Når den ene forelder flytter

[Gjest Gjest_Lurer_*]

Når den ene forelder har bestemt seg for å flytte et stykke unna den andre forelder - og den nekter den andre å ta med barnet , hvordan går man fram for å løse dette. Foreldrene har i dag delt forelderett for barnet som er under skolealder.

Noen?

[Rosalie]

Da lar man den andre foreldren ta over som bostedsforelder og blir samværsforelder.

[Gjest regine ii]

Ved flytting innenlands så kan ikke samværsforelder nektet barnet å flytte sammen med bostedsforelder.

Felles foreldreansvar tilsier kun at det er ved utenlandsflytting begge foreldrene må gi sitt samtykke.

"delt foreldrett" finnes ikke som begrep i lovgivningen. Hvis du med "delt foreldrerett" mener at barnet bor like mye hos hver av foreldrene heter det "delt omsorg". Da blir situasjonen mer komplisert, og det er ikke gitt at barnet skal flytte med.

Hvis foreldrene ikke blir enige seg i mellom er familievernkontoret en mulighet. Da kan man muligens diskutere saken, med både for- og ulemper for alle parter, og forsøke å finne en løsning. Hvis foreldrene ikke blir enige, så er siste mulighet å ta saken til retten. Men det er definitivt siste utvei.

Uansett ville jeg kontaktet et familievernkontor (selv om de ikke nødvendigvis er

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Hva er et stykke unna? Lang vei med bil, må samvær forandres pga avstanden, er det i en annen annen skolekrets osv - det er mange momenter her som er viktige.

Hvis det vil si at barna må flytte til ny plass å forholde seg til nye omgivelser, ny skole, få ny omgangskrets osv - og begge foreldre er gode omsorgspersoner - da heller jeg til at barnet bør få bo med den forelderen som ikke flytter. Det blir færre stressmomenter for barnet å bli i vante omgivelser.

[Far til 2]

Problemet er om foreldrene er enig om hvem som skal være bostedsforelder og hvem som skal være samværsforelder. Hvis dette er definert kan bostedsforelder i teorien ta med barnet og reise innen Norges grenser. Om de har felles omsorg er ingen av dem bostedsforelder og kan da heller ikke ta med barnet.

MEN; - om samværsforelder har mye samvær med barnet kan han/hun gå til sak mot bostedsforelder om flyttingen medfører vesentlig mindre samvær for barnet. Flytting over lange avstander blir av myndighetene set på som en av de sterkeste årsakene til å overføre omsorg fra bostedsforelder til samværsforelder. I noen tilfeller er det så ille a slik flytting blir sett på som bevisst samværstrenering.

Overføring av omsorsperson kan med andre ord bli resultatet om det blir rettsak. Men flytting vil ikke automatisk medføre omsorgsovertagelse.

[Gjest Gjest_lurer_*]

Foreldrene har barnet annen hver uke. Videre er det delt foreldrerett.

Det er et sykke unna ,men allikevel en kort flytur unna.

Foreldrene har vært veldig flinke til å samarb til nå-men ikke om dette.

[Gjest Gjest_lurer_*]

Mente da delt omsorg :-)

[Gjest ¤bella¤]

Jeg syns barnet skal få bli igjen hos den forelderen som IKKE flytter.

[Dalila]

Det logiske er at barnet blir igjen i sitt vante miljø, MEN barnets alder og tilknytning til hver av foreldrene må også taes med i betraktning. Høres ut som en dårlig idè egentlig. Jeg går utifra at barnet er nært knyttet til begge siden de har delt omsorg.

Når man har blitt enig om delt omsorg mener jeg at man har forpliktet seg til å bo nært hverandre. Og i alle fall ikke flytte en FLYREISE unna. Da gir du i alle fall fra deg retten til delt omsorg, med de konsekvenser det får for barnet.

Endret 19. oktober 2007 av Dalila

[Gjest Gjest_lurer_*]

Begge er gode foreldre,selv om jeg personlig synes den som flytter er flinkere med klær(det praktiske),det sosiale (dra på besøk osv).

Tilknytningen er vel like sterk til begge to. Videre er barnet 4 år.

Den ene har fått ny jobb og har hatt en kjæreste i to år på et annet sted. Derfor er det snakk om flytting.

Er kjempeflott med innspill. :-)

[Dalila]

Vanskelig å vite hvordan man skal ta en sånn avgjørelse. Stakkars folk...

