Ingen sex

[Gjest Gjest_Tina_*]

Vi har hatt sex kanskje 2 ganger siden begynnelsen av august. Min samboer har vært deprimert i en tid nå, han var lovt en jobb, derfor sa han opp den jobben han hadde og nå står han igjen helt uten jobb. I perioder har vi hatt et meget aktivt sexliv, da vi traff hverandre hadde vi (som alle andre) sex hele tiden.

Så begynte jeg å oppdage at når vi ikke hadde sex så var han mye på nettet og koste seg med det fremfor meg. Det var ikke snakk om en gang av og til, det var snakk om hver dag i flere timer, straks jeg gikk ut døra var det på med maskinen og se på damer som onanerer (hans favoritt). Jeg trodde hele tiden at det skulle gå over, jeg prøvde å pynte meg, være alt for han i senga, jeg var villig til å gjøre alt. Det ble ikke bedre, jeg var nummer 2 og nettpornoen var nummer 1.

Nå, når han er deprimert er alt merkelig. Jeg trodde at det var pornoen på nettet som var så mye bedre og så mye mer spennende en meg. Men nå ser han ikke på porno lenger heller (tror jeg, det er i alle fall det han sier). Det handler kanskje også om at han har barn her mesteparten av tiden han er alene, det er kanskje ikke så lett å få sett på da.

Jeg har gitt opp dette. Jeg klarer meg fint selv, og en dag kommer jeg helt sikkert til å enten bryte ut av forholdet eller skaffe meg en elsker, og jeg bryr meg ikke va folk synes om det. Jeg har prøvd å prate med han om dette. Forklare at jeg mistet selvtilliten, at det føles som om jeg bor med min bror og ikke min kjæreste. Jeg har vært sint, jeg har grått, jeg har foreslått alt mulig rart. En tid trodde jeg at det var jeg som brydde meg for mye, så jeg sluttet som sagt å bry meg, da ble det enda verre, han var fornøyd med at vi ikke har sex, jeg legger meg alene hver kveld. Jeg føler meg mange gang som en sofa, eller en møbel, bare jeg ikke lager noen problemer eller tar opp noe så er alt fint.

Nå sier han altså at det er det med jobben som gjør at vi ikke har sex, jeg ser ikke noe nytt. Jeg ser at alt er som før, bare at jeg bryr meg mindre og ikke tar noe initiativ, derfor blir det ingenting. Jeg skjønner bare ikke at han ikke forstår at dette kan ødelegge vårt forhold. At den kan hende at enten en av oss bryter ut eller er utro. :gråte:

[Gjest koosejenta]

Vi har hatt sex kanskje 2 ganger siden begynnelsen av august. Min samboer har vært deprimert i en tid nå, han var lovt en jobb, derfor sa han opp den jobben han hadde og nå står han igjen helt uten jobb. I perioder har vi hatt et meget aktivt sexliv, da vi traff hverandre hadde vi (som alle andre) sex hele tiden.

Så begynte jeg å oppdage at når vi ikke hadde sex så var han mye på nettet og koste seg med det fremfor meg. Det var ikke snakk om en gang av og til, det var snakk om hver dag i flere timer, straks jeg gikk ut døra var det på med maskinen og se på damer som onanerer (hans favoritt). Jeg trodde hele tiden at det skulle gå over, jeg prøvde å pynte meg, være alt for han i senga, jeg var villig til å gjøre alt. Det ble ikke bedre, jeg var nummer 2 og nettpornoen var nummer 1.

Nå, når han er deprimert er alt merkelig. Jeg trodde at det var pornoen på nettet som var så mye bedre og så mye mer spennende en meg. Men nå ser han ikke på porno lenger heller (tror jeg, det er i alle fall det han sier). Det handler kanskje også om at han har barn her mesteparten av tiden han er alene, det er kanskje ikke så lett å få sett på da.

Jeg har gitt opp dette. Jeg klarer meg fint selv, og en dag kommer jeg helt sikkert til å enten bryte ut av forholdet eller skaffe meg en elsker, og jeg bryr meg ikke va folk synes om det. Jeg har prøvd å prate med han om dette. Forklare at jeg mistet selvtilliten, at det føles som om jeg bor med min bror og ikke min kjæreste. Jeg har vært sint, jeg har grått, jeg har foreslått alt mulig rart. En tid trodde jeg at det var jeg som brydde meg for mye, så jeg sluttet som sagt å bry meg, da ble det enda verre, han var fornøyd med at vi ikke har sex, jeg legger meg alene hver kveld. Jeg føler meg mange gang som en sofa, eller en møbel, bare jeg ikke lager noen problemer eller tar opp noe så er alt fint.

