Psycho psykologistudenter!

[Gjest Gjest]

Leste Milkyways tråd om en psykologistudent som er slitsom, og tror det han tenker er riktig. Han vet, for han studerer psykologi liksom...

Har lagt merke til andre særinger som studerer det samme. Ei bekjent av meg er veldig oppmerksom på andre folk. Hun leser dem lett, vet hvordan hun kan snurre nesten hvem som helst rundt lillefingeren. Hun manipulerer, hersker og hersjer med gutter. Hun har aldri kjæreste, men har noe på gang med flere samtidig. Man kan si de som går på dette er dumme, men faen, damen er skummel!

Og en annen jeg vet av tolker mye av ting folk sier skikkelig negativt. Han vrir og vender på det meste... Hvis noen sier noe til han som var ment på en positiv eller nøytral måte, vrir han det om til noe fullstendig galt. Det setter den som har sagt noe i dårlig lys og folk får sympati for han... Han har masse venner her og der som han har fått på den måten. Folk som har kjent han lenge ser hva som skjer, men ikke andre...

Har dere noen eksempler?

[Gjest milkyway]

Jeg har et men det var jo ikke noen overraskelse

Nei, jeg har et til. Eksen min var ganske interessert i dette, han kunne sitte i timesvis å knekke meg fullstendig, for etterpå å klappe meg på ryggen og si "Dette har jeg lest om, og din reaksjon er helt normal"

Drit i KGpolicyen om å ikke kalle andre psykopater uten at de har fått diagnosen av doktor, jeg mener de som driver på sånn som vi begge nevner ER det. Ikke riktig skrudd sammen!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det kan være stor forskjell på psykologistudenter og de som bare er interessert i det på fritiden. Jeg studerer selv psykologi, og jeg tror ingen ville beskrive meg eller mine medstudenter som noe rarere eller mer manipulerende enn folk flest.

De eksemplene dere nevner høres veldig spesielle og lite representative. Jeg vil si at de psykologistudentene jeg kjenner har velutviklede sosiale antenner, og at de ikke bruker sin kunnskap på en negativ måte i forhold til andre. Man lærer også mye om etikk på psykologistudiet.

[Gjest Gjest]

Sorry, men kjenner litt til igjen noe av dette.

Selvfølgelig er det ikke slik at alle som studerer psykologi er "raringer", men når man møter folk som er litt ja.... og i tillegg studerer til psykologi så er det ikke rart folk reagerer kraftig. Ofte har folk sterke meninger om hvilke krav det er og burde være til lærerstudenter, men jeg synes nå screening på yrker som psykolog burde være mye mer sikre.

Lurer av og til på at hvem som helst kan bli psykologer, når slike som Rune Fardal (eks: Edderkoppen bak svartelistene) kan bli det. Han virker mildt sagt ikke helt god, og at han spesialiserer seg i psykopati virker heller ikke noe særlig lovende.

Men er enig med siste gjest at det er nok noen mennesker som leser mye rart og som feilaktig representerer seg som studenter på det grunnlag alene at de leser på visse type "fagmateriell".

[Gjest stud.psychol]

Nå er jo jeg psykologistudent selv, så er vel ikke akkurat objektiv

Jeg synes verken at jeg selv, eller mine medstudenter er spesielt rare eller psycho. I hvert fall ikke nå som kullet mitt nærmer seg slutten av studiet. Skal innrømme at det var én eller to i første/andre semester som var nokså sære, men de sluttet etterhvert.

Hvis man har veldig bestemte meninger om hva psykologi er og hvordan psykoterapi skal være, så tror jeg at man ikke vil trives veldig godt i studiet. Er det noe vi lærer veldig godt, så er det at det ikke finnes fasitsvar. Og at vi ikke skal opptre som eksperter og gi såkalte ekspertråd.

Jeg tror forresten at dette innlegget kunne provosert meg litt for noen år siden, men 5-6 år med studier gjør en heldigvis (mer) trygg på seg selv og profesjonen sin

[Gjest milkyway]

Nei jeg dømmer iallfall ikke gruppen psykologistudenter, så det er bra du ikke tar deg nær, men enkelte av dem leser seg for langt inn i stoffet, og klarer ikke tenke utenfor boksen. Det er de jeg ikke tåler iallfall

[Gjest stud.psychol]

Nei jeg dømmer iallfall ikke gruppen psykologistudenter, så det er bra du ikke tar deg nær, men enkelte av dem leser seg for langt inn i stoffet, og klarer ikke tenke utenfor boksen. Det er de jeg ikke tåler iallfall

Dette er muligens ikke rettet direkte til deg..

