Hva skal jeg gjøre for å ikke la han trenge inn i hjernen min?

[Gjest milkyway]

Nå er jeg så fra meg at jeg har mest lyst til å ut å sparke i stykker noe, men det får så være.

Kjæresten min har fått seg en "romkamerat"/samboer hva enn dere vil kalle det. En 34 år gammen fyr som studerer psykologi. Problemet er at han har latt seg styre for mye av det han leser, pluss at han selv han har innrømmet at han er manipulerende og dominant.

I flere tilfeller denne og forrige uke, har han og kjæresten kranglet om enkelte ting "Rydd opp rotet mitt, det er mitt hus" osv, han (min) har stukket opp på rommet i sinne, og jeg sitter igjen og venter til det har roet seg for meg og han er like på det punktet. La seg kjøle ned alene ellers blir alt kluss. Men det som skjedde, var at han samboeren plutselig sier at "Du vet det var pga deg det der skjedde?" Jaha? "Nei fordi at du åpner deg for han og gråter foran han takler han det dårlig og lar det gå utover meg". Jeg ble bare mer og mer usikker. Han kom ned igjen og jeg spurte om det var tilfellet. "Nei hvor fikk du det fra?" var svaret, og jeg sa at det var han som hadde sagt det. "Da tar du grundig feil, ****** dette var mellom oss to! ikke manipuler henne!" men han sto på sitt.

Pluss en annen episode, hvor jeg sto og vasket opp noe, og han hadde kommet og hentet en fille som hang over vasken. Det var det JEG tolket situasjonen som. Men kjæresten min hadde sett noe annet, samboeren lente seg mandig, snudde seg og ga "Jeg beveger meg inn på territoriet ditt" blikket. Han sa senere han gjorde dette for å teste reaksjonen hans. Og fordi alle damer trenger en bekreftelse fra andre menn om at de er attraktive. "Til helvete om jeg gjør det, jeg trenger det bare fra kjæresten min, og jeg kunne ikke brydd meg mindre om deg eller andre menn" sa jeg rimelig aggresivt. "Nei dette har jeg lest om, det er her du tar feil"

Nei, så i går igjen. De begynte med småkrangling igjen, samboeren skulle analysere han, og kjæresten min ba han bare om å holde kjeft med de greiene der og stakk inn på do. "Du vet det der var pga deg?" kom han med igjen. Da klikket det fullstendig for oss begge. Stakk opp og hadde utblåsning, jeg var så forbanna jeg så svart og lilla, og min skulle ned å ordne opp. Til slutt holdt det, jeg stakk ned, og sa til han "NÅ hører du på MEG! Du sier gang på gang du skal slutte å blande deg, men må alltid komme tilbake med det psykologipisset ditt. Ja jeg kaller det PISS for det samsvarer ikke med hvordan hjernen min virker i det hele tatt! Så hvis ikke du slutter å psyke oss ut på den måten, slenger jeg deg og psykologibøkene dine rett ut i sjøen. Forstått?" (ja jeg var sinna, nyttet ikke tenke rasjonelt"

Han unnskyldte seg faktisk, tok meg i hånda på at dette ikke skulle skje igjen, og vi gikk og la oss alle sammen.

Men hva skjedde i dag? SAMME JÆVLA REGLA! Jeg var så utkjørt jeg faktisk greide å besvime. Jeg takler det ikke mer, han suger ut all energien min så jeg har ikke noe positivitet igjen å gi til kjæresten, selvtilliten er helt på bunn og jeg tør så vidt å prate, kommer bare pipelyder ut og jeg er nær ved å begynne å grine bare jeg skal åpne kjeften.

Så hvordan i alle dager skal jeg takle det her, når det ikke hjalp å skjelle han ut som i går engang? Prate rolig har vi gjort alle de andre gangene. Å ikke gå opp dit er ikke noe alternativ, jeg vil jo besøke kjæresten min. Alt er fint helt til han samboeren kommer inn døra. Da kommer det helt jævlige vibber over hele rommet og alt går galt. Jeg vil bare ha råd om hvordan takle å være i samme rom som han her. Det er snakk om en stue kombinert med kjøkken, pluss soverom vi kan være på, og det er i stua det er best lys for å meg å male, og forsterkeren til gitaren til kjæresten står pga mangel på kontakter. Ja dere skjønner sikkert. Hjelp. Sigg NÅ!

