sliten og ulykkelig!

[Gjest Gjest]

Jeg er ulykkelig forelsket...og det er seriøst noe av det værste jeg har vært med på i mitt voksne liv!

Saken er den at jeg innledet ett forhold til en kollega, vært mye om og men, begge var i hvert vårt forhold og mye styr rundt dette! Ingen av oss hvet helt hva som skjer, alt er komplisert, og akkurat nå...vil han ikke ha noe med meg å gjøre!

Det er blitt for komplisert for han...greit nok, så alt er lagt på is. men jeg er så ulykkelig! Jeg savner han sånn...

Han er det første jeg tenker på om morgenen og det siste jeg tenker på om kvelden!

Jeg tenker på han hele tiden og får han ikke ut av hodet. Jeg klarer ikke konsentrere meg, ingenting betyr noe for meg lenger, føler ikke glede, bare gråter, isolerer meg, og det værste er at ingen forstår hvorfor jeg er sånn!Hvorfor jeg har forandret meg, hvorfor jeg har det så vondt! For dette kan jeg jo ikke snakke om, dette er jo en "ulovlig" forelskelse!

Jeg er så sliten av å være trist og lei meg hele tiden! En telefon eller melding fra han, så er dagen reddet...derimot hører jeg ingenting, går jeg rundt meg selv, og føler det er rett før jeg klikker!

Jeg er så sinna og skuffet, fordi det er jeg som sørger over han, klarer ikke å komme videre, tankene og minnene om han spiser meg opp...å jeg føler seriøst at jeg aldri skal bli glad igjen! Aner ikke hvordan jeg skal glemme han, komme over han...

han derimot klarer seg jo tydeligvis veldig bra:/ å det sårer sånn at en person kan være så fortapt, og den andre klarer å gå videre!

Tankene mine plager livet av meg,og jeg får ikke ro...sover dårlig og bråvåkner flere ganger i løpet av natte...hjerte hamrer og jeg tar meg selv i å se på mobilen, bare i håp om at han skal ha sendt en mld:/ jeg er patetisk, men jeg er så forelsket...men det er ingenting jeg ønsker høyere enn å komme over han! jeg vil bli glad igjen...

måtte bare lette tankene litt, for jeg føler seriøst at hodet skal sprenges! Jeg klarer ikke fokusere:/

[Gjest Gjest]

Hei, og stakkars deg.

Føler med deg, jeg vet du har det fryktelig vondt. Og siden det er en kollega blir det ekstra vanskelig. Jeg kan love deg at jeg har mange ganger hatt lyst til å kyle mobilen langt avsted, fordi det er den som har vært, og er bindeleddet mellom oss.

Men du må tenke på at han fortjener ikke deg, og du fortjener ikke å ha det slik du har det nå. Man blir så vanvittig sliten.

Jeg har prøvt det meste for å komme meg videre, psykolog, healing, hypnose, tankefeltterapi,treffe andre, gå ut med venner, reise til syden......osv.

Men det er bare en ting som hjelper, og det er tiden.La tiden jobbe for deg, da får du han på avstand. Og jeg ville vurdert å skifte jobb. Men det krever mye å gjennomføre midt oppi en sorg. Menn er mye flinkere til å komme seg videre,.

Uansett så må du ha lykke til videre. Håper det har vært litt til trøst det jeg har skrevet.

[Gjest Gjest]

Regner med at han har valgt å bli hos den ham allerede hadde?

Håper at dette blir en lærepenge for deg da, at du i fremtiden innleder forhold til en annen mann kun når du er singel, og da kun med en singel mann.

Jeg kan ikke si at min medlidenhet med deg er særlig stor.

[Gjest Gjest]

neida, han er singel han nå! men han har barn, og mye han skal finne ut av.Slik som meg selv!

Men jeg har aldri vært den typen som har ment det var greit å være utro, eller innlede forhold til noen som er i et forhold! Jeg satt veldig høyt på hesten min jeg, og vips så var jeg i en situasjon selv, som jeg ikke har hatt forståelse for tidligere!

Skjønner godt du ikke har medlidenhet jeg, men hovmod står for fall, tro meg!

Hadde jeg kunne styrt følelsene mine, hadde jeg aldri forelsket meg, jeg hadde aldri blitt kvalm hver gang jeg ser han, og jeg hadde ikke grått meg i søvn hver kveld!

Men en ting har jeg lært, å det er at følelser er utrolig vondt!

Men jeg er faktisk blitt mere ydmyk, for jeg skjønner nå hvorfor folk lar seg styre av følelsene, selv om fornuften sier noe annet...

Takk for svar:)