Fattigdom i Norge .

[mysan]

Har det ikke noe med dei i Afrika å gjøre? jeg liker ikke den "jeg bor i norge da driter jeg i resten av verden"-instilllingen. Det jeg mener er at jeg synes det er tåpelig av folk i Norge å gå å syte over at de er så fattige, de får få penger på sosialen da eller få seg en bedre jobb

Men herregud da menneske!! Selv om jeg sier at du ikke kan sammenligne fattigdom i Norge med fattigdom i Afrika, så betyr vel ikke det at jeg driter i de fattige i Afrika.

Det betyr at vi snakker om de fattige i Norge!!

Det blir litt sånn:

- Jeg har så vondt i magen i dag.

- Ikke syt, det finnes faktisk folk med kreft!

- Ungen min har fått vannkopper!

- Ikke syt, andre folk har mistet barna sine.

Egentlig burde vi ikke klage over noe som helst, for i Afrika er det alltid noen som har det verre.

Blir du kronisk syk her i landet og ikke kommer fra en arbeidsplass som har gode pensjonsordninger på dette området, så kan du meget enkelt ende opp som fattig, og da er det ikke "bare å få seg en bedre jobb"!

Og du får ikke automatisk penger på sosialen dersom du har uførepensjon eller andre ytelser fra trygdekontoret, og får du fra begge steder så samordnes du så du ender opp med minimum allikevel.

hvis du ikke vet hva du snakker om, er det bedre at du lar være å si noe.

Endret 20. oktober 2007 av mysan

[Gjest fattigdama]

seriøst, jeg synes det er egoistisk av folk i Norge å kalle seg fattige. ikke det at jeg vet så mye om ordentlig fattigdom, men jeg vet at alle gatarbna i brasil feks. eller alle de fattige i afrika hhar det myye verre. i norge er det nesten opp til en selv om man vil være fattig, elller om man gidder å ta seg en utdannelse og jobb.

Personlig er jeg ikke av de rikeste og kjøper klær på fretex og sånn, men jeg vet at jeg egentlig ahr det mye bedre enn mange andre. Man må ikke glemme at mange tusen dør hver dag av sult og matmangel, og så sitter ca 70 000 mennekser her i Norge og kaller seg fattige.det provoserer meg

Det som provoserer meg er at de som er fattige i Norge faktisk ikke har rett til å kalle seg fattige i dine øyne. Jeg er den personen som lenger ned her skrev på et innlegg at det å ha dårlig råd blant annet er å ikke ha råd til å dra til legen når man er syk (skrev mye annet også).

Faktisk så dør det folk av fattigdom her i Norge også. Slik som under den værste perioden min, så kunne vi ikke bruke strøm på vinteren. Hadde ikke råd. Jeg pådro meg lungebetennelse to ganger og var nær ved å bli innlagt på sykehus, fordi jeg var bokstavelig talt dødssyk og hadde ikke råd til verken medisiner eller lege. Mange fattige pensjonister har dødd av å fryse i hel hjemme. Selv om fattige i Norge i motsetning til U- land har mulighet til å få behandling,så betyr ikke dette at de ikke er fattige.

Da jeg ble enslig mor etter samlivsbruddet hadde jeg ikke råd til å leie noe sted. Alle boligene som var ledige var for dyre. De som var billige var prioritert vekk til flykninger. Vi havnet på krisesenter. Greit nok. Vi hadde i motsetning til mennesker i mange U-land tak over hodet, men like fullt var vi fattige.

Selv om man i Norge i motsetning til mange U-land har tilgang til mat, så betyr det ikke at mennesker i Norge ikke sulter. Når man må pante flasker og tråle rundt på Kiwi etter utgåtte gratis-varer for å få mat, så syns i hvertfall ikke jeg at jeg har det så mye bedre enn de i Brasil som går rundt sultne.

Du sier at utdannelse og fatigdom er valgfritt. Og vet du hva? Det er netopp derfor jeg var fattig. Jeg tok meg en utdannelse, glemte å søke lån og stipend. Og sosialkontoret nektet å hjelpe meg, netopp fordi det var en selvforskyldt situasjon. Den selvforskyldte situasjonen bestod i all enkelthet av at jeg såkalt gadd å ta en utdannelse.

