I dag opplevde jeg noe !

[Gjest Hilde K S]

Min datter på ni år løy glatt da jeg spurte henne om en situasjon som fant sted da de skulle gå hjem fra skolen.

Mamman til hun som pleier å gå sammen med henne sendte meg en melding og sa at min datter og en annen jente i klassen hadde vært skikkelig stygge med hennes datter.

Jeg har veldig god kontakt med denne moren og sammen greidde vi ut situasjonen og det viser seg at min datters versjon er omentrent bare løgn. Noe hun innrømmet etterhvert. "jooo, kanskje vi sa noe som lignet på det".

Dette var IKKE bare to forskjellige oppfatninger av samme situasjon. Min datter begynte med at de ikke hadde sagt eller gjort noooen ting og at det var hun andre som hadde gått fra dem.

Da jeg fikk den andre siden av saken var den ( med litt justeringer ) sannheten.

Hun har aldri løyet for meg før, ikke som jeg vet om og jeg ble helt matt.

Noen som har erfaring med jenter i denne alderen som har noen råd og gi ?

[Gjest Anonymous]

Du bør nok ikke bare la det fare, ihvertfall. Det har jo skjedd to ting: Hun har gjort noe mot en annen som hun åpenbart vet er galt (siden hun følte behov for å skjule det), og etterpå løy hun til deg.

Med tanke på alderen, tror jeg jeg ville prøvd "alvorlig samtale"-varianten. En bekjent av meg hadde en alvorlig samtale med sin sønn på 9 år etter at han hadde nasket i en butikk og etterpå vært noe fleksibel i sin omgang med sannheten.

I praksis foregikk dette på kveldstid like før sønnen skulle legge seg, i rolige omgivelser. Spørsmål og svar: "Hva var det dere gjorde?" "Vi tok det-og-det i butikken." "Hva kalles det når folk gjør sånt, tar uten å betale?" "Det heter å stjele." "Og de som stjeler, hva kaller vi de?" "De kaller vi 'tyv'..." Og så videre, til det ble avrundet med noen ord om hvor viktig det var at man ikke stjal og dermed ble en tyv, og at han måtte love aldri å gjøre det igjen.

Din datter er helt sikkert, som de aller fleste barn, opptatt av å ha din anerkjennelse. Hva med å spørre henne hva hun tror du følte da du skjønte at hun hadde gjord noe galt og etterpå løyet til deg? Jeg husker selv at jeg kunne takle at min mor ble sint, men at hun ble skuffet over meg... huff, det var skikkelig ille.

Det kan fort bli tårer i en sånn samtale, men det er nok verdt det. Lykke til.

[Gjest Anonymous]

...oooog jeg synes å huske en som engang sa noe slikt som "hvordan skal jeg kunne stole på det du sier, hvis du lyver til meg når det passer deg?" Det resonnementet gikk rett hjem hos en 8-9-åring, ja. (host) :oops: