Fattigdom i Norge .

[mamut75]

Ble inspirert av en annen tråd her ..

Hvor utbredt er fattigdom i Norge idag ?

Hvem er fattige og hvorfor er det slik ?

Hva er definisjonen på fattigdom ?

Hva kan gjøres for å redusere antall fattige i Norge ?

Noen som vet ?

[Gjest Gjest]

jeg vet ikke svaret på spørsmålene dine, men en ting som jeg tror er viktig, er at norge beholder velferdsstaten. desverre er det mange som ikke vil ha den. det er kanskje sånn; når det går greit med deg selv i livet, så tror du at det gjør det for alle andre også?

når er du fattig? hmm... når ungene trenger det meste av klær og utstyr, og du ikke har råd til et par sokker engang? når du hele tiden henger etter med regninger og div, og må snu på hver en krone? når du aldri kan leie en dvd, gå på kino, eller gjøre noe annet utenfor huset som koster penger?

alt dette er jo relativt. noen har det kanskje sånn, men så sitter de å betaler på feite hus- og billån. da er du ikke fattig, da har du tatt valg, mener jeg.

det er mange fattige i norge i dag, både familier og enslige er berørt.

[Gjest imli]

Fattigdomsgrensa er vel på noe sånt som 120.000 i året. Men om dette er å være fattig kommer jo helt an på om hvor mange man er i husholdningen, hvor og hvordan man bor osv.

[Gjest Blondie65]

Jeg aner ingenting om løsningen på fattigdom. Bortsett fra å beholde oppnådde velferdsgoder, og kanskje justere litt på satser litt oftere enn man gjør i dag.

Hva som er fattigdom er enklere å svare på. Når man ikke er i stand til å betale regninger som strøm, telefon, husleie, etc. er man fattig. Da har man som regel ikke råd til "noe gøy" heller.

Men jeg har sett en stor tendens til at folk som får svi for de valgene de selv har gjort og dermed ikke kan delta i all moroen de tror andre driver med kaller seg selv fattige. De er så opptatt av å klage over sin egen lave inntekt og er direkte misunnelige på andre og alt de kan kjøpe. Man kan ikke sammenligne seg selv med andre hele tiden og måle lykke, fattigdom og lignende på den måten.

Jeg selv definerer meg ikke som fattig. Jeg har råd til å betale regningene mine, men i forhold til en del andre har jeg dårligere råd og kan derfor ikke både kjøpe klær og gå på byen eller både dra på ferie og kjøpe ny garderobe.

Jeg vil også si at fattigdom også handler om muligheten til å komme ut av den vanskelige situasjonen. Dersom man har dårlig råd en periode men vet at man om et år eller 5 får det bedre er man ikke nødvendigvis fattig. Dersom man derimot ikke ser noen ende på det og ikke er istand til å komme ut av en slik situasjon er man fattig.

Og så er det koblingen fattig og lykke. Må man være rik for å være lykkelig? Ligger virkelig lykken i ting, størrelsen på bilen og huset og muligheten til å kjøpe et par sko i uken? Jeg mener nei. Det er klart at det er vanskelig å finne ro når man sliter økonomisk, men man mister en del av sine aller viktigste resurser dersom gir etter for håpløshet.

[Tabris]

Jeg synes også fattigdomsbegrepet er relativt. Selvsagt, hvis man bor i en liten leilighet/lite hus og sliter med å betale de nødvendigste regninger hver måned, og barna ikke får mer mat eller klær enn absolutt nødvendig, da er jeg enig i fattigdomsbegrepet, og at man definitvit skal få hjelp fra staten.

Jeg vil tro at samboer og jeg er under fattigdomsgrensa i Norge. Vi er begge studenter med en liten deltidsjobb på si. Vi har ikke råd til sydenturer, dyre møbler eller hyppig kjøp av klær og dyr mat. Men jeg føler meg slett ikke fattig. Faktisk er jeg rikere enn mesteparten av verdens befolkning.

Jeg synes det er viktig at vi bruker litt mer tid på å sammeligne oss med de som har mindre fremfor de som har mere (hvis vi nå skal sammenligne oss med noen), for dermed å få et litt annet perspepktiv på ting. I steden for å alltid strebe etter de som har mer, så kan vi heller se hvor mye vi faktisk har.

[mysan]

Jeg vil tro at samboer og jeg er under fattigdomsgrensa i Norge. Vi er begge studenter med en liten deltidsjobb på si. Vi har ikke råd til sydenturer, dyre møbler eller hyppig kjøp av klær og dyr mat. Men jeg føler meg slett ikke fattig. Faktisk er jeg rikere enn mesteparten av verdens befolkning.

For det første kan du ikke sammenligne fattiges kår i Norge med fattiges kår i andre deler av verden. Du er fattig når du ikke kan gjøre det som folk flest rundt deg gjør fordi du ikke har penger, og da mener jeg ikke fordi utgiftene er for høye, men fordi inntektene er for lave.

Du og samboeren er heller ikke fattige - dere har dårlig råd en periode fordi dere studerer. Vesensforskjell.

Sosialtjenestens definisjoner på de å være fattig er når du ikke er istand til å sikre deg og familien din et rimelig livsopphold. Med dette menes mat, klær, boutgifter, strøm og fritidsaktiviteter.

Det blir veldig synlig hvis noen barn ikke har råd til å være med på ting andre barn er med på, så fritidsaktiviteter inngår nå i begrepet livsopphold. Det er ikke faste satser, disse varierer fra kommune til kommune, men Helse- og Sosialdepartementet har veiledende satser for hva det koster å leve og det er disse man legger til grunn.

Sitert fra boken Fattig Talt som kom ut i 2004.

[Gjest Gjest]

For det første kan du ikke sammenligne fattiges kår i Norge med fattiges kår i andre deler av verden. Du er fattig når du ikke kan gjøre det som folk flest rundt deg gjør fordi du ikke har penger, og da mener jeg ikke fordi utgiftene er for høye, men fordi inntektene er for lave.

Du og samboeren er heller ikke fattige - dere har dårlig råd en periode fordi dere studerer. Vesensforskjell.

Sitert fra boken Fattig Talt som kom ut i 2004.

Godt poeng!

[mysan]

Jorun drev egen fasjonabel klesforretning i en kommune rett utenfor Oslo da sykdommen kastet henne av banen.

Hun var gift for annen gang, og de bodde i en lekker leilighet. De disponerte flere biler og hun og manne reiste ofte utenlands for å kjøpe inn kolleksjoner til Joruns butikk.

hun ble syk av en A-vitaminkur som legen foreskrev henne for uren hud.

Hun fikk sprukne lepper, hun blødde neseblod og ble utrolig trett. Det hele endte med full uførhet fordi ingen satte symptomene hennes i forbindelse med kuren hun fikk.

Etter hvert som symptomene skred frem, mistet hun alt. Levebrødet sitt, mannen, bilene, turene... alt.

Nå lever hun på uføretrygd og leier et gammelt hus ved en fjord på østlandet.

Hun har ikke bil, hun er avhengig av naboer og venner. Det går ingen buss etter klokken 17.

Hun har prioritert og ha telefon, tv, data og mobil med kontantkort.

Av kuren for uren hud har hun fått lungeemfysem, nyreskader, skadet lever, hjertefeil, blodsirkulasjonen i hjerne fungerer ikke, knokkelforandringer mm.

Hun har venner i nærmiljøet som hjelper henne litt med mat, og hun gir gratisundervisning til barn og unge i kunstfag for å ha noe å bruke dagene og livet til.

Av inntekter har hun uførepensjon på 8500 og bostøtte på 2500.

Av utgifter har hun husleie på 4000, strøm på 1666 og telefon på 950 kr/md.

Hennes rådighetsbeløp er 4.134 per måned, altså 138 per dag.

Sånt som dette kan faktisk skje hvem som helst, og det skremmer meg. Blir du ufør og ikke har hatt råd til en skikkelig uføreforsikring f.eks. så stiller du innmari dårlig fordi statens satser er veldig lave.

Opplysningene om Jorun har jeg hentet i samme bok: Fattig talt.

[Gjest Tulipa]

jeg vet ikke svaret på spørsmålene dine, men en ting som jeg tror er viktig, er at norge beholder velferdsstaten. desverre er det mange som ikke vil ha den. det er kanskje sånn; når det går greit med deg selv i livet, så tror du at det gjør det for alle andre også?

når er du fattig? hmm... når ungene trenger det meste av klær og utstyr, og du ikke har råd til et par sokker engang? når du hele tiden henger etter med regninger og div, og må snu på hver en krone? når du aldri kan leie en dvd, gå på kino, eller gjøre noe annet utenfor huset som koster penger?

alt dette er jo relativt. noen har det kanskje sånn, men så sitter de å betaler på feite hus- og billån. da er du ikke fattig, da har du tatt valg, mener jeg.

det er mange fattige i norge i dag, både familier og enslige er berørt.

Ok - men da er det jo slik at om man har råd til å røyke for flere tusen kroner måneden så gjør man også et valg .. Slutter man å røyke, så får man adskillig mer penger å rutte med.

[Gjest Blondie65]

En jeg vet om - la oss kalle henne Guri - drev sitt eget foretak. Fra den ene dagen til den neste ble Guri dårlig. Et halvt år senere våknet Guri av koma. Et år senere var hun friskmeldt i den forstand at hun var ferdig rehabilitert etter hjernesvulsten som hun ikke visste noe om før hun våknet.

Hva hadde skjedd i mellomtiden?

Foretaket ble nedlagt - der var ingen til å drive. Guri hadde mistet hjemmet sitt, for der var ingen til å betale husleie. Etter en stund ble Guris post omdirigeret til en slektning, men vedkommende syntes ikke det var rett å åpne posten så alle Guris regninger ble liggende ubetalt.

Nå begynner kampen tilbake til en yrkeskarriere, inkludert kampen for å betale regningenen.

Denne historien skremmer meg veldig, for hvem skal betale mine regninger eller si fra til de rette instanser dersom jeg detter bevisstløs om og ikke kan gjøre opp for meg?

[Gjest Gjest]

Ok - men da er det jo slik at om man har råd til å røyke for flere tusen kroner måneden så gjør man også et valg .. Slutter man å røyke, så får man adskillig mer penger å rutte med.

Eeh, ja..? Det gjør man. Hva har det med saken å gjøre? :klø:

Du tenker kanskje at alle fattige røyker? Og barna deres også? Jeje.

[Gjest Gjest]

seriøst, jeg synes det er egoistisk av folk i Norge å kalle seg fattige. ikke det at jeg vet så mye om ordentlig fattigdom, men jeg vet at alle gatarbna i brasil feks. eller alle de fattige i afrika hhar det myye verre. i norge er det nesten opp til en selv om man vil være fattig, elller om man gidder å ta seg en utdannelse og jobb.

Personlig er jeg ikke av de rikeste og kjøper klær på fretex og sånn, men jeg vet at jeg egentlig ahr det mye bedre enn mange andre. Man må ikke glemme at mange tusen dør hver dag av sult og matmangel, og så sitter ca 70 000 mennekser her i Norge og kaller seg fattige.det provoserer meg

[Gjest Tulipa]

Eeh, ja..? Det gjør man. Hva har det med saken å gjøre? :klø:

Du tenker kanskje at alle fattige røyker? Og barna deres også? Jeje.

Hjelpe meg - følg med på hva jeg svarte på og ikke ta utsagnet mitt utifra sin sammenheng.

Det var som et eksempel på en som mente at man ikke var fattig når man har dårlig råd fordi man sitter med stort hus og dyr bil .. det er jeg forsåvidt enig i .. men da bør man kanskje ikke kalle seg fattig om man har råd til å røyke for flere tusen i måneden heller?

[mysan]

seriøst, jeg synes det er egoistisk av folk i Norge å kalle seg fattige. ikke det at jeg vet så mye om ordentlig fattigdom, men jeg vet at alle gatarbna i brasil feks. eller alle de fattige i afrika hhar det myye verre. i norge er det nesten opp til en selv om man vil være fattig, elller om man gidder å ta seg en utdannelse og jobb.

Personlig er jeg ikke av de rikeste og kjøper klær på fretex og sånn, men jeg vet at jeg egentlig ahr det mye bedre enn mange andre. Man må ikke glemme at mange tusen dør hver dag av sult og matmangel, og så sitter ca 70 000 mennekser her i Norge og kaller seg fattige.det provoserer meg

I følge deg er man altså ikke fattig så lenge man ikke bor i blikkskur og må finne maten sin på dynga?

Man kan ikke kalle seg fattig så lenge det finnes folk som er enda fattigere?

