JEG VIL,JEG VIL, MEN FÅR D IKKE TIL!!

[Mossa]

Nermer meg faretruende 30, og alle mine venner har stiftet familie og har rukket å få både to og tre barn. Og da er det visst blitt deres selvskrevne rett å "mase" om min manglende familieforøkning.

Gamle tanter og arbeids kamerater poengterer med jevne mellomrom at min biologiske klokke tikker. TIKK TIKK TIKK.

Har folk fullstendig mistet all sin sunne fornuft?????

Dette kan for noen være et meget ømt punkt å trykke på....for meg TRAMPER de.... med isbroddene ute!!!!

Ikke alle venter med vije, ikke alle har gode grunner for ikke å fa barn. Det kan jo tenkes, at noen faktisk har vill aktivitet i sengehalmen. At de prøver som besatt, men hver mnd. er skuffelsen et faktum; ingenting har skjedd. Da trenger man jaggu ikke stadige påminnelser om sin manglende fertilitet. Og den tikkingen kunne de ha spart seg for.....de fleste følger meget godt med på sin egen alder.

Ikke alltid like greit å legge ut om sine misslykkede forsøk...eller sine underlivsproblemer...det passer vel heller ikke for så veldig mange å forklare om mannens dårlige "svømmere"

[Gjest Anonymous]

ja verden er full av isensitive gamel tanter og andre masere..

det virker som om alle synes det er deres rett å legge seg opp i dette med barn..

både for dem som prøver og ikke får til, dem som alt vet at de ikke kan, og dem som har valgt å ikke prøve; er dette svært slitsomme tramp inn i privatlivet

barn er ikke en selvfølgelighet! få det inn i hodet!

og hva tror folk at de skal oppnå?

"åh, har jeg ingen barn?" "takk for at du minnet meg på det, jeg skal straks gå bort å bestille et" :o

[Gjest ragnhils ikke innlogget]

Er i samme båt....

Det er ikke alle som er like sensitive og tenker seg om når de stiller spm om "når skal du ha barn..." Selv har jeg en kollega som var VELDIG ufin og tråkket veeeeldig på såre tær - han gikk så langt at jeg til slutt sa noe i retning av "neste gang du spør noen om dette, så husk at det kan være forskjellige grunner til at de ikke har satt igang produksjon.. Kanskje har de prøvd leeenge - uten hell, kanskje kan de ikke få, eller kanskje vil de ikke ha... For alt du vet har vi prøvd lenge, og for alt du vet giftet vi oss for å gjøre det lettere å adoptere...." Den var effektiv!!

Min kjære hadde også et par forslag til hva jeg kunne svare - uten å gå så langt som jeg gjorde den gangen.. Slå blikket ned, og svare stille "nei, desverre...." eller kikke på klokka, spørre om datoen, hive opp mobilen og taste melding til gubben, så dra, for "det er tida nå..." Jeg tror ikke det er noen enkle måter å kvitte seg med disse spm på, desverre -

[Furstina]

Usch, det kan vara jobbigt ja.

Min mamma hade problem att få mig, de prövade visst i flera år och eftersom de var gifta var det ofta någon som frågade om det inte var smått på gång. Hon tipsade mig om flera kommentarer:

- Det ser inte ut att bli några...

- Det är inte alla förunnat att få barn vettu.

- Det där är en privat sak

- Vill och ska, nu och sen är olika saker. En sak i taget

- Vi har precis gift oss har DU bråttom? Vi har det inte.

osv. Man behöver inte svara elakt bara för att deras fråga är närgången. Förhoppningsvis är de bara nyfikna och kanske lite väl närgångna i sina frågor.

[Gjest Anonymous]

gode svar furstina...

men problemet med å svare slik er at det virker som om man aksepterer utgangspunktet til den som spurte (at de har rett til å trape inn på den måten og det at det å kunne få og ville ha barn er en selvfølge)

jeg prøver å svare at:

-dette er et veldig privat tema

-ikke alle kan få barn

-ikke alle som kan få barn, velger å få barn

-jeg ser ikke hvordan mine kjønnsdeler og mine valg angår deg i så stor grad at du bør spørre meg daglig/ukentlig/ofte (fyll inn det som passer)

-hvordan står det forresten til med ditt underliv for tida.. noe sopp i det siste?

