Bryllusdrømmer versus ekteskapsdrømmer

[Gjest MissDreamy]

Les tittelen på innlegget. Ser dere forskjellen?

Jeg forstår at man kan ha begge deler, men når min kjære og jeg snakker om å gifte oss, så snakker vi mye mer om ekteskapet og våre tanker rundt det enn selve bryllupet.

Vi vil gjerne ha bryllupet, men ekteskapet er viktigst.

Når jeg hører om folk som skal gifte seg, eller snakker med dem om det, så kommer det aldri samtaler om ekteskapet og dets betydning. Men heller en masse fjas om bordkort, kjoler og festlokaler. For meg er dette ganske langt bak i køen..

Bryllupet er EN dag, ekteskapet er for resten av livet.

Dette er ikke kritikk til dere (og meg) som gleder dere over bryllupet og festen. Men bare et lite innlegg for å høre om jeg er den eneste som tenker på ekteskapet som det store i forbindelese med bryllup.

Klønete skrevet, men jeg håper noen forstår hva jeg mener.

[Gjest *marie*]

Dette er ikke kritikk til dere (og meg) som gleder dere over bryllupet og festen. Men bare et lite innlegg for å høre om jeg er den eneste som tenker på ekteskapet som det store i forbindelese med bryllup.

Selvfølgelig er du ikke den eneste som tenker på ekteskapet som det store i forbindelse med bryllup,ser egentlig ingen grunn til å utdype svaret mitt nærmere.

Føler dette sier seg selv.

[Marge]

Du er nok ikke den eneste som tenker slik, nei! Jeg skjønner hva du mener. Jeg er så klar for å dele resten av livets gleder og sorger med min kjære, og stå sammen med ham i tykt og tynt. Jeg gleder meg til barn, husbygging, barnebarn, 50-årsdager, reiser og kosekvelder i sofaen med god mat og vin - alt sammen. Jeg har altså masse drømmer for ekteskapet, men disse drømmene er egentlig fortsettelsen på det som vi gjør sammen nå. Jeg tror livet vårt blir som før etter bryllupet også jeg! Kanskje er det derfor at dette kommer i bakgrunnen? (Ikke misforstå - jeg tar ikke dette for gitt!)

Jeg er nok en av de som legger veldig mye energi og arbeid i den "perfekte" bryllupsdagen, og jeg tar meg av og til i at vi bruker unødvendig mye tid og penger på det. Men, så blir jeg overmannet av denne "det er jo den eneste gangen vi skal gjøre det, så da skal vi gjøre det ordentlig"-følelsen, og jeg KOSER meg jo sånn når jeg sitter og pusler med invitasjoner, kikker på kjoler og blomster etc etc. Et stort og "gjennomført" bryllup er jo ingen motsetning til et fantastisk liv sammen med den man elsker? :love:

[Honey]

Jeg tror de aller fleste tenker mest på ekteskapet som kommer etterpå, og ikke bare festen. Jeg er bare så glad for å få muligheten til å feire kjærligheten vår og ekteskapet som kommer med en uforglemmelig fest. Jeg tror det er viktig å ikke gå rett tilbake til hverdagen når bryllupsfesten er over, men å ta seg noen dager fri som nybakt ektepar for å lande litt etter en slik opptur som bryllupsfesten er for de fleste. Vi skal reise på fjellet alene og bare være oss to. Vi kunne sikkert like gjerne vært samboere resten av livet siden vi har vært det i 9 år allerede. Men betydningen av ekteskapet er såpass viktig for oss at vi ønsker å bli gift. Greit å gjøre seg opp noen tanker om det da det lett kan bli litt mye "glitter og fjas" rundt et bryllup.

[Gjest Piper]

Vi hadde snakket om forholdet vårt lenge før vi giftet oss, og derfor snakket vi bare om at vi ikke ønsket noen forandringer etter bryllupet. Vi hadde tross alt vært samboere i over 6 år før vi giftet oss, og var allerede godt etablert.

Derfor kunne vi fokusere på hvordan vi ville ha dagen, men selvfølgelig er ekteskapet i seg selv det viktigste. Men som sagt var dette ferdigdiskutert, for vi hadde et solid og godt forhold før vi giftet oss.

To år etter har vi det fortsatt like bra som vi hadde det før bryllupet, og ingen av oss kunne hatt det bedre. Vi trives i hverandres selskap, og har egentlig et fantastisk liv sammen.

[Betsy]

Jeg forstår at man kan ha begge deler, men når min kjære og jeg snakker om å gifte oss, så snakker vi mye mer om ekteskapet og våre tanker rundt det enn selve bryllupet.

Vi vil gjerne ha bryllupet, men ekteskapet er viktigst.

Hos oss er det "bryllupsdrømmer" som nå står i sentrum.

Ettersom vi har levd på "ekteskapelig" vis i over syv år nå - og har fremtidsplanene spikret uten uenigheter, er det liksom ikke så mye å diskutere rundt dette sammenlignet med bryllupsplanleggingen.