[Gjest jente23]

det her er dumt spørsmål, for hadde det vært mulig, hadde dere vel gjort det...

men, er det noe som hindrer dere fra å flytte sammen, og bli kvitt samboer-jævelen?

innmari unødvendig og synd at deres forhold skal lide under en vanskelig fyr. og jeg skjønner godt at det er en skikkelig påkjenning.

[Wildy]

Spør fyren om han har tenkt å bli en psykolog som er til hjelp for sine pasienter eller om han har tenkt å drive de til vanviddd? Høres ut som en fyr som ikek har helt sosiale antenner eller innsikt i egen adferd.

[Gjest Gjest]

Spør fyren om han har tenkt å bli en psykolog som er til hjelp for sine pasienter eller om han har tenkt å drive de til vanviddd? Høres ut som en fyr som ikek har helt sosiale antenner eller innsikt i egen adferd.

Enig, han høres mer ut som en psykopat, enn en psykolog..

[Gjest milkyway]

Neida, ikke dumt spørsmål Vi har faktisk pratet sammen om å flytte sammen, for vi føler alt er riktig og klikker perfekt sammen på godt og vondt, men har jo bare vært sammen halvannen måned, og vil gjerne bli enda mer kjent før vi hopper ut i noe sånt alvorlig. Men sånn som ting er nå, vil jeg heller det, enn å ha han gnomen der oppi trynet vårt hele tiden. I går morges gikk det for langt også forresten. Kvelden før hadde fyren drukket og røyket ekstreme mengder, og hadde greid å søle øl utover hele gulvet, (pluss på bildet jeg hadde malt til kjæresten min som en "kjærlighetserklæring). Han nektet å vaske opp i går morges og min måtte gjøre de. "Jammen det nytta jo ikkje å bare dra dritten fram og tilbake med kosten" vips, rant det over og han fikk en mopp midt i fleisen. Barnslig av kjæresten min? Kanskje. Vel fortjent? Så absolutt!

Dessuten føler jeg meg ikke vel i samme rom med en som sier "Hvis ei dame (ja, DAME) på åtte år kommer bort til deg.. nydelig blikk, fyldige lepper og seksualitet i blikket. Du kan jo ikke nekte for at det beveger seg i boxeren din? Alle menn har det jo sånn."

Vær så snill å fortell meg at dette ikke er normalt sagt. Jeg ba han holde kjeft og stakk inn på do og prøvde å få opp det som veltet seg rundt i magen min.

Føler meg ikke avslappet og trygg et eneste sekund med han der.

[Tabris]

Dessuten føler jeg meg ikke vel i samme rom med en som sier "Hvis ei dame (ja, DAME) på åtte år kommer bort til deg.. nydelig blikk, fyldige lepper og seksualitet i blikket. Du kan jo ikke nekte for at det beveger seg i boxeren din? Alle menn har det jo sånn."

Vær så snill å fortell meg at dette ikke er normalt sagt. Jeg ba han holde kjeft og stakk inn på do og prøvde å få opp det som veltet seg rundt i magen min.

:overrasket:

Kom dere bort fra en slik type. Utfra dine beskrivelser høres han hårreisende ut, og et slikt utsagn kan ikke på noen måte forsvares.

[Gjest Gjest]

Han høres helt klart ikke normal ut, samtidig tenker jeg at det burde være mulig å distansere seg fra ham, dvs klare å ikke ta seg nær av det han sier. Det kan kanskje gjøres ved å jobbe med selvtilliten sin - tro på det DU vet du mener, ikke hva han dusten der finner på å si. Men skjønner at det kan være vanskelig når han dessuten er endel eldre enn dere.