[Kreps]

Kjente meg veldig igjen i det du skrev. Det er ikke alle forunt og få barn.(selv har vi prøvet drøye året) Hos meg går det nesten ikke en dag uten at jeg hører det fra enten venner, kollegaer, tanter, onkler osv.

"skal ikke dere ha da?" "Du nærmer deg 30 vet du når skal dere ha?" Akkurat som jeg kan bestemme det!! :cry:

hvorfor skal man behøve og forklare alle og enhver at, vi forsøker faktisk.

Dette er et utrolig sårt tema, man skal trå forsiktig. Det finnes ikke den ting i verden som jeg ønsker mer enn et barn.

Så vi prøvere får holde sammen og ikke miste håpet.

[Charmie]

Dette kjente jeg meg også igjen i - selv om vi ikke har prøvd så lenge. Angrer nesten på at vi giftet oss først - det er jo for ille at det skal være sånn!

Jeg har ved et par anledninger svart "..,når vi har vært gift i 9 mnd stikker vi på Babyshop og ser om de har noe snille unger inne" ellers sier jeg at vi har hund og det rekker lenge for oss, eller som Furstina at en har ingen garanti for å få barn.

Vi blir så utrolig sårbare i denne situasjonen, og det er såpass mye åpenhet om det at det nesten er utrolig at folk ikke eier mer folkeskikk!!!

[ny dag]

Måtte bare skrive noen ord her også...

Kjenner jeg blir irritert inni meg når jeg leser om dette og jeg blir ikke mindre irritert over de evinnelige sprøsmålene om når vi har tenkt få barn, om vi prøver å bli gravid, om jeg er gravid...

Jeg vet t.o.m. at folk vedder om når vi kommer til å få barn/jeg blir gravid... og veddemålene ryker og ryker og vi prøver og prøver.. Har ikke prøvd så lenge - kun siden nyttår. Maset har vel vart i litt over ett år nå. Har ogs fått spørsmål om hvorfor vi i det hele tatt giftet oss når vi ikke hadde barn eller det var en spire i magen...

Åh - jeg blir så irritert over disse spørsmålene. Hvorfor er folk så nyskjerrige og hvorfor spør noen folk om og om igjen?

orker ikke å fortelle noen at vi prøver - da blir det vel bare enda mer mas... Hvordan går det? Prøver dere mye? Har du vært hos legen.. har han vært hos legen ... hva er problemet.. hvor lenge har dere forsøkt nå .. hva tenker dere videre ???

Jaja - nå er jo det sånn at vi har veldig lyst på barn og er aktive prøvere, og da er det enda mer sårt enn før da jeg helt ærlig kunne si at vi ikke prøvde og ikke tenkte i de baner nå... men nå!!!

Som dere skjønner; dette er noe jeg er opptatt av og som irriterer meg. Tror faktisk ikke at litt yngre par/jenter (og ihvertfall ikke ugifte) har det samme peset.. For dem kan det være andre ting, men dette tror jeg de styrer unna. Heldiggrisene..

[Mossa]

Godt å høre at ikke bare jeg reagerer på disse kommentarene!

Lurte nesten på om jeg kun var sær og vanskelig. Fikk i allefall en del tips på hva jeg kan svare når neste spm. kommer(for som dere vet:det gjør de!!!) Likte spesielt: Hvordan står det forresten til med ditt underliv....no sopp i det siste??

Vi har prøvd i snart 5 år, har vært innom alle de spesialistene som er i nermeste omkrets. Men det ser ikke ut som vi skal få oppleve fam.forøkelse med det første. Vi får bare fortsette å øve (ikke den verste treningsformen man kan finne)

Jeg kunne vel alltid være ærlig med de som maser,men det ligger ikke for meg å dele dette med så mange. Og gamle tanter og endel eldre (og svært så fertile)arb.kamerater har en del "gode" råd som jeg bare ikke takler å høre på!! Jeg vil IKKE høre om når de lå med beina i været i 4t etter akten.....heller ikke om aktuelle posisjoner i sengehalmen. Jeg vil aldri mer høre om min nermeste families aktiviteter i senga!!!

