hadde nemlig aldri kjent selv hvordan det var å få "bank". Det tok under 10 minutter fra situasjonen oppsto til den ble avsluttet. Ikke noe langvarig psykisk terror a la fjortis-jenter. Ferdig arbeid. Men det er et ekstremt virkemiddel som er forbeholdt ekstreme situasjoner.

Mobbere velger i 99% av tilfellene minste motstands vei. De plukker seg ut offer-typer på forhånd. I dette tifellet her hadde han nok misforstått mitt gode vesen litt feil. Vi ble faktisk kamerater etterhvert, et kameratskap som holdt seg et par år inntil han ruset seg inn i isolasjon. Innerst inne var fyren utrolig ålreit, men noe ødelagt av naive og bokstavelig talt grenseløse foreldre.

Nå har jeg riktignok aldri blitt mobbet selv, men min søster ble engang plaget av en eldre gutt der det hele kulminerte i at han smalt henne i bakken med knyttet neve, og deretter ødela ryggsekken hennes. Han var fysisk overlegen og det var ikke den ting hun kunne si eller gjøre for å stoppe ham. Så jeg tok affære og ga han en "utvetydig melding". Selvfølgelig opphørte også denne mobbingen mot henne med umiddelbar virkning.

Estrella: Jeg synes det er veldig leit å lese at du ble mobbet/terrorisert i 10 år. Mobbing er no ordentlig drit og unger kan noen ganger være helt grenseløse i sin ondskap. Det er beundringsverdig, dog forundrende at du, med dine plager i dag, er helt imot å bruke et lite og enkelt virkemiddel som kunne gjort de ti årene til noe helt annet enn det de var.

Noen ganger kan vold være et helt nødvendig onde. Et ekstremt virkemiddel forbeholdt ekstreme situasjoner.

[jannamor]

godt innlegg og ser poenget

er uenig da. når man har blitt mobbet grovt og brutalt over lang tid, blir det å slå for meg som å synke på deres nivå. for noe må man si til seg selv så man ikke forsvinner, man må si at de kan ikke bedre, mobberne vet ikke bedre, de kommuniserer med mobbing. jeg må vise at jeg kan bedre, jeg er ikke verdig å blir behandlet sånn derfor blir det for meg feil og slå

uansett hvor mye jeg har lyst.

[Far til 2]

En av mine unger til stadighet bank de første 2 årene på barneskolen. Etterhvert lærte barnet seg en teknikk for å holde seg unna, men det var vondt å stadig se hovne lepper og sår når jeg kom for å hente barnet på SFO.

Pga allergi kunne ikke barnet drive de tradisjonelle ute-idrettene, så ved en tilfeldighet ble det kampsport.

Nå har barnet drevet 5 år med kampsport og er VELDIG dyktig (klubben deler ikke ut svart belte til så unge utøvere). Men fortsatt unngår barnet konfrontasjoner. De som er på samme klassetrinn har fått respekt uten at det har vært nødvendig med slåsskamp. Delvis fordi barnet er langt mer selvsikker og sier ifra om leken går for langt.

De som fortsatt skaper problemer er MINDRE barn som ikke forstår rekkevidden av provokasjonene de gjør. Noen har behov for å bevise ovenfor "venner" at de er tøffere enn de tøffeste av de eldre. Men mitt barn har valgt å unngå også disse barna og faktisk gå "omveier" der det har vært tilløp til slåsskamp hjem etter skolen. Tiltross for at det kunne vært gjort "kort prosess" med bråkemakerene som faktisk er yngre.

Det å banke opp mobbere er ikke alltid nødvendig. Noen av disse mobberene vil trekke seg om barnet har større selvsikkerhet. Men det burde vært unødvendig å bygge opp selvtiliten for å komme hjem uten å få bank.

Skolen har fortsatt et delansvar for dette.

Noen foreldre ser ikke problemene ved egne barn så lenge de selv ikke får bank eller blir mobbet. Men i det øyeblikk egne barn blir tatt, er noen av disse foreldrene raskt ute og skylder på den andre.

Jeg har tatt opp problemet med enkelte andre foreldre i nærområdet. Det jeg ønsket var å lufte hva de trodde ville skje hvis mitt barnet skulle ta igjen en dag. Til min overaskelse ønsket alle foreldrene at barnet mitt skulle ta igjen "skikkelig" slik at problemet ble borte. For også deres barn har fått bank av enkelte av bråkemakerene.

