Hvorfor drikke og feste så mye?

[Gjest Gjest]

Jeg likte å feste da jeg var 17-18år. Drakk gjerne en kveld hver helg i perioder, av og til to.. Da var jeg singel og i farta hele tiden.

Nå har jeg slått meg mer til ro med samboer, og liker å ta noen øl eller vinglass en kveld iblant. Men ser ikke gleden i å drikke meg full sånn som før.

Hvordan er det med dere? Likt eller annerledes enn meg?

Har noen venner med kjærester som også er sånn som meg, men de aller fleste single fester skikkelig fremdeles. Nå er vi rundt 22-23år... En venninne av meg bor sammen med kjæresten som fremdeles drikker hver helg, enten hos kamerater eller ute på byen. Mens venninna mi sitter hjemme og irriterer seg over det, eller er sammen med meg og andre venner. Hun virker litt lei seg når han er ute, og de har kranglet litt om det, men det fortsetter.

Hvorfor er folk i forhold så gira på å fortsette å drikke seg dritings?

Hvorfor er folk gira på det i det heletatt? Jeg er vant til at man fester fra man er 16 til 20år pluss minus, når man faller til ro med samboer, andre gleder og verdier.

[Nigo-san]

Dette varierer nok fra miljø til miljø... blant mine bekjente er holdningen at ingen bør forlate singellivet før 25, og barn, stasjonsvogn og rolige hjemmekvelder får vente til man har passert 30- minst. Så jeg synes det hørs veldig rart ut å si at "En 21-åring burde slutte med festing"- for en 21-åring er etter min mening bare barnerumpa (i postiv forstand!).

Når så er sagt, har jeg aldri skjønt de som skal drikke seg dritings hver eneste helg, singel eller ei. Så hvis du mener at de burde ha vokst av seg "grisefylla", så er jeg forsåvidt enig. Når du er 17-18 mangler du kanskje erfaringen til å begrense deg, men når man har bikket 20 bør man ha lært såpass... Men igjen, hva man tenker om slike ting varierer nok veldig. Noen synes vel det er stas, da, å drikke og fylle mest mulig. Om jeg ikke forstår det, så skal det mye til før jeg kritiserer det, for det er deres valg.

[TwinFlame]

Gleder og verdier ja:) Der sier du noe vesentlig. Jeg stortrives sammen med samboeren min i helgene. Vi er skjelden ute. Nå har jeg faktisk aldri hatt noen spesiell glede av å gå ut å drikke meg dritings hver kveld. Han er eldre enn meg, og har liksom gått ut såpass mye at han føler at det er nok. Mens jeg ikke har det behovet rett og slett. Men klart det er koselig med en bursdagsfeiring i ny og ne, eller en real nyttårsfeiring:) Men vi feirer og fester som oftest alltid sammen. Vi har det gøy sammen.

Men dette er vel veldig individuelt. Mange er fødte party mennesker, og trives sammen med det. Innimellom finner de hverandre, og innimellom krasjer det litt. Det er verre med forhold hvor den ene drar på heisaturer hver helg, mens den andre sitter hjemme og kjeder seg fordi h*n ikke har lyst, eller interesserer seg. Har vært der jeg. Og sitter hjemme. Ukult.

Men som sagt, det er jo veldig individuelt fra person til person, når man er klar for å slå seg til ro i livet.

[Gjest Gjest]

Jeg for min del ser ikke hvorfor man skal endre livsstil totalt når man endrer sivilstatus. Man må selvsagt ta hensyn til at man bor sammen med et annet menneske hvis man blir samboer. Men jeg synes det er naivt å forvente at et menneske skal endre livvstil fullstendig hvis han har tilbragt tid med vennene med festing.

Når man får barn derimot blir man tvunget til å endre livsstil, dette gjelder både for kvinnen og mannen i forholdet.

Selv er jeg singel og liker ikke å feste. I en partner ser jeg etter en med felles interesser. En mann som liker å feste har ikke felles interesser med meg, og jeg regner ikke med å kunne endre en manns livsstil.

[Gjest Gjest]

Jeg er student, vi er begge 25 år og gift. Vi går ut 1-2 ganger i måneden tenker jeg, da drikker vi en del og av og til til vi blir fulle. Vi går ut både sammen og hver for oss.

Hvorfor? Vi er enda unge, har ingen forpliktelser til andre enn oss selv, og liker å ha det kjekkt sammen med vennene våre. Dette er den perioden i livet hvor vi har det så avslappet og vi liker derfor å feste litt. Enkelt og greit

[Gjest Peachbud]

J

Hvorfor er folk i forhold så gira på å fortsette å drikke seg dritings?

Hvorfor er folk gira på det i det heletatt?

Det tenker jeg også på. Hvorfor er det en selvfølge at vi skal ruse oss? Alkohol er rus.

