Kan man stoppe all kontakt med vennepar

[chardonnay]

Vi har et vennepar, gjennom min mann, og de har vært venner så lenge han husker... Dette parret har alltid hatt dårlig råd, og hoppa fra jobb til jobb. Dette har medført at vi ofte har spandert øl og røyk ute på byen. Vi bryr oss ikke så mye om vi noen gang kommer til å få tilbake noen av de pengene vi har brukt. Mannen min har ofte lånt kompisen 50-100 kr, som han aldri har fått tilbake, og han vet han aldri ser mere til de pengene. Men det har ikke betydd så mye for oss, fordi dette venneparret har alltid stilt opp når vi skulle ha hjelp til å flytte, pusse opp o.s.v.

For ikke så lenge siden skulle gutten vår døpes. Dette venneparret ble selvfølgelig invitert. De spurte hva vi ønsket oss i gave, og jeg nevnte kun billige ting (for jeg vet jo de har dårlig råd) som f.eks. klær, barneservise og en sovelampe... Alt dette kan kjøpes til rundt 100 lappen, og det forventer man jo at et par kan gi når de er invitert med til å spise og alt (som for øvrig kostet 200 kr. pr. pers.).

Så kommer dåpsdagen, og når jeg åpnet gaven de hadde kjøpt, ønsket jeg bare et dypt hull jeg kunne grave meg ned i. Jeg kunne ikke skjule skuffelsen av å stå med en billig plastikk tut-kopp til omkring en femtilapp! Det verste var "kortet", som var en lapp, revet av noe rutepapir. Det var ikke en gang klippet pent ut. Jeg syns det var så trist, at de ikke engang hadde ofret penger på et kort, eller brukt tid til å lage et pent et selv!

Jeg har nå sagt til mannen, at jeg ikke vil ha noe med dem å gjøre mere. Jeg er så fornærmet, at jeg vet jeg ikke vil kunne skjule det. Men har jeg god nok grunn til å bare droppe dem som venner? Eller er det meg som er prippen?

[lulle]

Jeg tror du reagerte mest på slurvet og likegyldigheten de viser ved å ikke engang gjøre seg flid med kortet. De la lite energi ned i en dag som betydde mye for dere. Denne skuffelsen kan jeg forstå.

Gir venneksapet deg mer irritasjon enn glede, er det bare å trappe ned. Avslutt helt eller ta en pause. Av og til er det bare litt luft og avstand som skal til, de har kanskje bidratt til noe positivt tidligere siden dere har holdt kontakten?

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke droppet kontakt med noen på grunnlag av én sånn episode, selv om jeg er enig i at det er en unødvendig kjip gave. Om denne gaven er betegnende for hvordan de verdsetter dere og hva dere "får igjen" for å være venner med dem - da skjønner jeg deg. Men om du ellers føler at det er givende å ha kontakt, at de kan hjelpe til, støtte osv selv om de er dårlige på den økonomiske biten, mener jeg at du bør tenke deg om en gang til. Om det først og fremst er mannen din sine venner kan jo han ha mest kontakt med dem, så du kanskje får den avstanden du trenger.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg synes nå det er mye mer verdt at de faktisk stiller opp for dere i form av å hjelpe dere med flytting osv. I dagens samfunn er tid en mangelvare, mens folk bruker penger til å kjøpe seg ut av dårlig samvittighet. Det er vel sannsynligvis dette venneparet som stiller opp som barnavakt når barnet deres blir større. Er ikke det mye mer verdt enn formaliteter som dåpsgave verdt masse penger?

Men det kan jo hende dere er ganske ulike, siden dere er mer materialistiske?

[chardonnay]

Mannen min kommer til å holde kontakten gjennom en felles hobby de har, og jeg vil absolutt ikke prøve å ødelegge noe i deres vennskap. Men de kommer jo sikkert til å undre seg litt når de aldri mere blir invitert på middag, eller ut å ta en kopp kaffe eller øl. Men jeg kommer nok ikke i den situasjon at jeg skal takke nei til å være sammen med dem, for de inviterer jo ikke. Så jeg hadde bare tenkt meg å ikke ta noen kontakt, og bare småprate litt hvis jeg tilfeldigvis skulle møte dem.

Glemte en viktig detalje om det hjemmelagde "kortet". Han hadde ikke skrevet under med navn, men med "bitch"... Tenk å få seg selv til å gjøre noe sånt? Skamme seg burde de!

[Gjest Gjest]

Glemte en viktig detalje om det hjemmelagde "kortet". Han hadde ikke skrevet under med navn, men med "bitch"... Tenk å få seg selv til å gjøre noe sånt? Skamme seg burde de!

Tuller du ? Det virker som gaven er et "statement" for å si noe om at du er kravstor eller noe? Om du opplever gaven som at den er ment på en slik måte skjønner jeg at du er fornærmet. Å bare la være å invitere dem og ikke ta initiativ er en grei måte å kutte ut folk på synes jeg, for det viser vel at de ikke er særlig interessert om de aldri tar kontakt selv... Høres ikke ut som noe stort tap.

[chardonnay]

Vel, jeg synes nå det er mye mer verdt at de faktisk stiller opp for dere i form av å hjelpe dere med flytting osv. I dagens samfunn er tid en mangelvare, mens folk bruker penger til å kjøpe seg ut av dårlig samvittighet. Det er vel sannsynligvis dette venneparet som stiller opp som barnavakt når barnet deres blir større. Er ikke det mye mer verdt enn formaliteter som dåpsgave verdt masse penger?

Men det kan jo hende dere er ganske ulike, siden dere er mer materialistiske?

Du har rett i at det har betydd mye at de har hjulpet med ting og tang. Og vi har heller aldri sittet og regnet og veid opp hva vi får i forhold til hva de får. Barnevakter blir de nok aldri for oss, de er ikke akkurat barnevennlige om man kan si det sånn. Og ja, vi er ulike, og vi er mye mere materialistiske enn de er. Jeg hadde heller ikke forventet noen stor gave, og fikk mange andre små gaver som jeg ble glad for. Jeg syns bare at hvis man absolutt ikke kan bruke mere enn 50 kr på en gave, og ikke er kreativ nok til å få pengene til å strekke til en ordentlig gave, så burde man kanskje ikke komme? Da jeg var fattig student, takket jeg nei til å komme i mange bursdager fordi jeg ikke hadde råd til gave...

[chardonnay]

Tuller du ? Det virker som gaven er et "statement" for å si noe om at du er kravstor eller noe?

Det er noe han pleier å kalle seg selv, så det var et veldig upassende forsøk på å være morsom fra hans side... Forstå det den som kan

[Gjest Gjest]

Jeg syns bare at hvis man absolutt ikke kan bruke mere enn 50 kr på en gave, og ikke er kreativ nok til å få pengene til å strekke til en ordentlig gave, så burde man kanskje ikke komme? Da jeg var fattig student, takket jeg nei til å komme i mange bursdager fordi jeg ikke hadde råd til gave...

SÅ du synes gaven er viktigere enn tilstedeværelsen til dine venner?

Synes jeg høres veldig trist ut. Heldigvis er det ikke slik i min omgangskrets. Jeg har kommet tomhendt i bursdag jeg siden jeg var helt blakk og måtte betale husleie. Men min veninne ville jo mye heller at jeg skulle komme tomhendt enn å ikke komme i det hele tatt. For henne var det vitktigste at jeg kom og deltok og var med å lage en hyggelig kveld.

Men som en annen skrev her, så har du kanskje litt andre kriterier til et vennskap (materialistiske) enn disse her (deltakelse og humor)

[Gjest Mysticgirl]

Du vet tydeligvis ikke hva det vil si å være blakk..Den som ikke har vært der vet ikke hvor flaut det er å aldri ha råd til noe!

[Gjest Gjest]

Jeg tror du reagerte mest på slurvet og likegyldigheten de viser ved å ikke engang gjøre seg flid med kortet. De la lite energi ned i en dag som betydde mye for dere. Denne skuffelsen kan jeg forstå.

Det her sier alt.

Jeg har hatt så dårlig råd at jeg knapt har hatt penger til mat, men jeg har alltid tatt meg tid og bry til å finne en fin gave når jeg eller ungene har vært bedt bort i bursdager mm.

Dersom man bryr seg så klarer man det. En gjennomtenkt gave og et fint kort er uavhengig av pris.

[Gjest Gjest]

Jeg syns bare at hvis man absolutt ikke kan bruke mere enn 50 kr på en gave, og ikke er kreativ nok til å få pengene til å strekke til en ordentlig gave, så burde man kanskje ikke komme? Da jeg var fattig student, takket jeg nei til å komme i mange bursdager fordi jeg ikke hadde råd til gave...

Jeg var forrige gjest som skrev at man alltid kunne finne en fin gave. Dessverre så leste jeg ikke hele diskusjonen.

Nå ble jeg provosert. DU gjorde valget ved å avstå fra å komme i bursdager fordi du ikke hadde gave. Alle vet at studenter har lite penger.

At JEG ikke er velkommen i enkelte selskaper fordi jeg ikke kommer med dyr nok gave, det har heldigvis ikke slått meg. Alle mine vet at jeg sliter økonomisk. De ber meg fordi de gjerne vil ha meg der. Jeg kjøper alltid gjennomtenkte presanger ut i fra min økonomi. Har jeg ikke råd til kort så lager jeg et. Heldigvis har jeg ingen venner som deg!