Det er nokså fascinerende hvor opptatt folk blir av at en studerer psykologi. Plutselig så blir psykologi en stor del av identiteten din, om du vil eller ikke!

Man er ikke lenger bare Mari, men Mari, psykologistudenten! Og alt en mener blir plutselig tolket på bakgrunn av det en studerer.

Vel, nesten

[Gjest hum.....]

Sorry folkens, men dere har nok bare sett for mye Hotel Cæsar

De jeg kjenner som studerer psykologi er svært så normale. Vil faktisk si at de er langt mer velbalanserte enn folk flest.

Men, psykologistudenter er jo mennesker de også, og da vil noen av dem også få problemer. Jeg tror at legger ekstra godt merke til det når en psykologistudent er ute å kjøre enn når en person som studerer noe annet er det, og dermed virker det som de er mer psycho enn andre....

[Gjest milkyway]

Hotel cæsar uten at tv står på, mulig har jeg dødd og kommet til helvete?

[Gjest Blondie65]

Jeg kjenner flere som har studert psykologi. De deler seg i to grupper ganske raskt:

Det er den typiske Stud.My.Cand.Nada med spesialisering i feltet Sos.Ant.Failure. Det er den som trådstarter og Milkyway beskriver og som tror de vet ALT fordi de har studetert LITT og nå skal alle analyseres.

Og så er det resten - de er Stud.My.Cand.Litt men med spesialisering i feltet Time&Place=not.always. Disse blir gjerne ferdig studerte psykologer og vet hvor lite de vet og hvor mye de enda har å lære.

Den første gruppen har uten unntak hatt store problemer med seg selv FØR de begynte studiene og trodde det skulle hjelpe med psyk.studier, men det eneste de har lært er at nå kan de overføre sine problemer til andre.

[LilleLy]

Det går jo mange vandrerhistorier om diverse psykologistudenter med virkelig store problemer (av psykiatrisk art) på Blindern.. etter tre år med psykologistudier der, må jeg likevel si at de fleste av dem jeg studerte sammen med (dvs dem jeg kjente da), hadde ingen noen spesielle slike tendenser...

Sånne folk fins vel over alt.

Selverklærte menneskekjennere fins også over alt

[Gjest Gjest]

Psykiatere kan virkelig være noe for seg selv.. de påstår til og md at de er rettspsykiatere, mens de sjekker opp unge anonyme damer på nettet med først å skryte av at de er psykiater og hevde de er langt yngre enn de egentlig er. Hva gir du meg???

Nei, den yrkesgruppen (og sikkert også psykologer) kan man ikke stole på.....

Det verste er jo at man blir nødt til å møte de i jobbsammenheng og stakkars deres klienter.

juristen

[Gjest hola]

Psykiatere kan virkelig være noe for seg selv.. de påstår til og md at de er rettspsykiatere, mens de sjekker opp unge anonyme damer på nettet med først å skryte av at de er psykiater og hevde de er langt yngre enn de egentlig er. Hva gir du meg???

Nei, den yrkesgruppen (og sikkert også psykologer) kan man ikke stole på.....

Det verste er jo at man blir nødt til å møte de i jobbsammenheng og stakkars deres klienter.

juristen

Hehe... En kan vel bare håpe at du egentlig ikke er jurist.. Men ja, disse psykiatrerne altså!

[mamut75]

Jeg har også vært innom psykologi studiet for mange år siden , men kan ikke huske at det var så mange flere rare folk der enn andre steder .

De jeg kjente var helt greie jenter det ..

Det gikk imidlertid vitser ala : "hvorfor ble psykologi avdelingen flyttet fra 10 etg til 2 ? Jo så det ikke skulle være så lett for psykologi studentene å ta selvmord " .

Det finnes vel stereotypiske oppfatninger av de fleste yrker og fagretninger , uten at jeg skal ramse opp alle de jeg vet om .