Nå sier han altså at det er det med jobben som gjør at vi ikke har sex, jeg ser ikke noe nytt. Jeg ser at alt er som før, bare at jeg bryr meg mindre og ikke tar noe initiativ, derfor blir det ingenting. Jeg skjønner bare ikke at han ikke forstår at dette kan ødelegge vårt forhold. At den kan hende at enten en av oss bryter ut eller er utro. :gråte:

Det skal ikke være sånn at han foretrekker å se på porno på maskinen når du er der lys levende framfor han.Da er det noe som er galt mener jeg...

Hadde du vært bortreiset eller nektet han sexd så hadde jeg skjønnt at behovet er der...

Noe er galt i et forhold når du prioriterer nettporno framfor ekte vare!

Han har antagelig svært liten selvtillit,og ved å kun se på porno på nett så har han kun seg selv å forholde seg til.Han får utløsning .Han har ingen press på seg fra en partner,han trenger kun å tenke på seg selv...

Vitner om dårlig selvfølelse.Han føler vel at han ikke klarer å stille opp og dermed går han på nett hvor han ikke trenger å stille opp for noen enn seg selv..

Dette er en dårlig sirkel, men det går ann å komme ut av dårlige sirkler...

Mye mas kan få han til å trekke seg enda mer bort,men likegyldighet fører jo heller ikke til noe....

Har du prøvd med handlinger...?

Prøvd å sette deg framfor han å onanere?

elloer å si at han må ligge heelt stille i senga og ikke røre seg,fordi du har lyst å gjøre noe godt med han?

Ved å innta den aktive delen sexuelt,ved å si at du ønsker at han er passiv,vil han kanskje slippe presset ved at han MÅ prestere..

Han tror kanskje at han er lite tess i senga,for behovet for tilfredsstilelse

er jo der siden han tyr til nettporno..

[Gjest Gjest_Tina_*]

Det skal ikke være sånn at han foretrekker å se på porno på maskinen når du er der lys levende framfor han.Da er det noe som er galt mener jeg...

Hadde du vært bortreiset eller nektet han sexd så hadde jeg skjønnt at behovet er der...

Noe er galt i et forhold når du prioriterer nettporno framfor ekte vare!

Han har antagelig svært liten selvtillit,og ved å kun se på porno på nett så har han kun seg selv å forholde seg til.Han får utløsning .Han har ingen press på seg fra en partner,han trenger kun å tenke på seg selv...

Vitner om dårlig selvfølelse.Han føler vel at han ikke klarer å stille opp og dermed går han på nett hvor han ikke trenger å stille opp for noen enn seg selv..

Dette er en dårlig sirkel, men det går ann å komme ut av dårlige sirkler...

Mye mas kan få han til å trekke seg enda mer bort,men likegyldighet fører jo heller ikke til noe....

Har du prøvd med handlinger...?

Prøvd å sette deg framfor han å onanere?

elloer å si at han må ligge heelt stille i senga og ikke røre seg,fordi du har lyst å gjøre noe godt med han?

Ved å innta den aktive delen sexuelt,ved å si at du ønsker at han er passiv,vil han kanskje slippe presset ved at han MÅ prestere..

Han tror kanskje at han er lite tess i senga,for behovet for tilfredsstilelse

er jo der siden han tyr til nettporno..

Det var mange gode forslag du kom med. Jeg har onanert masse for han. Det er det han liker best, han vil nok heller at jeg onanerer en at vi har sex, så kommer vi hver for oss, eller at han kommer i meg etter jeg er ferdig. Jeg tror han vet at jeg gjør det nesten hver dag alene, tidligere tror jeg at han kanskje hadde blitt opphisset av dette, nå virker det som om han synes det er fint at jeg klarer meg selv, så slipper han.