Og stakkars fireåring som må oppleve at mamma eller pappa flytter vekk, når h*n er vant til å ha likt samvær med begge.

Jeg har delt omsorg for mine barn og hadde aldri i livet gått med på at eksen min tok dem med og flyttet en flyreise unna. Og det hadde ikke han godtatt andre veien heller. Ingen sjanse for at den nye kjæresten heller kan flytte på seg?

[Gjest *nurket*]

Håper de blir enig om noe. Sjansen er vel at hun ikke flytter hvis hun må gi fra seg hovedomsorgen for barnet....

Syns vel egentlig at barnet er litt for lite til å vektlegge nettverk, og for liten til å komme med noe innspill selv om hvor han vil bo. Trist når det blir sånn.. Håper de kommer frem til en løsning de kan leve med.

Skal selv flytte en flyreise unna faren, og barna skal være med meg. Faren har de annenhver helg, og han støtter meg i de valgene jeg tar (heldigvis).

[Gjest Gjest_lurer_*]

Den nye har en veldig ansvarsfull jobb som gjør at det å bytte bosted blir uaktuelt og ikke er praktisk.

Hvem kan hjelpe å finne løsninger på dette om ikke de får det til?

Videre blir ikke forelder å flytte om ikke det blir en ordning på dette.

[Rosalie]

Siden de har 50/50-ordning, syns jeg barnet bør få bli boende igjen hos den forelderen som ikke flytter. Selv om barnet er lite, vil det bli preget av altfor mange endringer. Det har allerede opplevd at mor og far har gått fra hverandre og gitt det to hjem. Dersom det skal flytte til det nye stedet, vil det igjen måtte bryte opp fra det vante og flytte til nytt sted, bli kjent med nye unger og sjelden få treffe den forelderen som blir boende på det gamle hjemstedet, i et kjent miljø og kjent hus/leilighet. Ved at den forelderen som blir boende blir bostedsforelder vil det bli mye mindre endringer, og påføre barnet mye mindre stress.

Når man vleger en 50/50-fordeling tar man også noen valg for framtiden, ved at dersom man vil flytte, blir man også samværsforelder. Mener Wadjet.

[snøfnugg]

Et lite sidespor. Tenkte på meg selv da jeg leste dette. Innen mitt første leveår var omme hadde jeg hatt 8!!! dagmammaer. Fordi min mor måtte ut i jobb da jeg var 3 mndr. Videre flyttet vi da jeg var 5 til et annet sted. Ingenting av dette har gitt meg senskader eller tilpasningsvansker i dag. Jeg husker det ikke engang.

Men forstår at dette er en vanskelig situasjon. For alle parter.

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Et barn på 4 år har ofte et nettverk en kan legge vekt på, gode venner i barnehagen, kanskje naboer, hva med besteforeldre og øvrig familie f.eks.

God omsorg kan diskuteres, men å være flink med klær og besøk veier ikke opp mot alle de stressmomentene barnet får ved en flytting. En flyreise unna kan være på 20 min og på flere timer, barnet kan ikke reise alene ennå, og er det flybytter o.l som kan vanskeliggjøre å reise alene ved 5 år? Hva med økonomi i dette? Hvem skal betale reiseutgiftene?

Uansett, ved skolealder blir samværene korte og få, og jeg synes begge foreldrene skal bestrebe seg på å kunne være AKTIVT til stede i barnets liv i hverdagen. Være med på trening, skoleavsluttning og slike ting som det er endel av opp gjennom årene. Nei, dette er en dårlig vurdering av den forelderen som skal flytte.

[Gjest Gjest_lurer_*]

Flyreisen er på 45 min ca. Det tar lenger tid å kjøre til nærmeste tettsted her enn det tar m fly. Videre kjenner jeg til barn som busser 5 timer til sine foreldre. Den som flytter skal fly m barnet og betale reisa.

Den som flytter er den som aktivt tar barnet med på alle de tingene du nevnte. trening,avslutninger osv.. Sosiale ting. Ikke den andre. Men,den andre er en god forelder altså.

Jeg syns personlig det er viktig om den ene forelder er den eneste som konstant passer på innkjøp av klær og utstyr til barnet. Jeg gjør det selv til mine barn og syns det er irriterende at den andre aldri tenker på dette el legger av penger til dette.