Kall gjerne folk egoister, men det endrer alikevel ikke situasjonen til tusenvis av barn og voksne i Norge. Kravene er større her i Norge enn i U-land. For å sette det på spissen, skulle jeg gjerne ha bodd i Afrika, der jeg slapp presset om eksempelvis bursdagsselskaper, slik at barnet mitt slapp å bli uglesett fordi penger til bursdagspresang er ensbetydende med å ikke spise en varm middag på en eller to dager.

[Gjest Emera]

Har det ikke noe med dei i Afrika å gjøre? jeg liker ikke den "jeg bor i norge da driter jeg i resten av verden"-instilllingen. Det jeg mener er at jeg synes det er tåpelig av folk i Norge å gå å syte over at de er så fattige, de får få penger på sosialen da eller få seg en bedre jobb

Med slike holdninger blir det i hvertfall ikke lett å løse fattigdomsproblemet i Norge. Jeg skjønner hva du mener. Og at de fattige i "Afrika" er virkelig fattige. Men det ene utelukker ikke det andre. Vi må fortsette å ha søkelys på den absolutte fattigdommen ute i verden.

Men vi må ikke overse de økende problemene her hjemme.

Endret 20. oktober 2007 av Emera

[Gjest realisten]

Har det ikke noe med dei i Afrika å gjøre? jeg liker ikke den "jeg bor i norge da driter jeg i resten av verden"-instilllingen. Det jeg mener er at jeg synes det er tåpelig av folk i Norge å gå å syte over at de er så fattige, de får få penger på sosialen da eller få seg en bedre jobb

Og jeg er ikke så glad i "Jeg bor i Norge og har det bra, da driter jeg i nordmenn som ikke har det bra-innstillingen". Det som er tåpelig er slett ikke de som sier de er fattige. Det som er tåpelig er å tro at det å frelse fattige utenom norge er så mye bedre enn å hjelpe ens egne.

[Gjest puselabb]

Fattigdom er - som vi ser - et relativt begrep. Vi kommer aldri til å bli enige om hva som definerer dette.

Det er ca. 100 000 fattige i Norge idag - utifra norsk definisjon. Skal vi gå etter hvordan EU definerer fattigdom har vi 400 000.

De fattige er ofte etniske minoriteter og uføretrygdede.

Fattigdomens psykologi i 4 essenser:

- opplevelse av uttrygghet

- hemming/tap av autonomi

- sosial devaluering

- truet selvbilde og selvoppfatning

Et alternativ for å redusere fattigdommen i Norge er å forbedre trygdeordningene.

Alle er tjent med at vi reduserer den sosiale ulikheten i samfunnet, fordi forskjellene fører til større syklighet og kriminalitet.

Jeg anbefaler boken "Har vi råd mamma?" av Karin G. Tvetene på det sterkeste!

[Gjest Gjest]

fattigdama: har du seriøst ikke råd til å dra til legen? det må da gå an å prioritere.

og "mysan" , har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om nei, det er bare teit å si det med en gang du er uenig med noen.

jeg mener ikke at vi ikke skal gjøre noe med fattigdommen i norge jeg sier bare at holdningene er subjektive og ikke ser den fra litt andre vinkler.

jeg mener norge er jo tross alt verdens rikeste land, og jeg tror at folk tror de har det verre enn de egentlig har det. De som er "fattige" i norge sammenlikner seg med andre norske som er rikere.

jeg husker en gang på barneskolen når vi hadde en internasjonl dag eller noe sånnt og folk ble delt inn i forskjellige "land". Noen kom til kina, noen til norge, noen til brasil noen til land i afrika osv.. det ble kjempeoppstandelse da de på norgegruppa fikk masse mat og sånn, mens de i afrikalanda bare fikk vann og brød. Det ble til at alle foreldrene til ungene på Afrika gruppa klaget og sa hvor uretferdig og sånn alt var. Det var jo det, men det er slik verden er.