Jeg har gjort mye i sengen for ha. Han kan godt være passiv og ikke prestere noe. jeg har snakket med han om at han skal bare ta for seg. jeg behøver ikke å komme, han behøver ikke å gjøre noe annet en at han vil ha meg. Han kan be meg om å gjøre hva han vil. Han vil bare ikke noe.

Jeg skulle kanskje prøvd enda mer, gjort mer. Men jeg orker ikke lenger, jeg har hatt så mange tunge stunder og nedturer på grunn av dette at jeg vil ikke mer. Hvorfor skal jeg prøve igjen og igjen, men for han er det ikke viktig, det er ikke et savn?

Da jeg traff han var han så utrolig sexy og viril. Han er en attraktiv mann og han kan sikkert få nesten hvem han vil. Jeg trodde jeg var så heldig og at sexlivet aldri ville bli noe problem.

Jeg har bare ikke energi til å prøve mer, det hjelper der og da, men forsvinner ut i sanden etter kort tid.

[Leo]

Reaksjonen din er fullt ut forståelig, men jeg oppfatter den også som en tanke umoden. Menn er heller ikke sexmaskiner og deres seksuelle lyst og prestasjonsevne påvirkes også av livskriser, som ufrivillig arbeidsløshet faktisk er, og depresjoner og nedstemthet som følger i kjølvannet av disse. Å forholde seg til andre menneskers seksualitet krever et snev av overskudd og positiv energi og når man er deprimert har man lite av begge deler. Den første "salderingsposten" blir derfor samlivet med parteren. Man(nen) har verken lyst eller energi. Å kun forholde seg til seg selv er langt enklere, men etter en stund forsvinner gjerne det seksuelle behovet helt.

Samliv består av en uendelig rekke opp- og nedturer, også kalt gode og onde dager, og dere har nå en periode hvor det negative overskygger det positive. Å fordele skyld i en slik situasjon blir helt meningsløst og jeg tviler på at mannen din får mer lyst uansett hva du gjør. Dette har nemlig høyst sannsynlig ingenting med deg å gjøre. Han har rett og slett ikke lyst på noen eller noe og i hans situasjon er det faktisk en helt normal reaksjon. Setter man seg ned og onanerer fremfor et menneske som har slike problemer som din mann, kan det faktisk oppfattes som svært ubehagelig i stedet for å være noe som fremkaller lyst.

Ingen mennesker dør av å ikke ha sex en periode og i løpet av ett liv har de aller fleste mennesker, både menn og kvinner, perioder hvor sex oppleves om uviktig eller ubehagelig. Mitt råd er at du lar mannen være i fred seksuelt og heller hjelper og støtter ham m.h.p. å løse problemene som forårsaker depresjonen. Han må i aller høyeste grad forventes å gjøre en innsats selv også, men du kan kanskje være litt bevisst på å ikke bidra til å forverre situasjonen ved å presse ham.

[Gjest Gjest_Tina_*]

Reaksjonen din er fullt ut forståelig, men jeg oppfatter den også som en tanke umoden. Menn er heller ikke sexmaskiner og deres seksuelle lyst og prestasjonsevne påvirkes også av livskriser, som ufrivillig arbeidsløshet faktisk er, og depresjoner og nedstemthet som følger i kjølvannet av disse. Å forholde seg til andre menneskers seksualitet krever et snev av overskudd og positiv energi og når man er deprimert har man lite av begge deler. Den første "salderingsposten" blir derfor samlivet med parteren. Man(nen) har verken lyst eller energi. Å kun forholde seg til seg selv er langt enklere, men etter en stund forsvinner gjerne det seksuelle behovet helt.

Samliv består av en uendelig rekke opp- og nedturer, også kalt gode og onde dager, og dere har nå en periode hvor det negative overskygger det positive. Å fordele skyld i en slik situasjon blir helt meningsløst og jeg tviler på at mannen din får mer lyst uansett hva du gjør. Dette har nemlig høyst sannsynlig ingenting med deg å gjøre. Han har rett og slett ikke lyst på noen eller noe og i hans situasjon er det faktisk en helt normal reaksjon. Setter man seg ned og onanerer fremfor et menneske som har slike problemer som din mann, kan det faktisk oppfattes som svært ubehagelig i stedet for å være noe som fremkaller lyst.