[Fotgjengeren]

Dette varierer nok fra miljø til miljø... blant mine bekjente er holdningen at ingen bør forlate singellivet før 25, og barn, stasjonsvogn og rolige hjemmekvelder får vente til man har passert 30- minst. Så jeg synes det hørs veldig rart ut å si at "En 21-åring burde slutte med festing"- for en 21-åring er etter min mening bare barnerumpa (i postiv forstand!).

dette er jeg enig i, og jeg har sett det selv.

jeg er i den alderen og folk fester. fordi de ikke har planer om barn og bikkje enda. folk "lever livet" mer enn før via sosiale sammenkomster.

det betyr ikke at man skal drikke hver helg, bli så full at man ikke husker noe. men 21 er ingen alder.'

jeg er 25. selv om jeg kanskje drikker 1 til 2 ganger i mnd så har jeg jo andre verdier i livet. det tror jeg vennene dine har og, og du trådstarter du er jo utrolig ung. du høres ut som en 40 åring. livet er ikke over selv om du er 23 eller hva du nå enn var. du er fortsatt bare ungen. det er jeg og.

Endret 21. oktober 2007 av Fotgjengeren

[wishingitwas]

Jeg liker å feste. Men vet at det blir for mye alkohol, så ofte blir jeg med ut uten å drikke annet enn vann, men har det fortsatt kjempegøy. Liker å møte nye mennesker, skravle, danse, tulle rundt. Aksepterer at folk ikke har samme glede av det som meg. En av romkameratene mine tar det for eksempel mye roligere enn meg. Det jeg derimot ikke takler, er folk som skal kritisere min livsstil fordi de selv foretrekker en annen.

Jeg har allerede skjønt at jeg ikke passer sammen med noen som ikke aksepterer livsstilen min. De kan godt foretrekke en annen selv, men så lenge vi aksepterer at den andre kan like å ha det roligere eller feste mer enn oss i helgene, så bør det ikke være noe problem. (Det er snakk om et forhold til festing som ikke innebærer avhengighet av rusmidler og slikt.) Nå er jeg også av den typen som trenger luft og rom i et forhold, skal det legges til.

Og angående alkohol som rusmiddel: Det er en del ting som ikke er sunt i livet, som allikevel gir glede

[Rosalie]

Vi fester masse, vi, og vi nærmer oss hhv 30 og 40 år. Vi har ingen barn, og å sitte hjemme i helgene er jo dritkjedelig! Og ja - vi går ganske så ofte på fylla. Ikke nødvendigvis grisefylla, men det hender da det, også.

[Gjest Gjest]

Jeg er 31 og har vært singel lenge, og går ut minst en gang hver helg, og ofte en gang eller to i løpet av uka også.

Er ikke utpreget partyperson, men liker meg på pub hvor jeg prater med venner og drikker god øl.

For meg er det naturlig at jeg nå, som jeg har funnet et manneemne, fortsetter med dette, om ikke i like stor grad som før. Pubkulturen, konserter på små scener rundt i byen, dette er del av livet vårt, vi koser oss begge to med det, og det ville føltes litt feil å skifte livsstil helt, slutte å møte vennene våre ute, og finne nye par-venner å gå på hjemmebesøk til bare pga at vi har blitt sammen.

[Gjest imli]

og du trådstarter du er jo utrolig ung. du høres ut som en 40 åring. livet er ikke over selv om du er 23

Så "livet" er å feste og drikke?

Hvorfor er det så vanlig å høre dette? At man må "leve litt" før man slår seg til ro/gifter seg/får barn osv. Er det å dra på byen og drikke seg full å "leve"? Kan man ikke nyte livet som ung uten å feste og drikke hver helg?

Jeg personlig har aldri skjønt hva som er sjarmen med å drikke seg full og dra på fest hver helg, men hvis noen liker det, så vær så god. Jeg forstår bare ikke hvorfor man blir fortalt at man "ikke har noe liv" bare fordi man synes det er hyggelig å være hjemme på lørdagskvelden.

[wishingitwas]

Du har helt rett i at det ikke er det som er å leve livet. Men for noen er det en stor del av "å leve livet". De har likevel ikke rett til å påstå at dette skal være en del av livet til alle og enhver. Akkurat som din litt dømmende undertone i ditt innlegg mot de som ser på dette som "å leve livet", ikke er mer akseptabel, selv om jeg ikke skal påstå at du sier noe slikt direkte.

