Når er det nok?

[Pearl]

Min mann og jeg er inne i en veldig vond sirkel og har vært der lenge. (Da snakker jeg om over 1 år) Vi krangler om alt, jeg irriterer meg på ham og han på meg. Det skal ikke mer enn et helt vanlig spørsmål til før, spesielt han fyker opp i sinne.

Grunnen til at han blir sint kan være at jeg ikke formulerte meg riktig eller sa det i feil tone eller rett og slett bare fordi det passet ham ikke å snakke der og da. Dette skjer veldig ofte på dagtid etter jobb og ungene får dette med seg.

Nå har det gått så langt at de har begynt å be oss om å ikke begynne å krangle.

Da tenker jeg....er det vært å fortsette?

Vi er glad i hverandre, vi har tre nydelige barn under 12 år og jeg tenker at vi har det så travelt og er så slitne hele tiden at vi aldri får virkelig tid til å reparere. Egentlig vil vi ikke gå fra hverandre, men når det begynner å gå ut over barna vet jeg ikke om vi kanskje har kommet for langt?

Men det er mange hensyn å ta uansett utfall. Men jeg trenger noen gode råd. Jeg har vondt følelse i magen oftere enn 2 ganger i uka og ønsker ikke å ha det slik mer. Vi har ikke all verden med hjelpere rundt oss og kan ikke regne med noen støtte eller hjelp.

Noen som har vært i samme situasjon og kan dele erfaringene sine med meg, er rett og slett begynt å bli desperat kjenner jeg. Tar lett til tårene, er mye alene og skal klare det meste på egenhånd for han reagerer med å trekke seg vekk og ut og gjør lite eller ingenting for fellesskapet.

Uff det ble nok uoversiktelig dette, men håper noen kan gi meg en hånd...

[Gjest Gjest_hypergirl_*]

Hva med å søke hjelp fra Samlivscoach? gå der et par timer og få hjelp til å prate sammen og sette ord på ting mens en tredje part er der til å styre og hjelpe dere til å forstå.

etter et par ganger der er det kanskje tid for at dere får tid alene sammen. Noe familie må dere da ha et sted som kan komme og passe barna en helg, langhelg så dere kan reise bort sammen? Et tips er også å dra på samlivskurs borte. På den måten får dere en helg sammen hvor fokuset er på dere og det å arbeide med forholdet.

Jeg tror at han er like frustrert som deg, men vet ikke hva han skal gjøre. Når man går rundt og er så sliten hele tiden og man aldri får hente seg inn igjen er det vanskelig. Man har kanskje lyst til å skjerpe seg, å ha det bra, men man er sliten og det er alltid lettere å være sur og kvass når man er sliten enn hyggelig. Litt rart det der egentlig, men slik er det.

Men jeg tror dere trenger litt avlastning og litt hygge sammen.

Jeg har også god erfaring med å skrive brev til min kjære for å lufte mine tanker og følelser. På den måten får jeg tenkt meg om før ting kommer frem og jeg får lest igjennom og sjangsen til å korrigere meg selv for å gjøre det jeg kan at ting ikke kommer feil ut. Da får også han tid alene til å lese det, og kan skjule sin første reaksjon som kanskje kan være frustrasjon og å beskytte seg selv. Han får tid til å fordøye og tenke over det før han responderer. Jeg tror man trenger det, for ofte er ens første innskytelse å gå i forsvar, og da baller ting på seg.

Håper ting ordner seg for dere:-)

Klem