Jeg velger å se litt mer globalt på det. Men viss det er sant som fattigdama sier at hun ikke har råd til å dra til legen så synes jeg så klart det er feil.

men det jeg mener er at jeg tror ikke fattige i norge har det så ille som en skal ha det til.

realisten: jeg har ikke den "innstillingen" du liksom sier, jeg sier bare at jeg synes norgeboere er klagete og veldig meg-meg-meg.

jeg har selv ikke vokst opp i verdens rikeste familie, og mor og far har alltid klaget om ditt og datt og lite penger og staten som er så dårlig til å ta vare på folk med dårlig rpd og blablaabla. Personlig synes jeg ikke vi hadde noen grunn til å klage selv om vi hadde lite penger

[mysan]

og "mysan" , har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om nei, det er bare teit å si det med en gang du er uenig med noen.

jeg har selv ikke vokst opp i verdens rikeste familie, og mor og far har alltid klaget om ditt og datt og lite penger og staten som er så dårlig til å ta vare på folk med dårlig rpd og blablaabla. Personlig synes jeg ikke vi hadde noen grunn til å klage selv om vi hadde lite penger

Når du sier at en som er fattig bare kan skaffe seg en bedre jobb eller få penger på sosialen, så forteller det at du ikke veit hva du snakker om. Det har ingen ting med å gjøre at du og jeg ikke er enige.

Du sier at dere ikke hadde noen grunn til å klage selv om foreldrene deres ikke hadde så god råd. Vel, nå var det vel kanskje ikke DU som slet med å få endene til å møtes, var det vel? Du fikk vel maten på bordet og klær så du slapp og gå med rompa bar, og hva vet du om hva annet foreldrene dine måtte forsake for å fø på deg?

Har man ikke råd til middag hver dag, eller penger til buss så man kan komme seg på NAV, eller ha råd til lege eller tannlege, så er man fattig, selv om folk bor i blikkskur andre steder på kloden.

Verden er faktisk ikke sort/hvit, det finnes mange grånyanser.

Vi har mennesker her i byen (Oslo) som spiser hos frelsesarmeen fordi de ikke har penger, men de kan ha tak over hodet allikevel.

Det finnes foreldre som ikke kan la ungen delta på noe som helst som koster penger. Da er man fattig. Ja, man kan spise, men man er fattig. Man må ikke leve på en bolle ris per uke for å kunne definere seg som fattig.

Endret 20. oktober 2007 av mysan

[Gjest Gjest]

Greit det. viss du bor i norge sånn så er du fattig. men du får i det minste mat på frelsearmeen.

men poenget mitt er at i norge har du hvertfall en SJANGS til å gjøre noe med det. er jeg helt på jordet når jeg sier en kan søke på jobb, eller få penger fra sosialen.

nå virker det som jeg ikke bryr meg fattige i norge ,det er ikke det jeg sier, jeg bare sier at jeg synes det er forkastelig at alle snakker om dette som det er ett sånn utrolig stort problem som om det gjaldt liv og død.

[Gjest Gjest]

Du sier at dere ikke hadde noen grunn til å klage selv om foreldrene deres ikke hadde så god råd. Vel, nå var det vel kanskje ikke DU som slet med å få endene til å møtes, var det vel? Du fikk vel maten på bordet og klær så du slapp og gå med rompa bar, og hva vet du om hva annet foreldrene dine måtte forsake for å fø på deg?

utrolig bra sagt støtter alt du sier. Man gjør tross alt det beste for barna sine. Og om foreldrene sliter, så vil man helst ikke at barna skal merke at noe er galt.

[Gjest Gjest]

Greit det. viss du bor i norge sånn så er du fattig. men du får i det minste mat på frelsearmeen.

Hva slags svart-hvit verden lever du i? Norge består ikke kun av byer. Du er vel klar over det? Mat servert av frelsesarmeen finnes kun i byene. Og det er heller ikke slik at de som bor i utkanten har kuer i hagen som de kan gnafse på...

[Gjest vimselot]

Ble inspirert av en annen tråd her ..

Hvor utbredt er fattigdom i Norge idag ?

Veldig utbredt, vi har 30 prosent som lever under grensa for fattigdom...

Hvem er fattige og hvorfor er det slik ?

Hvorfor det er slik? Litt vanskelig, om jeg ikke skal denge politikerne nå og si at de fattige holder inflasjonen nede og er nødvendige for at de rike kan forbruke mer?