[Gjest Gjest]

Hehe... En kan vel bare håpe at du egentlig ikke er jurist.. Men ja, disse psykiatrerne altså!

...

Hvorfor håper du ikke det?

[Gjest Moncler]

Dette er muligens ikke rettet direkte til deg..

Det er nokså fascinerende hvor opptatt folk blir av at en studerer psykologi. Plutselig så blir psykologi en stor del av identiteten din, om du vil eller ikke!

Man er ikke lenger bare Mari, men Mari, psykologistudenten! Og alt en mener blir plutselig tolket på bakgrunn av det en studerer.

Vel, nesten

Det gjelder uansett hvilken jobb eller studie du har det. Det blir en del av identiteten din enten du vil eller jeg

[Gjest Moncler]

Jeg tror ikke det er flere rare på psykoogistudiet enn på andre studier. Det er bare det at det er visse yrker man bør være litt oppegående i med hensyn til andre. Når du nærmest har andres liv i din hender enkelte ganger skal du vite hva du driver med. Folk som går til psykolog er jo som oftest langt nede og svært sensitive.

[mamut75]

Når du nærmest har andres liv i din hender enkelte ganger skal du vite hva du driver med. Folk som går til psykolog er jo som oftest langt nede og svært sensitive.

Joda , er enig med deg i det .

Min egen lille personlige mening er at alle som jobber med noe som involverer kontakt med vanskeligstilte grupper bør ha sett livet fra andre perspektiver enn toppen også .

Det ville kanksje ha gjordt det enklere for dem å vise respekt for mennesker som allerede var sårbare .

Men nå sporer jeg kanksje av tråden her hehe .

[Gjest Gjest]

Jeg husker en periode da medisinstudentene jobbet med et spesielt kapittel... de diagnostiserte seg selv og alle rundt seg med et spesielt syndrom, jeg husker ikke hvilket.

Noen av de eldre medisinstudentene lurte på om de hadde kommet til kapittelet om "XXXX", og joda, det var riktig.

"Bare vent til dere kommer til 3. semester", var kommentaren de fikk da, "da vil dere, og alle dere kjenner, ha trøbbel med prostata", lo de eldre medisinstudentene, de kjente seg igjen, og det er visst ganske vanlig å identifisere seg selv, eller lete etter ""symptomer" hos andre ut i fra det en leser.

Selv husker jeg da jeg lærte om ADHD, og fant at alle rundt meg hadde ulike grader av det... ALLE hadde jo symptomer som passet!

Jeg kan egentlig tenke meg at det samme vil gjelde psykologistudenter. At når de begynner å lære om ting, vil de finne spor av det de leser om hos mange de møter.

Dette går over når de lærer mer om det aktuelle temaet...

[amles]

Om det er en myte eller ikke at psykologi studenter ofte har problemer selv vet jeg ikke...

Men det er jo en kjennsgjerning at hvis man har problemer så begynner man å lete etter svar, og da kan man fort begynne å sulle seg inn i psykologi og analysere ting.

Jeg kjenner eksempel på suicidal som har begynt å studere psykologi, for siden å bli kristne.

Jeg har for øvrig bare vært sammen med en som har studert psykologi, og han var veldig søt og snill mot meg. Var nok litt usikker på seg selv, veldig opptatt hva andre syntes om han osv.

Men jeg var sammen med en som var veldig opptatt av psykologi, trodde han kunne og visste alt om psykologi.

Skulle hele tiden trykke meg ned, teste meg, analysere meg på en negativ måte, "speile" meg som han kalte det(brukt innen psykiatrien), fordi jeg ikke så selv hvordan jeg var.

Det var veldig slitsomt og jeg følte meg veldig utrygg og usikker, og jeg jeg fant ut at det eneste jeg kunne gjøre var å vise han hvordan det føltes ved å "speile" han tilbake.

Da skulle jeg love deg at det ble bråk,han ble rasende (jeg ble skikkelig redd) før han knakk totalt(enda reddere), mente at jeg psyket han ut osv. Han ble skikkelig rar da jeg sa at alt jeg gjorde var det jeg hadde lært av han, "speile" han som han gjorde mot meg. Han kom aldri over hvor "slem" jeg hadde vært mot han og det ble selvsagt slutt..

Det verste jeg vet er ufaglærte som er "spesialister" innenfor et fagfelt.