Selvsagt er ekteskapet viktigst, men bryllupet er jo gjerne dagen man feirer dette, og da er det kanskje ikke så rart at man vil ha dagen perfekt?

[Gjest Akershus-mamma]

Hos oss er det "bryllupsdrømmer" som nå står i sentrum.

Ettersom vi har levd på "ekteskapelig" vis i over syv år nå - og har fremtidsplanene spikret uten uenigheter, er det liksom ikke så mye å diskutere rundt dette sammenlignet med bryllupsplanleggingen.

Selvsagt er ekteskapet viktigst, men bryllupet er jo gjerne dagen man feirer dette, og da er det kanskje ikke så rart at man vil ha dagen perfekt?

Jeg er enig med Betsy. Vi har barn, hus, bil, kjæledyr og mange år som samboere bak oss, ekteskapet blir jo ikke noe annerledes enn hverdagen vår nå, bortsett fra en trygghet "i tilfelle noe skulle skje en av oss".

Så vi fokuserer mye på bryllupet, fordi for oss er det en helg for å feire dette sammen med resten av familien og noen venner.

[jannamor]

For oss er bryllupet et manifest, en start, en feiring, en hyllest til hverandre, vårt løfte, vårt ønske, vår kjærlighet, en ny bekreftelse på vår lengten etter hverandre, en glede ved å utfylle hverandre. Bryllupet bekrefter alt vi føler og vil gi oss en start på å takle ekteskapet, resten av livet.

Jeg elsker når vi ser på hverandre og smiler, når vi fullfører hverandres setninger, når vi snakker uten ord, når vi ser til hver vår side når vi kjører bil og stoler på at den andre sier noe hvis det ikke er klart, elsker at vi kan sitte og lese hver vår bok over frokostbordet og sende hverandre det den andre trenger uten at et ord blir sagt, elsker at han setter på sangen vår og holder meg tett inntil seg og danser. elsker når vi synger sammen, når vi ler, når vi diskuterer, og kommer frem til at vi er enige, verdsetter så utrolighøyt at han ALLTID er der for meg uansett når jeg trenger det, prisgir at vi setter hverandre først, er glad for at vi lar individet i hverandre vokse, elsker måten han er i lag med barn på, han elsker måten jeg er i lag med barn på. Vi elsker å dusje i lag, elsker og sitte under et pledd å se på havet i lag, jeg elsker at han fikser regningene og han er glad for at jeg tar alle de ubehagelige telefonene. er utrolig glad for at han orker og tørke opp spy, hvorpå han priser seg lykkelig for at jeg gladelig tar bæsjen som motgest. er ubeskrivelig heldig som har han med hele sitt hjerte hos meg i motgang

elsker at han gjør deg til det vakreste, elsker at han får frem det beste i meg. elsker at vi er gode for og med hverandre.

det er ekteskap for oss, slik har vi det og slik vil vi jobbe hardt for å beholde det i gode og onde dager.

Vil også gjøre bryllupet til den beste starten på det...

[Gjest vimselot]

Ts, jeg har aldri vært gift, men du skrev det mest fornuftige (utn å ødelegge romantikken) som jeg har lest på lenge, på lang lang tid...

Jeg har aldri vært gift, men har vært i bryllup. Synes du ser så soleklart og objektivt på dette, at jeg bare må gi deg en "tier".

Lykke til, dette klarer både du og din mann. Jeg regner mer at dere aldri havner i skilsmissestatikken heller, det er lenge siden jeg har lest noe sånt fra en som skal stå brud snart.

[Gjest Gjest]

Mange har nok tanker om ekteskapet i lang tid før bryllupet. Jeg tror ikke de fleste gifter seg uten å ha et bevisst ønske om å leve livet sammen, og uten å ha en beviss holdning til forholdet man har til hverandre.

Men i det man befinner seg i situasjonen hvor man har fridd og bryllupet står for tiden blir dette det fremste i rekka akkurat der og da. Mange har ikke tenkt så mye på brullypet før, ekteskapet har man tenkkt på lenge. Derfor virker det som om dette er det eneste man tenker på, men det er bare fordi man man som tilskuer bare fpr se denne prosessen og ikke prosesen som ligger bak hvor man har tenkt på selve ekteskapet og betydningen av det. Dette er mer privat og dypere samtaler som ofte bare deles av mann og kone.

Jeg skjønner ikke de som kritiserer(ikke nødvendigvis TS her) bryllupssnakk, og fokus på festen. Det er klart man fokjuserer på dette, når man vet hvor mye følelser denne feiringen symboliserer er det ikke rart at det tar opp så mye tanker. Festen er veldg emosjonell for paret, akkurat fordi det representerer starten på ektekspaet, og jeg syntes det er ganske rørende at de gøeder seg til feiringen fordi det representerer at man gleder seg til starten på ekstekapet. Mange ser ikke denne sammenhengen.