Jeg har en rekke andre ting som er like viktig for meg, som å feste. Og de får meg til å føle meg levende, alle disse andre interessene, både sosiale interesse og mindre sosiale. Og når jeg ikke vil være ute en helg, så lar jeg være uten å ha noen dårlig sosial samvittighet. Jeg opplever folk som skal dømme begge veier, som synes at jeg lever for utsvevende eller for kjedelig -> men lar meg ikke affektere av det. Like lite som jeg forsøker å bryte inn i andres liv og fortelle dem hva som er best for dem. Kan ikke si at jeg aldri har begått den synden, men forsøker da å la være

For meg er livet venner, det å møte nye mennesker, gode samtaler, reiser, kunnskapssøken, kjærlighet, familie, festing, store og små opplevelser - hele veien. Glad i å leve livet jeg

[Gjest Ada Blûe]

Vi har ingen barn, og å sitte hjemme i helgene er jo dritkjedelig! Og ja - vi går ganske så ofte på fylla.

Man trenger jo ikke nødvendigvis sitte hjemme og kjede seg til Tore Strømøy selv om man ikke drikker alkohol .

Jeg har ingenting mot en fest der alkohol eller andre rusmidler er til stede, men det er svært sjelden jeg driver med sånt. Jeg har alltid syntes det har vært vanskelig å finne jevnaldrene som IKKE må drikke hver helg (eller i ukedagene). Men de får leve det livet de vil leve, og jeg mitt. Så enkelt er det.

Selv velger jeg å være edru sammen med edru hyggelige mennesker. Skravlings, latter, god mat, dansing eller kino. Det gir meg mye mer.

Folk må holde på som de vil, men selv skjønner jeg ikke var det gir folk å gå på fylla 2 ganger i uka.

Jeg synes synd på venninnen din, Trådstarter. I et parforhold hadde jeg ikke holdt ut med at kjæresten min gikk på fylla hver helg enn å bruke kvalitetstid sammen med meg.

[Gjest imli]

Du har helt rett i at det ikke er det som er å leve livet. Men for noen er det en stor del av "å leve livet". De har likevel ikke rett til å påstå at dette skal være en del av livet til alle og enhver. Akkurat som din litt dømmende undertone i ditt innlegg mot de som ser på dette som "å leve livet", ikke er mer akseptabel, selv om jeg ikke skal påstå at du sier noe slikt direkte.

Jeg har en rekke andre ting som er like viktig for meg, som å feste. Og de får meg til å føle meg levende, alle disse andre interessene, både sosiale interesse og mindre sosiale. Og når jeg ikke vil være ute en helg, så lar jeg være uten å ha noen dårlig sosial samvittighet. Jeg opplever folk som skal dømme begge veier, som synes at jeg lever for utsvevende eller for kjedelig -> men lar meg ikke affektere av det. Like lite som jeg forsøker å bryte inn i andres liv og fortelle dem hva som er best for dem. Kan ikke si at jeg aldri har begått den synden, men forsøker da å la være

For meg er livet venner, det å møte nye mennesker, gode samtaler, reiser, kunnskapssøken, kjærlighet, familie, festing, store og små opplevelser - hele veien. Glad i å leve livet jeg

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er dumt av dem som gjør det, selv om jeg ikke ser hva som er så moro med det. Men det jeg reagerer på er de som påstår at dette er livet for alle, og at man ikke har noe liv hvis man som ung ikke går noe særlig på fester/byen eller drikker.

[Gjest Heloise]

Jeg likte å feste da jeg var 17-18år. Drakk gjerne en kveld hver helg i perioder, av og til to.. Da var jeg singel og i farta hele tiden.

Nå har jeg slått meg mer til ro med samboer, og liker å ta noen øl eller vinglass en kveld iblant. Men ser ikke gleden i å drikke meg full sånn som før.

Hvordan er det med dere? Likt eller annerledes enn meg?

Likt som deg! Kjæresten min også, er på en måte ikke det samme å gå på byen nå som før for han, siden han ikke går fordi han er single og "nøden" For meg er det bare blitt kjedelig, de fleste vennene jeg pleide å gå ut med er spredt over alt *sukk* Men men, det blir jo en tur i ny og ne, men er ikke en brøkdel så morsomt som før.

[Gjest Gjest]

du høres ut som en 40 åring. livet er ikke over selv om du er 23 eller hva du nå enn var.

Men livet er derimot over når man er 40?

Alle er forskjellige... Noen 50 åringer synes det er stas å drikke et par kvelder i uka, noen 17-18 åringer synes det er stas å være hjemme og se film med familie eller kjæreste.

Jeg synes folk skal leve livet sitt slik de trives med å leve det, enten det er hjemme alene, dritings på fest med bekjente, eller å ha en kosekveld hos venner med både god mat og drikke.

Jeg selv trives best med å drikke en eller to ganger i måneden med gode venner, og bare bli litt brisen. Den ene eksen min trivdes med å drikke veldig mye hver helg, og det var greit for meg så lenge han ikke maste om at jeg måtte være med. En annen eks var helt avholds, og trivdes dårlig med at jeg drakk i det heletatt. Han skjønte ikke min moral og bla bla... Så det funket ikke. Hvis man kan respektere den andres drikkelyst, og ikke blir sjalu eller usikker når den andre er ute på byen, men heller ærlig håper at h*n har det gøy, så kan forhold vare.