Ellers lurer jeg på om han går på embedsstudiet eller "bar" tar en årsenhet psykologi? Utfra det du beskriver ville jeg faktisk vurdert å skrive et bekymret brev til studieadministrasjonen hans om han går embeds/profesjonsstudiet. Det får være måter på å være lite egnet til yrket...

[Gjest Gjest]

Noen mennesker lever på andres frykt. Det kan høres rart ut, men de får næring av andres usikkerhet og den høyeste tilfredsstillelsen de kan få er å dominere andre.

Det motsatte av frykt er kjærlighet. Det beste dere kan gjøre er å innse at denne personen ikke har noen makt over relasjonen mellom kjæresten din og deg, med mindre dere gir ham den makten. Hvis det viser seg at det er for vanskelig, bør kjæresten din flytte ut av leiligheten så fort som mulig.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Kan det være at han driver med en oppgave om manipulering eller noe, og at han driver med en form for sosialt eksperiment med dere?

Jeg håper nesten det, for om dette ikke er et eksperiment synes jeg det er ekstremt urovekkende!

Kast ham ut!

[Gjest Peachbud]

Utenfor tema, men hvor studerer denne fyren?

De har da ikke profesjonsstudiet i psykologi i Kristiansand.

[Gjest milkyway]

:overrasket:

Kom dere bort fra en slik type. Utfra dine beskrivelser høres han hårreisende ut, og et slikt utsagn kan ikke på noen måte forsvares.

Ja gjett om vi skal. I går kjefta de noe om at det kanskje var det lureste, håper de gjør alvor ut av det. Fyren feiler noe, helt klart!

Han høres helt klart ikke normal ut, samtidig tenker jeg at det burde være mulig å distansere seg fra ham, dvs klare å ikke ta seg nær av det han sier. Det kan kanskje gjøres ved å jobbe med selvtilliten sin - tro på det DU vet du mener, ikke hva han dusten der finner på å si. Men skjønner at det kan være vanskelig når han dessuten er endel eldre enn dere.

Ellers lurer jeg på om han går på embedsstudiet eller "bar" tar en årsenhet psykologi? Utfra det du beskriver ville jeg faktisk vurdert å skrive et bekymret brev til studieadministrasjonen hans om han går embeds/profesjonsstudiet. Det får være måter på å være lite egnet til yrket...

Tro meg, vi prøver. Vi satt og hadde det kjempekoselig en kveld mens han var ute i seilbåten. Akkurat da han kom inn, sa jeg til kjæresten "Jeg elsker deg så masse" og det er jo noe alle burde vite mellom TO personer. Så begynner han "Næj dere kankje si sånt no dere e onge å nyforælska å vet ikkje ka kjærlighet e" mens han ser dama si kun i helgene, og da sitter han og analyserer henne. Jeg kobler ting her ja, han takler ikke å se et par som FUNGERER. Dessuten er det bittelite der, ei såkalt sjøbu (?) rett ved vannet som er umulig å ha privatliv i, så han får jo med seg alt.

Vet ikke hvordan en gjør det sånn med brev, men skal sjekke det ut. Håper egentlig han bare stryker.

Noen mennesker lever på andres frykt. Det kan høres rart ut, men de får næring av andres usikkerhet og den høyeste tilfredsstillelsen de kan få er å dominere andre.

Det motsatte av frykt er kjærlighet. Det beste dere kan gjøre er å innse at denne personen ikke har noen makt over relasjonen mellom kjæresten din og deg, med mindre dere gir ham den makten. Hvis det viser seg at det er for vanskelig, bør kjæresten din flytte ut av leiligheten så fort som mulig.

Lykke til!

Ja hadde det vært så lett. Hvis jeg gir kjæresten en nuss på munnen, altså ikke klining, men en liten nuss, begynner han å klage og kalle det respektløst. Akkurat som vi ikke får lov å vise kjærlighet foran han.

Jeg ser han koser seg når han får overgrepet, men da han fikk den moppen i fjeset, og min sjøsetting-trussel så jeg det på han at han ikke var så tøff i trynet mer, for noen turte faktisk å slå fra seg det han driver med og gjøre/si nøyaktig det de mente.