Hvem som er fattige, vet jeg ikke (du tenker kroner nå, ikke vel?), men de som er psykisk eller fysisk syke, de som sliter med misbruk av alk. eller dop (de er jo syke de også da, ikke kun i flg. meg), de som er minstepensjonister, som var hjemmeværende med barna en gang for lenge siden. Er sikkert flere, men...

Hva er definisjonen på fattigdom ?

Det har jeg lurt på selv, men om alle fattige i Norge skulle flyttet til et land der valutaen var ok, slik at de fattige ble kjemperike, ville det problemet forsvunnet...men det er ikke en måte å løse det på.

Å være fattig i et rikt land som Norge er blitt, vel: Nå viser de rike sin rikdom. Var på besøk hos en venn av meg i går, vi snakket om dette. Han er ikke fattig, har villa osv, og har bodd der sia 70-tallet, men nå er de ny-rike kommet i nabolaget, og de er litt "rare"...

Hva kan gjøres for å redusere antall fattige i Norge ?

Tja, kanskje gi mer i bostøtte til minstepensjonister, ved f.eks. ta hensyn til strømutgiftene også og ikke bare gi 500 kroner i året (standard) til strøm og oppvarming.

Billigere sunn mat, dvs. fisk og grønnsaker men da vil det gjelde for alle, like greit, det er bare å skatte de som er s.k. rike litt mer.

Flere utleie-boliger til unge, enslige, m.fl.

Bedre psykisk helsevern, flere på metadon (slik det er per i dag, dør ikke de gamle, men de unge dør...fordi de ikke har vært så lenge på kjøret, kanskje bare i tre år, helt uvirkelig, men fakta)

Jeg vet ikke, men det er sikkert mye som kan gjøres.

Noen som vet ?

Håper da det, men politikerne bare sitter der og gjør ikke noenting.

I sekretariatene sitter de også der, bukken som passer havresekken...

[Gjest Eir]

Greit det. viss du bor i norge sånn så er du fattig. men du får i det minste mat på frelsearmeen.

men poenget mitt er at i norge har du hvertfall en SJANGS til å gjøre noe med det. er jeg helt på jordet når jeg sier en kan søke på jobb, eller få penger fra sosialen.

Ikke alle fattige kan søke jobb, mange er for syke til å jobbe, men har en diagnose som ikke kvalifiserer for uføretrygd, feks. Mange som går på trygd får også så lite at de må ha supplerende sosialhjelp. Og selv om man får sosialstønad så er denne også langt under fattigdomsgrensa her i Norge.

Mange steder tar det også tid å få seg en jobb, og har man ikke jobbet nok tidligere har man ikke krav på dagpenger i denne perioden.

Det jeg savner er for det første at trygdesatsene blir justert slik at trygdede slipper den ekstra belastningen det er å gå på sosialen. (Dette er også politisk, de lave satsene er en måte stortingspolitikere prøver å skyve utgiftenene/problemene over på kommunepolitikerne på, og deres allerede minimale sosiale budsjetter.)

I tillegg burde vi hatt statlige minimumssatser, en for sosialhjelp inntil 3 mnd, og en egen sats for langtidsklienter, som bør ligge på SIFO's norm for hva man trenger for å overleve i Norge.

Og tilslutt burde samtlige sosialkuratorer i Norge kurses i service, og lære at de er der for å tjene brukerne, hjelpe dem og opplyse dem om hva de har krav på, og at det ikke er deres jobb å minimere antall klienter.

Endret 21. oktober 2007 av Eir

[mysan]

Ikke alle fattige kan søke jobb, mange er for syke til å jobbe, men har en diagnose som ikke kvalifiserer for uføretrygd, feks. Mange som går på trygd får også så lite at de må ha supplerende sosialhjelp. Og selv om man får sosialstønad så er denne også langt under fattigdomsgrensa her i Norge.

I tillegg burde vi hatt statlige minimumssatser, en for sosialhjelp inntil 3 mnd, og en egen sats for langtidsklienter, som bør ligge på SIFO's norm for hva man trenger for å overleve i Norge.