Ingen mennesker dør av å ikke ha sex en periode og i løpet av ett liv har de aller fleste mennesker, både menn og kvinner, perioder hvor sex oppleves om uviktig eller ubehagelig. Mitt råd er at du lar mannen være i fred seksuelt og heller hjelper og støtter ham m.h.p. å løse problemene som forårsaker depresjonen. Han må i aller høyeste grad forventes å gjøre en innsats selv også, men du kan kanskje være litt bevisst på å ikke bidra til å forverre situasjonen ved å presse ham.

Du har sikkert rett i mye. Jeg ville aldri sette meg fremfor han og onanere slik det er nå. Jeg forstår at det ikke finnes rom i denne situasjonen, og jeg hverken klager eller maser. Jeg er snill og tålmodig. Om vi ikke hadde den ballasten fra tidligere (den med at han velger porno fremfor oss) så ville nok dette vært lettere å bære. Maset og det hører den tiden til, ikke nå. Jeg vil ikke si at den som tar opp et problem nødvendigvis maser heller, jeg opplever han ofte som feig, da han ikke kan snakke om noe som helst. Jeg sliter, men jeg sliter stille. Jeg er redd for at dette kommer til å vare, at det ikke blir bedre.

Jeg venter så klart på at han skal komme seg ut av den kneika han er i nå. Jeg er bare redd for at sexlivet ikke blir bedre med tiden, at dette er noen fler skritt nedover i gal retning, jeg tviler bare på at vi går særlig mye oppover, slik jeg ser det har det bare gått nedover de 7 årene vi har vært sammen. Kanskje jeg bare ser for mørkt på dette nå. Jeg håper jeg tar feil, at det bare er nå og at jeg er bekymret uten grunn.

[Gjest Gjest_Tina_*]

Jeg må bare legge til at slik det er nå så støtter jeg han hele tiden. Jeg skjønner at dette er vanskelig, det er vanskelig for meg også. Jeg legger ikke press på han på noen måte nå.

[Leo]

Å ta opp et problem er selvfølgelig ikke det samme som å mase. At et problem ikke blir løst og derfor, naturlig nok, tas opp gjentatte ganger er nødvendigvis heller ikke mas, men det kan oppfattes slik av den som unnviker problemet og ikke kan, vil eller makter å bidra til å løse det.

Jeg synes det høres ut som om dere kunne ha stor nytte av å oppsøke en familierådgiver/samlivsterapeut. Det finnes tilbud i både offentlig og privat regi. Det siste koster noen kroner, men det er langt rimeligere enn ett samlivsbrudd (Som i gjennomsnitt koster 78.000 kroner leste jeg nylig ett eller annet sted...). Jeg vet at mange menn er skeptiske til dette, men det handler ikke om å "vrenge sjela" si for noen, men å ha en tredjeperson til stede mens dere snakker sammen som kan bidra til at dere forstår hverandre bedre og faktisk får løst opp i en del problemer som kanskje har bidratt til en del "mas" og etter hvert ført dere inn i en negativ spiral. Denne tredjepersonen ser dessuten ting utenfra og kan gjøre dere mer bevisst på hvor problemene egentlig ligger. Det er svært mange par som oppfatter seksuallivet som et problem, mens problemet i realiteten ligger et helt annet sted.

Mye er selvfølgeligheter, men det er ikke så enkelt å se det når man føler at man står til knes og kanskje enda lenger i problemer!

[DDuck]

Når jeg leser dette er det akkurat som om du beskriver mitt forrige forhold... Jeg og min forrige partner hadde ikke sex på 9mnd, før jeg til slutt dro ifra han...Han hadde ingen dilemma i livet akkurat da.. hadde fast jobb, hus og bil og alt det der... vi hadde heller ikke noe intimitet utenfor senga heller... Det eneste var hvis jeg spurte om et kyss eller spurte om han var glad i meg... Da kunne det skje...

Men jeg satt i akkurat samme knipa som deg iværtfall.. Ting ble ikke bedre for min del av å vente.. heller tvert imot, men det var min erfaring...

Lykke til med hva enn du finner ut du skal gjøre

[Mannen_Tore]

HAn har nok kommet inn i en vond sirkel der gitt...... Men hvorfor i h****te har han ikke kommet seg i arbeid igjen???? Ingen i Norges land trenger å være arbeidsledig idag, det er manko på arbeidskraft for i svarte!