Jeg er motstander av å slå fordi denne "makten" kan misbrukes ved "bagateller". Samtidig mener jeg det bør reageres før det går for langt. Eksempelet i Sverige (som noen har nevnt lenger opp i tråden) er et eksempel på hva jeg mener.

Jeg har sagt til mitt barn at det er lov å ta igjen hvis andre angriper, og jeg vil stå for dette OM mitt barn skulle svare med samme middel hvis det blir angrepet.

[estrella]

Estrella: Jeg synes det er veldig leit å lese at du ble mobbet/terrorisert i 10 år. Mobbing er no ordentlig drit og unger kan noen ganger være helt grenseløse i sin ondskap. Det er beundringsverdig, dog forundrende at du, med dine plager i dag, er helt imot å bruke et lite og enkelt virkemiddel som kunne gjort de ti årene til noe helt annet enn det de var.

Noen ganger kan vold være et helt nødvendig onde. Et ekstremt virkemiddel forbeholdt ekstreme situasjoner.

Jeg prøvde meg.. Eller jeg slo aldri eller brukte vold, men jeg svarte tilbake og da ble kommentarene:

ooo.. Hun er tøff i trynet, svarer tilbake.. Bare gå å heng deg din freak, du er ikke verd en dritt og jeg bryr meg ikke hva du sier eller gjør fordi jeg er bedre enn deg.

Den kommentaren husker jeg enda. Ikke vet jeg hvorfor, men den satt/sitter. Det høres kanskje rart ut, men jeg trodde på de. Jeg var helt sikker på at jeg var slik som person, slik de fortalte meg, og det førte til at jeg holdt meg vekke fra de, prøvde å gå andre veier hjem fra skolen o.l

Så kanskje det hadde hjulpet med vold som noen sier, men jeg tviler på det. De var en STOR gruppe, det var ikke snakk om kun en person, det var mange. Hva skulle jeg gjøre? Jeg var helt alene. Skulle jeg liksom banke alle opp? Jeg? Ei jente, helt alene, mot 10 gutter?

Jeg er ikke glad for å ha blitt mobbet, det har ødelagt meg noe helt sykt. Jeg hater det virkelig, men jeg kan ikke gå rundt og tenke på negative ting som har skjedd med meg, jeg må se fremover. Det går sakte fremover, men det går iallefall på en merkelig måte.. Jeg har kommet meg vekk fra selve miljøet, bor 5 timer vekke fra hvor jeg kommer ifra, går på en kristen skole hvor miljøet er helt annerledes enn tidligere, det er null mobbing, null utestenting og jeg har begynt å få venner. Skolen har et team av prest, psykolog, helsesøster og rådgiver, så hjelp er det å få, og det får jeg. Det er jeg takknemlig for, og det hjelper. Etter vg2 så skal jeg ikke bo hjemme da heller, da skal jeg 1 år til utlandet. Så når jeg kommer tilbake så tror jeg, og håper at jeg har kommet så lang med bearbeidingen av mobbinga at det vil ikke bli så mange problemer for meg å flytte hjem igjen.

Så for meg er vold noe jeg er helt imot, og det vil jeg fortsette å være..

(oi, det ble et veldig lang svar.. men ja)

[AnonymBruker]

Kontakt politiet i første omgang. Det er ikke alltid gitt at det gjør det:

 

Det løser kanskje situasjonen for enkelte, men det er ikke gitt at det gjør det for alle. Dessuten er det ikke bare fysisk, men også mentalt. 

 

Skole-bytte kan være en løsning, enten for mobberen eller mobbeofferet. Ellers så har vi Internett i dag. Man kan selv søke seg frem til støttegrupper på Internett enten i Norge eller ellers i verden. Utveksle ideer om hva som bør gjøres. Jeg føler at mange som sier at 'bare bank mobberen' tror det hjelper for absolutt alle. For det første er det en illusjon at all mobbing er fysisk. Det er noe helt annet når man snakker om ryktespredning, og å holde folk utenfor osv. For det andre-som andre her skriver- det hjelper ikke for absolutt alle. Så kontakte politiet i første omgang, tror jeg er det lureste 

 

 

Anonymkode: 8cb8c...0b7