min datter spiser så lite..

[Gjest .........]

Hei. Min datter på 14 år spiser så utrolig lite og hun har de siste månedene gått ned ganske mange kilo uten at hun trengte det! Hunsykler hver dag til skolen (2 km en vei) og trener fotball mange ganger i uka.. Og hvis hun ikke har fotball tar hun seg en joggetur eller en gåtur eller begge deler. jeg syns det er kjempe fint at hun trener, men jeg syns at hun spiser alt for lite.. Til frokost 1 knekkebrød med noe pålegg på. Til lunsj 1 frukt, vann og et halvt/lite rundstykke. Middag: 1 potet, grønnsaker fisk/kjøtt og kvelds. 1 knekkebrød/1 skive med div pålegg.. å kanskje en frukt. Å noen ganger etter trening spiser hun ikke en gang. Vi prøver å presse i henne mer mat, men hun sier bare at hun er mett.. Hva skal vi gjøre? Kan dette bli farlig? Håper på svar fort!

[Gjest .............]

Hun veier 43 kg og er 1.60 høy.

[Gjest Blondie65]

Slutt å presse.

Det virker som hun spiser variert og regelmessig - det er sunt i seg selv.

Når det gjelder trening kan det være lurt å spise etterpå for å ta igjen noe av den tapte energien og sørge for at musklene får noe å bygge seg opp igjen på. Det er helst proteiner som bør spises da.

[Gjest Kristin_]

Jo mer press og tvang og mas dere gjør det rundt kropp og vekt i heimen, jo vanskeligere vil datteren deres bli, tro meg. Hvis hun føler at vekt og matmengder hun spiser blir observert og brukt mot henne, vil hun stille seg på bakbeina og være vanskelig.

Ha mat tilgjengelig i huset, frisk frukt, juice, yoghurt uten for mye sukker +++ det går også an å drikke litt kalorier, f.eks gjennom melk og juice. Og hva med å sende med henne litt mer mat på skolen enn et halvt rundstykke og en frukt?

[Supraspinatus]

Og alltid ha ubehandlede nøtter tilgjengelig som snacks

[Glynis]

Jeg ville ikke presset i henne mat på generell basis, men du kan jo fortelle henne at det er viktig å fylle opp lagrene etter hver trening. Hvis hun fortsetter som det der men i tillegg legger til f.eks kornblanding med yoghurt hver gang hun har trent så er det ikke så ille lenger.

[Sans]

160 og 43 kg?

Hvor langt er hun kommet i puberteten?

[Gjest Tigress]

Jeg synes ikke det høres ut som om hun spiser så lite i forhold til den kroppsvekten - jeg er 160cm og 51-52kg,o jeg spiser omtrent det samme, kanskje litt mer, men jeg har også stor muskelmasse.

Tror som andre i tråden her at det er uheldig med negativ oppmerksomhet om det å spise mer/mindre. Hun er kanskje bekymret for å bli tung i forbindelse med puberteten, og hvis dere "maser" på henne, så vil hun kanskje prøve å unngå dere når hun skal spise - da mister dere oversikt også, og det er i hvert fall ikke bra.

Jeg har ikke noe særlig erfaring med dette, men jeg synes ikke det hørtes så veldig lite ut. Men det var en som spurte om hvor hun var i puberteten, og det er nok vesentlig, ja.

[Gjest Vinduskarmen]

Ser du at hun spiser alt dette?

Hvor mange kilo har hun gått ned de siste mnd sånn ca? Er hun veldig forsiktig med usunn mat? Hender det hun dropper middag eller spiser bare litt av det hun legger på tallerkenen? Spiser hun desserter/godterier og kaker sammen med familien?

[Gjest lissi32]

Jeg studerer ernæring på høyskolen, og jeg syns hun spiser litt lite. Hun er i rette alder for å utvikle spiseforstyrrelser så jeg ville fulgt ekstra godt med. Jeg undrer meg litt at de få dagene hun ikke trener så MÅ hun jogge eller gå tur. Har dette blitt en besettelse? Når man trener så mye som hun gjør så trenger man mat. 2 knekkebrød og middag i løpet av en dag er forferdelig lite.

Jeg hadde tatt en seriøs samtale med henne om hun var min datter. Jeg hadde satt meg inn i anorexi og spiseforstyrrelser, og mangelsykdommer og fortalt henne på en seriøs måte hva som kan skje om kroppen ikke får vitaminer og mineraler.

Om man utvikler spiseforstyrrelser er det veldig vanskelig å bli kvitt det igjen, så årvåkenheten din her er flott og sikkert ikke ubegrunnet. Flott at du følger med.