Så "livet" er å feste og drikke?

Hvorfor er det så vanlig å høre dette? At man må "leve litt" før man slår seg til ro/gifter seg/får barn osv.

Jeg tror at mange føler at de må rase fra seg når de er unge. De er redde for at når de møter en de vil dele livet med og få barn med, så vil de ikke slå seg til ro dersom de ikke tidligere har brukt mye tid på å feste, pule rundt osv. Mange tror at det morsomme livet er ferdig når man blir eldre, får langvarig forhold, barn etc. Dette trenger absolutt ikke være tilfellet, men mange tenker sånn. Mange par som blir sammen på ungdomsskolen, ikke er mye ute å fester, og fortsatt er sammen når de er over 20 får panikk. De vil være fri før de binder seg helt til en person. De tror at de har gått glipp av mye bra, uten å vite at det de selv har opplevd disse årene er vel så bra.

Er det å dra på byen og drikke seg full å "leve"? Kan man ikke nyte livet som ung uten å feste og drikke hver helg?

Jeg mener at man absolutt kan nye livet uten å feste å drikke. Jeg kan hvertfall det. For meg er "å leve" å dyrke mine interesser. Jeg liker jeg å tilbringe tid sammen med folk jeg er glad i, ta vare på meg selv gjennom trening og avslapning, men også spise mat jeg liker uten å få dårlig samvittighet og tenke på kalorier, møte nye mennesker, reise og bli kjent med nye mennesker, lære forskjellige nye ting, ta kurs, og være tilstede for de jeg bryr meg om.

[Gjest Gjest]

Jeg er vant til at man fester fra man er 16 til 20år pluss minus, når man faller til ro med samboer, andre gleder og verdier.

Jeg er vant til at man fester ganske mye frem til man får barn. Generellt fester alle jeg kjenner opp til en alder av 50 år 1-2 ganger i måneden. (til tross for at de har barn også)

Jeg tenker at det å slå seg til ro med en samboer ikke er i uoverenstemmelse med at man ikke kan feste lenger. Forskjellen ligger vel bare i at man kanskje ikke gjør det HVER helg og gjerne fester sammen med partneren.

Jeg vil også legge til at å feste ikke nødvendigvis betyr at man skal være møkings på byen til kl 4. Det er mulig å feste i roligere lag, gjerne uten å gå på byen, og med å dele vin i godt lag med menneskene man er glad i. Dette er verdier jeg ikke har tenkt å legge fra meg til tross for at jeg er 26 og gift, ei heller når jeg er 40 og for håpentligvis enda gift.

Poenget er vel bare at det er viktig å finne en partner som har samme syn på samliv som seg selv, slik at man er i stand til å leve sammen uten å irritere seg over hverandre.

[Gjest Gjest]

Jeg festet en del da jeg var 16-23. Da ble jeg gravid. Ble plutselig voksen. Etter det har det ikke blitt mer festing. Trives mye bedre hjemme. Samboeren min er 32. Før var han mye ute med kompisene. Nå trives han også best hjemme. Kompisene hans fester fortsatt hver helg.

[Gjest Gjest]

Man trenger jo ikke nødvendigvis sitte hjemme og kjede seg til Tore Strømøy selv om man ikke drikker alkohol .

Hva er galt med Strømøy? :klø:

Jeg synes "Tore på sporet" var koslig før.. Hans nye program er lite spennede, men noen koser seg sikkert med det og.

Jeg synes synd på venninnen din, Trådstarter. I et parforhold hadde jeg ikke holdt ut med at kjæresten min gikk på fylla hver helg enn å bruke kvalitetstid sammen med meg.

Hva er kvalitetstid for deg da? Kvalitetstid for han, og det han virkelig trives med å gjøre i helgene kan jo være å pleie forholdet til kjente ute på byen?

Da er det litt opp til jenta å finne på noe som gleder henne, istedet for å sitte hjemme og surmule. Men hvis det gir store problemer, og det er vanskelig når de er så forskjellige, så bør forholdet kanskje revurderes...

[SnillMito]

Jeg festet en del da jeg var 16-23. Da ble jeg gravid. Ble plutselig voksen. Etter det har det ikke blitt mer festing. Trives mye bedre hjemme. Samboeren min er 32. Før var han mye ute med kompisene. Nå trives han også best hjemme. Kompisene hans fester fortsatt hver helg.

Høres ut som det skjer mye spennende hjemme hos dere Sesong to av Frustrerte Fruer er ute på DVD, sier ryktene.