savner x'en

[Gjest savne]

hei.

har et stort problem.

jeg savner eksen! har ikke sett han på mange mange år og har ikke snakket med han på mange. men jeg savner han så det gjør vondt hver eneste dag.. tenker på han da jeg står opp, da jeg hører romantiske sanger på radion og til og med da jeg snakker med samboeren!! Jeg har vært sammen med mannen jeg er med nå i ca 2år men klarer ikke slutte og tenke på *****. måtte slette alle tlf nr og alle måter jeg kunne ha kontakt med han på da jeg traff samboeren for han følte seg litt ukomfortabel med at jeg snakket med han 24/7 og fortalte alt til han...

***** var en del eldere enn meg så forholde var basert litt på en løgn fra oss begge.. han sa han var yngere jeg sa jeg var eldere.. begge viste sanheten men sa ikke noe... han bodde heller ikke i nærheten men vi snakket med hvereandre hele tiden.. han var musiker så var aldri på samme sted men ville jeg skulle være med overalt..han behandlet med som gull og vi kranglet aldri og gråt da vi reiste fra hverandre men det kunne ikke fortsette sånn... husker ikke helt hva som gjorde at jeg møtte en annen men det skjedde da og han ble helt og knust men sa ikke no til meg om hvor såret han var man så det i øyene hans. vi fortsatte og snakke sammen og møttes noen ganger i skjul før samboer sa nå må du velge!

valgte samboer men ***** ha fortsatt hjerte og det har gått 2år siden jeg valgte!!

hjelp meg!!

hvordan skal jeg glemme *****?

og tror dere samboer vet det?? han sier ingen ting men...

klemmer

[Gjest Gjest]

Jeg brukte også veldig lang tid på å komme over en eks jeg hadde.. brukte vel 3 år. Vi hadde mye kontakt litt av og på, men mest vennskap hvor jeg ønsket noe mer. Møtte et par gutter i denne perioden (3 år) som jeg ble småforelsket i, men etterpå falt jeg alltid tilbake på eksen.

Til slutt bestemte jeg meg for å kutte all kontakt og legge bort vennskapet fullstendig med han. Rett etter dette møtte jeg min samboer som jeg nå elsker mer enn alt. Savner ikke eksen et fnugg lenger, og er så glad for at jeg endelig kom til fornuft og kuttet ut vennskapet med han. Det hindret meg veldig i å møte andre gutter.

Til deg: Kanskje ikke samboeren din er den rette da, siden du hele tiden tenker på eksen. Men hvis det aldri kan bli deg og eksen er det jo riktig at du kuttet han ut. Du kan aldri bli lykkelig med din nåværende samboer når du går rundt å tenker på han. Du bør bruke litt tid på å finne ut hva du virkelig ønsker og så fgå for det, uansett hvor vanskelig det er.

[Gjest Tyr]

hei.

har et stort problem.

jeg savner eksen! har ikke sett han på mange mange år og har ikke snakket med han på mange. men jeg savner han så det gjør vondt hver eneste dag.. tenker på han da jeg står opp, da jeg hører romantiske sanger på radion og til og med da jeg snakker med samboeren!! Jeg har vært sammen med mannen jeg er med nå i ca 2år men klarer ikke slutte og tenke på *****. måtte slette alle tlf nr og alle måter jeg kunne ha kontakt med han på da jeg traff samboeren for han følte seg litt ukomfortabel med at jeg snakket med han 24/7 og fortalte alt til han...

***** var en del eldere enn meg så forholde var basert litt på en løgn fra oss begge.. han sa han var yngere jeg sa jeg var eldere.. begge viste sanheten men sa ikke noe... han bodde heller ikke i nærheten men vi snakket med hvereandre hele tiden.. han var musiker så var aldri på samme sted men ville jeg skulle være med overalt..han behandlet med som gull og vi kranglet aldri og gråt da vi reiste fra hverandre men det kunne ikke fortsette sånn... husker ikke helt hva som gjorde at jeg møtte en annen men det skjedde da og han ble helt og knust men sa ikke no til meg om hvor såret han var man så det i øyene hans. vi fortsatte og snakke sammen og møttes noen ganger i skjul før samboer sa nå må du velge!

valgte samboer men ***** ha fortsatt hjerte og det har gått 2år siden jeg valgte!!

hjelp meg!!

hvordan skal jeg glemme *****?

og tror dere samboer vet det?? han sier ingen ting men...

klemmer

Hei,

Det å legge ting bak seg handler mye om å gjøre seg ferdig med ting før enn går inn i noe nytt. Etter det jeg forstår var det mange ting du ikke var ferdig med når du inngikk ett nytt forhold, selv om du visste at forholdet til din ex ikke ville fungert i den form det var.