Kanskje du kan si at hun bør spise 3 knekkebrød til hvert måltid 2-3 ganger pr dag, samt middag, et par frukter og kanskje noen nøtter for å få i seg nok mat og næring. Kanskje hun tror hun legger på deg om hun spiser mer.

Endret 22. oktober 2007 av lissi32

[Gjest Gjest]

Tusen takk for alle svar. Ja, hun er i puberteten. Men hun sier at det er over ett år siden hun hadde mensen. Hvorfor lurer dere på det? Og i det siste har hun nok godt ned 7-9 kg omtrent. Og til frokost spiser hun alltid før alle oss andre. Noen ganger spiser vi sammen, men da må jeg si at hun må spise litt mer enn det hun har gjort. Hun spiser aldri usunne ting. Eller jo på søndag hadde hun noe is og lapper, men det er første gang på ca en måned. Ellers er det bare sunne ting som går igjennom hennes munn. Jeg og min mann har snakket med henne om at hun spiser alt for lite og sånne ting, men det går bare inn det ene øret og ut det andre. Hun spsier som regel opp alt til middagen, men det er veldig små porsjoner.

[Gjest lissi32]

Hører du ikke hva du skriver?? En ung jente på 14 år har gått ned 9 kg siste året, hun er tynn, hun har mistet mensen.

På tide du får opp øynene dine og innser at datteren din har anorexi. Man mister mensen når man er underernært og slutter å spise, samt går mye ned i vekt.

Hun har alltid spist frokost før dere...

Alle disse tingene er typisk eksempel for noen som er syk.

Søk hjelp til henne snarest, det er mitt råd.

[Gjest lissi32]

og IKKE bare det, 160 og 43 kg!!!!

Det sier seg selv. Ingen som veier så lite bør slanke seg.

[Gjest Gjest]

Helt enig med lissi32. Dette er IKKE bra, og du bør absolutt gjøre noe her! Har slitt med det samme selv, men har heldigvis komt ut av det. Jeg vet alt om hvor fælt det er å ikke bli lagt merke til, for jeg ville så sårt at noen skulle hjelpe meg, uten at jeg skulle ta opp emnet selv.

[Gjest Kristin_]

Du overbeviste meg om at datteren din hadde et problem med det andre innlegget ditt. En slik vektnedgang på en jente som vokser er foruroligende. At hun har mistet mensen trenger ikke være pga vektnedgangen, så tidlig i puberteten er den gjerne ganske tilfeldig, men det er mer enn nok av andre foruroligende tegn her. Jeg tror du skal gripe fatt i det, men ikke gjør det til en "krig", da er sjansen for at du bare støter henne enda mer fra deg ganske stor.

Jeg synes likevel ikke at vi skal sitte og gi henne en diagnose over et internettforum. At jenter har fikse ideer og slanker seg hardt i ung alder er ganske vanlig, og ikke alle har anoreksia. Men for å forsikre deg om at det ikke gjelder din datter, tror jeg at jeg ville tatt kontakt med en lege eller evt en psykolog (f.eks. i BUP tjenesten)

[Gjest Vinduskarmen]

Hva med å kontakte helsesøster på skolen? Det husker jeg ble gjort med noen jenter i vår klasse som hadde spiseforstyrrelser.

[Gjest Gjest]

Synes heller du skal gå til fastlegen enn til helsesøster. Mulig det er jeg som har dårlige erfaringer, men det er altfor lett at sånne ting blir allmennkunnskap på skolen.

[gatebil]

Enig med izzi32.. men det er ikke sikkert hun har en spiseforstyrrelse.. det kan jo være andre ting som ligger bak. men hun har jo som sagt mange av tegnene som tyder på at hun sliter med noe..

Vil tro det er vanskelig for dere å snakke om dette.. og kanskje kan det være en ide å gå gjennom helsesøster på skolen?, trener hennes? få de enten til å snakke direkte med henne, eller ta en generell informasjons dag om trening, fornuftig matinntakt, energibruk, hva som skjer med kroppen når man trener å spiser lite etc.

Hvis dere vil ta det opp selv så må dere jo enten bare ta henne inn til en samtale. Eller så kan dere dersom hun ofte kommenterer tynne mennesker, feite mennesker, om hun snakker om andre i klassen som trener så å så mye, spiser det å det, har gått ned i vekt, har lagt på seg begynne å snakke rundt det når hun sier noe. da er det hun som har dratt igang samtalen..å kanskje hun er lettere å få til å forstå da?

Jeg vet med meg selv at kommentarer som "ja kunne tenke meg du spiste for lite", "skal du ikke ha mer mat", "nå må du spise da", "nei det der var no ingenting, må du spise mer". Kommentarer som dette og lignenede kommentarer hjelper utrolig lite. Det blir bare oppfattet som mas og ikke bekymring.

Lykke til