Og tilslutt burde samtlige sosialkuratorer i Norge kurses i service, og lære at de er der for å tjene brukerne, hjelpe dem og opplyse dem om hva de har krav på, og at det ikke er deres jobb å minimere antall klienter.

Veldig bra skrevet Eir.

Jeg er også enig i det med at normen hos de forskjellige kommunene burde ligger på samme sats som SIFO sine, men sånn er det desverre ikke. Mange av kommunene ligger flere tusen under SIFO sine satser.

Jeg har også tenkt på den jobben enkelte sosialkuratorer gjør, det virker som om de trekkes i lønn dersom de gir en klient det han eller hun faktisk kan ha krav på, og at jobben deres egentlig går ut på å spare mest mulig. Ikke hjelpe folk i nød. Da har man misforstått noe, og jeg tror de har gått et langt skritt til siden i forhold til hvorfor de valgte den utdannelsen de tok.

Når det gjelder uføretrygd så gjenspeiler jo den den inntekten du hadde da du ble syk. Hadde jeg blitt ufør nå, ville jeg vært nødt til å flytte i telt i skogen tror jeg, fordi jeg alltid har tjent dårlig. Og i og med at sosialkontoret har sine satser, så ville det neppe vært mye de ville bidratt med heller.

Nei, man får jamen være glad man er frisk og arbeidsfør.

Det å være fattig i Norge kjennes sikkert ikke så mye bedre ut enn å være fattig andre steder.

Jeg hørte en kvinne som lå for døden sa til sin venninne som hadde noen småproblemer og hadde dårlig samvittighet for i det hele tatt å nevne dem for den døende venninnen: - Selv om jeg ligger her og dør, så gjør det like forbanna vondt for deg å skjære deg i fingeren.

[Gjest Chrizzy]

Du sier at utdannelse og fatigdom er valgfritt. Og vet du hva? Det er netopp derfor jeg var fattig. Jeg tok meg en utdannelse, glemte å søke lån og stipend. Og sosialkontoret nektet å hjelpe meg, netopp fordi det var en selvforskyldt situasjon. Den selvforskyldte situasjonen bestod i all enkelthet av at jeg såkalt gadd å ta en utdannelse.

Jeg skjønner at det er provoserende for deg med endel av holdningene her. Jeg forstår også at du har hatt det meget vanskelig. Jeg håper alt er bedre nå, for deg og dine

Samtidig må jeg bare spørre om noe her, om du glemte å søke lån og stipend, gjorde du ikke det da du kom på at du kunne gjøre det? Lånekassen har jo ikke så lang ventetid utover skoleåret?

[Gjest Gjest]

Ikke alle fattige kan søke jobb, mange er for syke til å jobbe, men har en diagnose som ikke kvalifiserer for uføretrygd, feks.

Dette tror jeg dessverre er en sannhet med modifikasjoner. Veldig synd dersom det faktisk er noen som er for syke til å jobbe, men ikke får uføretrygd, men jeg tror det er mange i Norge i dag som tåler lite før de mener de er uføre.

Det er jo himla mange sykmeldinger også, uten at den sykmeldte er særlig syk...

Men jeg ser den andre siden også;

Min far kjøpte tomt og bygde fjøs og hus på 80-tallet, og mens han drev med dette fikk han plager med ryggen som førte til at han siden da har vært 50% ufør (dette var altså før han hadde noe som helst i inntekt, han var jo selvstendig næringsdrivende).

Nå har ryggplagene utartet seg ytterligere, og han har nå vært 100% sykmeldt i ett og et halvt år. Han har nå snakket med trygdekontoret for å høre om det er mulighet for å få 100% uføretrygd ettersom han jo ikke klarer å gjøre noe som helst hjemme på gården. Dette var derimot ikke godtatt før han melder seg arbeidsledig og prøver å få seg annen jobb.

Så jeg skjønner altså at det kan være vanskelig å bli uføretrygdet (min far går så skjevt at den ene hånda omtrent når bakken), men jeg synes likevel det er riktig. Ellers hadde det blitt altfor mange sytekopper som ville utnyttet systemet.