Kunne med de velmente,men traumatiske rådene, startet ett nytt tema: Råd, som på alle måter, vil drepe sex lysten!!

[Gjest Anonymous]

Føler med deg /dere. Har selv en venninne som aldri kan få barn, noe ikke alle vet. River meg i hjertet hver gang det blir snakk om "når det passer" å få barn, dette er svært tungt for henne

Barn er ingen selvfølge - tenk dere om!

[jojobing]

det er heller ingen selvfølge å ville ha barn..

gjett om jeg har måttet "forsvare" det en del, da..

og jeg er "bare" 23 år og "bare" samboer

dette er et tema der folk har litt vanskelig for å forstå at de tramper laaaangt inn i privatlivet til folk..

for det er da selvfølgelig å både kunne og ville ha barn.. og dersom man ikke har fått det ennå, så skjer det sikkert pluselige omveltninger pga at andre spør..

[Gjest Anonymous]

Dette var noe som var en ekstrabyrde for meg også, i mine år som prøver. Det var nesten verst i begynnelsen, når en begynner å lure på om det er noe galt. Når vi kom så langt som til utredning, valgte vi å være ganske åpen om det (ikke til riktig alle, da). Jeg ble målløs noen ganger av folks spørsmål og kommentarer, og noen ganger plumpet jeg ut med problemet også. Da er det jo altids noen som presterer å komme med det "gode" gamle rådet å ikke TENKE så mye på det. Jeg ble ganske anspent i sosiale sammenhenger etterhvert... ventet bare på at noen skulle spørre eller begynne å diskutere hvor FORFERDELIG det er at alderen på førstegansgfødende stiger. Selv var jeg bare i midten av 20-årene da vi "begynte", men årene går fort når en er ufrivillig barnløs.

Vi var åpen om det helt fra starten i forhold til min familie + nære venner, og det er heldigvis mange som er forståelsesfulle. En merker seg jo også hvilke naboer og fjernere bekjente som aldri spør eller hinter om noe slikt. Jeg er ganske så takknemlig for det :D Jeg synes forsåvidt det er ok at nære venner/familie spør om en ønsker barn ol, men det er ikke morsomt å høre kommentarer a la: Hva? Har dere vært sammen i sjuuuu år, og så har dere ikke barn? Åja, skal dere gifte dere? Da er det vel små på gang, da? Når kommer det små her, da? Får ikke du og lyst på (når en sitter med en liten baby på fanget)? osv osv. Vanskelig å forsvare seg mot sånnt.

En blir jo litt satt ut, så det er ikke så lett å svare for seg. En gang svarte jeg ganske enkelt at "Det synes jeg ikke man spør om!" Dere kan jo gjette hvem som fremsto som den frekke da. Et svar jeg aldri fikk prøvd ut: Oi, barn... jeg visste at det var noe jeg hadde glemt... må finne mannen (og så ta han med hjem). Eller man kan spørre hva vedkommende ønsker å oppnå med spørsmålet sitt.

Nå er jeg så heldig at jeg er gravid, og jeg ønsker virkelig alle dere langtidsprøvere LYKKE TIL!

[Plonk]

Her var det en samstemt gjeng, for en gangs skyld :D

...og jeg kan ikke være mer hjertens enig med dere alle! Jeg er gravid nå faktisk, men rundt juletider begynte svigerforeldrene mine å spørre oss ut om vi hadde tenkt å få barn, og "du kan jo ikke vente for evig" og sånn (jeg er 30). Vi giftet oss i august, så det var da fryktelig tidlig å begynne å spørre. Selv om vi hadde begynt å prøve da de spurte, tok jeg det ganske ille opp. Så jeg bet dem av med "Kanskje vi ikke VIL ha barn".

Og min freidige svigerfar fulgte opp og spurte på direkten: "OK, VIL dere ha barn da?"

Jeg tror jeg sa noe sånt som at det er en privatsak og at de får vente og se som alle andre folk må.

Foreldrene mine ville aldri drømme om å spørre om noe sånt, mamma har det som leveregel å ikke legge seg opp i privatlivet til sine egne unger. Så min snille mamma er belønnet for denne hyggelige taktikken med å være en av de ytterst få som har fått vite om at jeg er gravid nå, bare to måneder på vei. Svigerfar får vente en stund til.