Hvis en enslig mor med to barn har 134 kroner per dag som skal dekke klær, mat, fritidsaktiviteter, reisepenger, sko osv., så er hun fattig, selv om det finnes folk i afrika som har mindre.

[Gjest Gjest]

I følge deg er man altså ikke fattig så lenge man ikke bor i blikkskur og må finne maten sin på dynga?

Man kan ikke kalle seg fattig så lenge det finnes folk som er enda fattigere?

Hvis en enslig mor med to barn har 134 kroner per dag som skal dekke klær, mat, fritidsaktiviteter, reisepenger, sko osv., så er hun fattig, selv om det finnes folk i afrika som har mindre.

ja faktisk så synes jeg det. I Norge er det fullt mulig å gjøre noe med det, ALLE i Norge har en sjangse til å få ett godt liv med nok penger.

Det er klart det er synd på barna til den enslige moren da som faktisk ikke kan gjøre noe med det, men de har allikevel nok mat, tak over hodet og kan gå på skole.

og du tar med "reisepenger". kødder du eller??? hallo er de liksom

fattige bare fordi de ikke har råd til å reise til syden og sånn.

[Rosalie]

"Reiserpenger" = å komme seg til og fra lege, tannlege, butikken, jobb etc. Ikke Sydentur.

[Gjest Eir]

og du tar med "reisepenger". kødder du eller??? hallo er de liksom

fattige bare fordi de ikke har råd til å reise til syden og sånn.

Reisepenger = Penger til å reise til jobb, nav, skole, barnehage, butikk, lege osv.

Endret 20. oktober 2007 av Eir

[mysan]

ja faktisk så synes jeg det. I Norge er det fullt mulig å gjøre noe med det, ALLE i Norge har en sjangse til å få ett godt liv med nok penger.

Det er klart det er synd på barna til den enslige moren da som faktisk ikke kan gjøre noe med det, men de har allikevel nok mat, tak over hodet og kan gå på skole.

og du tar med "reisepenger". kødder du eller??? hallo er de liksom

fattige bare fordi de ikke har råd til å reise til syden og sånn.

Er du syk i Norge så har du ikke nødvendigvis mulighet til å gjøre noe med situasjonen din økonomisk, og mange av de som har blitt fattige har blitt det pga sykdom.

Ja, ungene hennes får mat og de går på skole og i barnehage. Hun kunne spart penger på ikke og ha minstemann i barnehage, men prioriterer det for at han skal ha andre barn og leke med og slippe å gå hjemme med henne hele dagen.

Du regnes som fattig her i landet når du ikke har mulighet til å delta på normale aktiviteter som andre er med på.

Det har ingen ting med fattigdommen i afrika og gjøre, men hvordan normen er der du faktisk lever.

Voksne kan forsåvidt "tåle" og ha dårlig råd, men for barn blir det veldig sårt og aldri få være med på noe.

Som Eir skriver under her: Reisepenger betyr ikke sydenturer. Det betyr penger til buss og trikk når du skal til lege osv...

Reisepenger = Penger til å reise til jobb, nav, skole, barnehage, butikk, lege osv.

[Gjest Ikke innlogget]

Hvis man blir syk mens man er under utdanning, da kan man ligge dårlig an i Norge.

En jeg kjenner opplevde dette. Det han fikk i rehabiliteringspenger er ikke til å leve av, så han måtte på sosialen. De to stønadene ble samordna, så det ble ikke mye ekstra uansett.

Han hadde ikke råd til å ta buss. Ikke til å gå til tannlegen, eller lege og medisiner. Ikke til nye klær.

Da tiden kom for å søke jobb, hvor enkelt er det å få arbeid når man kommer svett etter å ha gått på kilometervis, med nærmest fillete klær og tenner som burde ha vært fikset?

Nei, den nedadgående spiralen er hurtig og svært skummel. Jeg hørte Leiv Mørkved i Veldferdsalliansen foredra om fattigdom i Norge for en stund siden. Det var en sann vekker. Selv om det vi har her er relativ fattigdom og ikke absolutt fattigdom, så var det en vekker.

[Gjest Gjest]

Har det ikke noe med dei i Afrika å gjøre? jeg liker ikke den "jeg bor i norge da driter jeg i resten av verden"-instilllingen. Det jeg mener er at jeg synes det er tåpelig av folk i Norge å gå å syte over at de er så fattige, de får få penger på sosialen da eller få seg en bedre jobb