Jeg synes å se at mange ungdommer "går på sosialen", selv om jeg er rimelig sikker på at disse kunne vært ute i arbeidslivet. Det er ikke vanskelig å få seg jobb, det kommer bare an på hvor kresen du er. Det finnes alltid ledige vaskejobber, ekstrahjelp, telefonselger osv!

[Gjest Blondie65]

Nå tror jeg systemet er nokså oppdragene: dersom du KAN jobbe velger du ikke et liv på sosialen for så fett er det ikke. Jeg kjenner noen som var direkte arbeidssky og som hadde som mål å bli uføretrygdet. Først var det ledigehtstrygd så lenge det varte - deretter var det sosialen. Men du verden så lite penger det ble av det og dermed måtte de svelge stoltheten og ut i jobb.

[Gjest vimselot]

Ok. Har ikke lest alt, men jeg sliter jævlig p.t. pga at jeg kun får rehab.trygd.

Sosialkontoret makter jeg ikke, jeg er sjuk, så hvordan skal jeg makte det i tillegg?

Kanskje vimselot ljuger litt nå, eller kanskje ikke, men jeg kjenner en som var innom sosialkontoret, som fikk (manipulerte) en sosionom til å begynne å gråte og hun tilstod, og fortalte at: ja, dessverre, pga at det er så mye rasisme, og alle skal bli behandlet likt, så er det bare sånn...

Noen uker etter det, sa hun opp jobben. Pga at han brukte dette mot sosialkontoret, slik at de fikk vite hva hun hadde fortalt. Stygg sak, jeg håper det går bra med henne.

En venn av meg er utdannet sosionom, men han velger å jobbe et annet sted. Fordi, han ikke har omsorgsevne eller?

Nei, fordi han ikke vil bli mobbet innenfor systemet. Hjelper han noen, blir han fryst ut, slik overnevnte sosionom ble, av andre sosionomer. Bukken som passer havresekken, igjen... nå er jeg snart lei av å sitere det...

Det er jævlig å være fattig. Du kan ikke delta i de setningene du gjerne skulle...du slutter på en måte å leve, om du ikke finner på å være frivillig hjelper f.eks. frivillighetssentralen, men er du sjuk, så makter du jo ikke det. Er du ruset eller sliter med rus, da makter du ikke det og da er du ikke ønsket heller, noen steder.

Og de nyrike, synes de er så ekle (samtidig som jeg ikke vil dømme), de viser sin rikdom, klærne, fitness, bilene, veskene osv.

Det var ikke slik i Norge for få år tilbake, men så fant vi oljen da...

[mysan]

Dette tror jeg dessverre er en sannhet med modifikasjoner. Veldig synd dersom det faktisk er noen som er for syke til å jobbe, men ikke får uføretrygd, men jeg tror det er mange i Norge i dag som tåler lite før de mener de er uføre.

Jeg synes å se at mange ungdommer "går på sosialen", selv om jeg er rimelig sikker på at disse kunne vært ute i arbeidslivet. Det er ikke vanskelig å få seg jobb, det kommer bare an på hvor kresen du er. Det finnes alltid ledige vaskejobber, ekstrahjelp, telefonselger osv!

Nå er det faktisk ikke så enkelt som at du bare kan si til legen din at jeg må bli uføretrygdet, for jeg er så syk at jeg ikke kan jobbe. Det er en lang og slitsom prosess.

Min sønn har en kompis som har endt opp som ufør pga ME. Han var bare 20 da han fikk den diagnosen og hadde ikke jobbet tidligere, kun gått på skole.

Fordi han hadde fullført videregående falt han mellom et par stoler og får et minimum av penger og klare seg på.

Han har ingen opptjente poeng, og dermed blir han en taper i systemet.

Ellers tror jeg nok at endel ungdom synes det er greit å gå på sosialen så lenge de bor hjemme og ikke har nevneverdige utgifter, men å skulle ha egen leilighet og leve på de summene du får på sosialkontoret, er ingen drømmetilværelse, og jeg tror nok de fleste innser det etter hvert og kommer seg videre i livet på egne ben.