Om du er i ett samboerfrohold om er det rette for deg er vanskelig å si, for hjertet ditt kan ikke være to steder, å så lenge du har mye uoppgjort med din ex, er det vanskelig å få andre inn til deg.

Valgene er dine, men jeg tror du hadde gjort lurt i å ta ett valg, å gå for det, hvis det innebærer at du blir der du er, tror jeg det er viktig at du snakker ut med ex'en din om alt som var vanskelig, at dere er på en måte omforent om at det ikke gikk slik det var.

Målet ditt må være å komme videre, samt at du kan se tilbake på din fortid med ett smil, og ikke slik som i dag med vonde savn.

Lykke til

Tyren :-)

[Wonders]

Det er ikke han du savner, men følelsen han gav deg.

Det er en god grunn til at dere gjorde de slutt!

Stol på dine valg.

Gå tilbake nå -og mønstret gjenntar seg.

Jeg snur meg aldri, og har aldri angret!

Satte meg i tenkeboksen som singel etterpå, å gjorde noen tøffe valg. Jeg kan lett kjenne på denne smerten ved å lese dine ord, tråstarter. Au a meg.

Valgte å stole på meg selv, og det kan jeg takke meg selv for. For en annen heldig gutt kom inn i livet mitt som lyn fra klar himmel.

Våkner opp med en kjærlighet jeg ikke trodde fantes nå. Hver eneste morgen. Ikke 1 eneste DAG/NATT med noen kan måle seg med det jeg og min kjære har nå.

Tro meg, gå videre inni deg, tilgi deg selv at du tvilet, å gå videre!

[Gjest Kanskje]

Kanskje ikke svar på spørsmålet ditt, men en tanke fra meg i natten.

Slutter man noen gang å tenke på xen sin da? Nå mener jeg xer man har hatt ett langt forhold til, eller som har betydd mye for en.

Jeg har to exer (har selvsagt fler da) som jeg tenker på både titt og ofte. Jeg kan høre en sang på radioen, høre stedsnavnet bli nevnt på tv. Eller bare sitte å tenke... så kommer tankene på disse to xene mine. Ting vi gjorde, forholdet vi hadde o.s.v.

Jeg har ikke hatt noe kontakt med den ene exen min etter at det ble slutt mellom oss for mange år siden. Langdistanseforhold er slettes ikke bra. Så jeg aner ikke hvor i verden han er, eller hva han gjør. Jeg har googlet han og jeg har sjekka gulesider, men finner ikke noen som jeg er sikker på er han. Min andre x er død. Han endte sitt eget liv. Og han tenker jeg oftere på. Og da kjenner jeg faktisk at jeg har litt kjærlighetssorg...

Så når slutter man å tenke på exene sine da? Det er over 20 år siden det siste av disse to forholdene tok slutt. Så det er en del år siden....

[LilleLy]

Tror det er mange som sliter med slikt, MEN:

Time heals...

Det er ikke tull..

Jeg traff en eks her forrige uke, et møte jeg igrunn har visst kunne skje, men gruet meg til. Det gikk kjempebra. Nå er jeg riktignok helt over han, men godt å få ordnet opp likevel ! Det eneste jeg kan si som jeg tror vil gjelde for både meg og han er likevel at tiden leger alle sår. En gang trodde vi det bare kunne være oss, men...

Et rent brudd er å anbefale for at det skal gå raskere.. sånn jeg ser det iallfall!

[Gjest utlogget]

Jeg savner også eksen min iblant, så det gjør vondt. Og jeg har vært gift i 7 år med en annen - uten kontakt med exen på den tida.

Som noen nevnte her er det vel mest følelsen man savner. Det han gav deg som ingen andre kan, fordi de ikke er han. Det vil ikke si at det er noe galt med det nye forholdet ditt, eller at det ikke er like fint. Det er bare annerledes, og kanskje mye bedre?

Jeg tror at hvis man først virkelig elsker noen, så går aldri den følelsen over. Man kan ikke slutte å elske. Så jeg syns det er helt greit at jeg fortsatt savner exen, det er et tegn på at følelsene jeg hadde for han var ekte. Slik følelsene jeg har for mannen min er.

[Gjest Jenna88]

Jeg savner også eksen min iblant, så det gjør vondt. Og jeg har vært gift i 7 år med en annen - uten kontakt med exen på den tida.

Som noen nevnte her er det vel mest følelsen man savner. Det han gav deg som ingen andre kan, fordi de ikke er han. Det vil ikke si at det er noe galt med det nye forholdet ditt, eller at det ikke er like fint. Det er bare annerledes, og kanskje mye bedre?

Jeg tror at hvis man først virkelig elsker noen, så går aldri den følelsen over. Man kan ikke slutte å elske. Så jeg syns det er helt greit at jeg fortsatt savner exen, det er et tegn på at følelsene jeg hadde for han var ekte. Slik følelsene jeg har for mannen min er.

Veldig fint sagt. Kjenner meg litt igjen i det siste avsnittet.

[Wonders]

Det er så enkelt å få hukommelsestap.

Om man fokuserte like mye på hvordan man skal se fremover, som når man så bakover, så kansjke du kom deg videre.

Eneste måten å lære på er å innse at fortid er fortid, om ikke vil den gjenta seg. Det er mennesklig å klamer seg fast til det som var godt, å overse alt det som gjorde deg vondt.

Om du har problemer med å huske hva som såret deg, så skriv det ned. Når du ikke husker hvorfor du trakk deg vekk, så les dine egene ord, svart på hvitt.

Det er veldig viktig at du kun tenker på deg og din fremtid, ingen andre kommer til å gjøre det! Du har sikkert ikke blitt til ettertanke hos han, for gutter er ikke sånn. OM de er det, -er det kun for EN ting... Det skal du ikke finne deg i!

[Gjest Gjest_gjest_*]

på hvitt. Det er veldig viktig at du kun tenker på deg og din fremtid, ingen andre kommer til å gjøre det! Du har sikkert ikke blitt til ettertanke hos han, for gutter er ikke sånn. OM de er det, -er det kun for EN ting... Det skal du ikke finne deg i!

[Gjest Britt Banditt]

Du har sikkert ikke blitt til ettertanke hos han, for gutter er ikke sånn. OM de er det, -er det kun for EN ting... Det skal du ikke finne deg i!

Det var kanskje litt generaliserende.

[Meadow]

Det var kanskje litt generaliserende.

Enig. Jeg kjenner flere menn som har brukt veldig lang tid på å komme over sine ex-kjærester, som savner, som er redde for å få en ny kjæreste fordi de er redde for å bli såret på nytt osv. Det er normalt, uansett kjønn. Samtidig er det like stor forskjell på menn som det er forskjell på kvinner.

[Gjest Gjest]

Er det ikke rart hvordan noen mennesker bare brenner seg fast? Man skal jo være glad man er i stand til å føle så mye for et menneske men vondt og vemodig kan det allikevel bli...

Understreker vel dette med at hvem vi er sammen med handler om veldig mange ting og ikke bare følelser slik vi gjerne vokser opp med å tro. Man kan føle veldig sterkt for noen men så er f.eks timingen bare helt feil. Tror det er en illusjon at følelser nødvendigvis overvinner alt men skal jo innrømme at jeg som tenåring trodde at bare man elsket nok osv.

Tror kjærlighet handler like mye om vilje. Vilje til å få noe til å fungere sammen på tross av hva man må forsake av forventninger om "drømmeforholdet" og vilje til å holde sammen selv om man av og til tviler på at man har funnet den helt rette.

Det jeg vel prøver å si er at vi alltid vil ha alle disse følelsene i oss men at vi må ta valg vi virkelig tror på og veie for og imot etter beste evne. Mer kan vi nesten ikke forlange av oss selv...

[Wonders]

Sannt man er glad man er i stand til å elske.

Veldig viktig del av livet.