Men,jeg spurte jo om råd for å få innspill i å kunne løse dette for begge parter. De fleste råd sier jo at denne foreldern ikke kan flytte. Enda utdanningsmuligheter/jobbmuligheter og livskvalitet øker for denne foreldern.

Jeg forstår alle synspunkt. Er det da noen her som har vært i denne situasjonen og blitt fordi den andre part ikke ville? Hva tenker de om det i dag?

Hva hvis den andre da finner en annen at annet sted? Skal de resten av livet bo på samme plass begge to? El til barnet har flyttet ut?

[Far til 2]

Foreldrene har barnet annen hver uke. Videre er det delt foreldrerett.

Det er et sykke unna ,men allikevel en kort flytur unna.

Foreldrene har vært veldig flinke til å samarb til nå-men ikke om dette.

Hvis det oppstår uenighet mht hvor barnet skal bo, - og det ender med rettsak, er det STOR sansynlighet for at barnet blir boende der det bor idag.

Myndighetene (domstolene) legger STOR vekt på at barnet skal beholde sitt eksisterende miljø. Dette er også delvis årsaken til at barn nesten altid blir boende sammen med den forelderen som blir boende i felles bolig, mens den som flytter ut blir samværsforelder (selv om flytteavsnaden bare er 300 meter).

Myndighetene har laget et lovverk som tilsier at bare en av foreldrene kan defineres som egnet omsorgsforelder. Andre løsninger (som felles omsorg i dette tilfellet) må foreldrene være enig om.

Den av foreldrene som velger å flytte fra barnet blir veldig ofte definert som uegnet forelder. Dette er også en årsak til at barnet blir boende.

Eneste unntaket er om det er mor som velger å flytte. Da KAN myndighetene gå bort fra overnevnte definisjoner og la mor flytte med barnet. Barn og fedre har pr definisjon hatt begrenset rett til samvær gjennom historien. Men noe begynner å skje, og fedre får derfor stadig oftere omsorgen, selv om de fortsatt har langt igjen til å bli likeverdig som mor.

Hvis jeg hadde vært mor ville jeg imidlertid ikke tatt sjansen på dette da det etter stor sansynlighet vil medføre at hun mister sin del av omsorgen.

Når barn mister en omsorgspereson på denne måten skaper det ofte et sterkt savn, - uavhengig av hvem av foreldrene som velger å flytte. Det er vanskelig å forsvare et slikt savn som "barnets beste".

[Nabodama]

Flyreisen er på 45 min ca. Det tar lenger tid å kjøre til nærmeste tettsted her enn det tar m fly. Videre kjenner jeg til barn som busser 5 timer til sine foreldre. Den som flytter skal fly m barnet og betale reisa.

Den som flytter er den som aktivt tar barnet med på alle de tingene du nevnte. trening,avslutninger osv.. Sosiale ting. Ikke den andre. Men,den andre er en god forelder altså.

Jeg syns personlig det er viktig om den ene forelder er den eneste som konstant passer på innkjøp av klær og utstyr til barnet. Jeg gjør det selv til mine barn og syns det er irriterende at den andre aldri tenker på dette el legger av penger til dette.

Men,jeg spurte jo om råd for å få innspill i å kunne løse dette for begge parter. De fleste råd sier jo at denne foreldern ikke kan flytte. Enda utdanningsmuligheter/jobbmuligheter og livskvalitet øker for denne foreldern.

Jeg forstår alle synspunkt. Er det da noen her som har vært i denne situasjonen og blitt fordi den andre part ikke ville? Hva tenker de om det i dag?

Hva hvis den andre da finner en annen at annet sted? Skal de resten av livet bo på samme plass begge to? El til barnet har flyttet ut?

Det blir ihvertfall umulig å fortsette med 50/50 omsorg.

Selv om det ikke tar lenger tid å ta fly, koster det mer penger, og økonomien vil legge begrensninger på samværet.

Det viktigste er faktisk å bevare et "godt klima" mellom foreldrene, har en ikke det, hjelper det ikke hvor nært foreldrene bor. Krangling og ufred er mer skadelig for barnet enn om foreldrene bor et stykke unna hverandre.

MEN om foreldrene på bakgrunn av flyttingen får et dårlig klima seg imellom, vil det være verre for barnet å oppleve det og i tillegg få begrenset samværet fordi det er lang avstand.