[Gjest fattigdama]

Jeg skjønner at det er provoserende for deg med endel av holdningene her. Jeg forstår også at du har hatt det meget vanskelig. Jeg håper alt er bedre nå, for deg og dine

Samtidig må jeg bare spørre om noe her, om du glemte å søke lån og stipend, gjorde du ikke det da du kom på at du kunne gjøre det? Lånekassen har jo ikke så lang ventetid utover skoleåret?

Takk for klemmen Ting ordnet seg til slutt på sett og vis. Når fristen var ute, gikk det ikke an å søke. Og sosialkontoret gjorde urett med meg, har jeg sett i ettertid. Men på den tiden orket jeg ikke å krangle med byråkratiet.

Det at jeg har valgt å være "fattig" senere under selve studietiden har dog vært mitt eget valg. Jeg har ikke turt å ta opp noe særlig med lån (rett og slett fordi jeg vet hvordan det er å ikke eie penger og fordi jeg ikke har et sikkerhetsnett i form av egne foreldre som kan støtte meg i hverdagens små problemer),så slik sett har vi levd langt under normen som sosialkontoret legger til grunn for å være fattig i Norge.

Nå er alt fortid, jeg har akkurat fått en jobb og har til og med arvet litt penger. For første gang i mitt liv har jeg en liten buffer. Har aldri hatt mulighet til å spare, mens nå sparer jeg det jeg klarer. Det er faktisk rart å ha penger. Hjernen min er etter alle disse årene innstilt på det å tenke ekstremt billig når jeg trenger noe.

Fordelen med å ha lært noe av livet og ved å være alene uten familie er at man lærer seg til å sette pris på ting. Selv det å være på kafeteria med venner ser jeg ikke på som noen selvfølge. Og jeg er svært takknemmelig for alt det ekstra som jeg VET desverre ikke er alle forunt. Det å bo på krisesenter var også en opplevelse i seg selv. Der hadde damene vært nødt til å rømme fra alt de eide.

I Norge er det nok mange flere fattige enn man aner. Men det er tabu å snakke om det. Dessuten så vil man knapt innse det selv når man trenger hjelp og ikke må vurdere å få hjelp fra et eller annet sted. Og selvfølgelig er det i de fleste tilfeller ens egen feil at man er fattig i Norge. Alle skjebner har en historie.

Men alikevel synes jeg at alle bør ha en mulighet til å få primærbehovene sine dekket.

Ikke engang jeg visste om fattigdom i Norge før jeg ble det selv og jeg senere skrev en omfattende oppgave om problematikken. Det er skremmende å se at skillene i Norge øker i svært stor grad. Og de som kommer i en ond sirkel i dag har som oftest svært små muligheter til å få bygget seg opp igjen. Jeg innser at jeg bare har vært bland de heldige.

[mamut75]

Jeg har også tidligere hatt inntrykk av at langtidssyke , de som blir uføretrygdet tidlig i yrkeskarrieren/studietiden , flyktninger og rusmisbrukere løper en ganske høy risiko for å være med i den gruppen/gruppene som har det vanskeligst rent materielt sett i Norge .

Jeg syntes kanskje det fattigdoms begrepet som definerer fattigdom utifra median inntekt (gjennomsnittsinntekt) i en befolkning kan være litt (for?) politisk ladet , siden det definerer fattigdom utifra forskjeller mellom folk og ikke er en absolutt størrelse man kan vurdere alle mennesker i forhold til .

Jeg tror at man ved å legge for mange politiske undertoner i et begrep kan utvanne hele betydningen av begrepet , slik at det etterhvert kan bli vanskelig å identifisere de som i utgangspunktet ville falle innenfor begrepets rammer.

Om noen egentlig er tjent med dette , er nok ikke jeg rette personen til å svare på , men jeg er litt kritisk til en slik utvikling .

Det virker jo også som at det er 2 hovedforståelser av begrepet : de som definerer utifra rent fysiologiske behov og de som definerer i forhold til det å ha så lite å rutte med at de ikke kan delta i aktiviteter som de fleste andre i samfunnet kan delta i .

Personlig syntes jeg det er viktigere å redusere sjansene for at et barn i afrika dør , enn å hjelpe et norskt barn å dra på leirskole , men jeg er enig i at mange i norge idag har det såpass vanskelig materielt sett at man kan snakke om at de blir "fattig på livet " .