Kan det være at han driver med en oppgave om manipulering eller noe, og at han driver med en form for sosialt eksperiment med dere?

Jeg håper nesten det, for om dette ikke er et eksperiment synes jeg det er ekstremt urovekkende!

Kast ham ut!

Nå leser han om to tvillinger, en av dem med kjønnsoperasjon som har vært forvirret hele livet. Etellerannet. Ellers hadde ikke teorien din vært så dum.

Kan dessverre ikke kaste han ut heller, han er ikke husvert, men den som bestemmer sånn halvveis. Bodde der først, og tok inn kjæresten min som samboer. Men han (min) må vel ha noe å si? Han kan jo ikke føle seg som gjest i sitt eget hjem? Og jeg trenger ikke finne meg i å bli bedt om å holde kjeft for han skal studere, men må ta og rydde og vaske opp HANS rot. For det gjør han nemlig hvis vi er alene.

Utenfor tema, men hvor studerer denne fyren?

De har da ikke profesjonsstudiet i psykologi i Kristiansand.

Han sitter hjemme i sin egen stue og studerer. Det er det som er problemet. Han er der når vi våkner, når vi går, når vi kommer tilbake, på kvelden og hele tiden.

Hva hadde det med saken å gjøre uansett? Tror du jeg finner opp eller lurte du bare? Beklager hvis jeg er litt defensiv men hele situasjonen har merkelig nok gjort meg litt SINT.

[Gjest Gjest]

Han sitter hjemme i sin egen stue og studerer. Det er det som er problemet. Han er der når vi våkner, når vi går, når vi kommer tilbake, på kvelden og hele tiden.

Hva hadde det med saken å gjøre uansett? Tror du jeg finner opp eller lurte du bare? Beklager hvis jeg er litt defensiv men hele situasjonen har merkelig nok gjort meg litt SINT.

Hva det har å gjøre med saken? Jo, han kan ikke studere proffesjon(det man må får å bli psykolog) dersom man bor i Kristiansand. Man kan studere grunnfag, noe en hver idiot kan, men da bør du heller ikke høre på noe av det han har å si fordi han ikke lærer psykologi, men bare innledende fag til psykologi.

Det er et viktig skille her at han ikke skal bli psykolog, i alle fall ikke enda, skal han det må han flytte vekk(det kan ikke tas ved at man ikke går på skolen, da det er msse obligatoriske stuff). Og skal han ikke bli psykolog kan du be ham stikke alle teoriene sine i ræva for grunnfag psykologi sier lite om mennesker.

Du sier han bruker de psykologiske teoriene sine og slikt, derfor er det vesentlig om han fkatisk studerer på proffesjonsstuiet eller bare grunnfag.

[Gjest milkyway]

Ah sånn å forstå. Beklager glefsinga da, jeg har bare vært ganske skjelven og rasende i hele dag.

Jeg vet ikke, han har nå to tjukke bøker han sitter og dikterer fra i ny og ne. Men jeg skal ikke la de teknikkene hans nå inn til hjernen min mer iallfall. Det som skremmer meg mest fra å gå opp dit nå, er det jeg skrev lengre oppe om hans syn på barn. Det gjør meg kvalm og forbanna og gir meg tanker om hva jeg skulle gjort med han om jeg ikke hadde fått 21 år for det, og slike tanker skremmer meg så jeg vil bare legge meg og tømme hodet mitt for han.

Ting bedrer seg nok, og hvis ikke får jeg finne en annen ordning med kjæresten. Splitte oss får han iallfall ALDRI gjort. Misunnelige syke krek. Nei nå var det nok. Sneiks!

[Gjest Gjest]

Ok, men du få trøste deg med at det som er i de bøkene bare er en PITTEPITTE liten del av sannheten innen psykologiske teorier. De flese av den er utdaterte, og læres bare for ren historisk relevans egentlig. Og med hans tolkninger og egne meninger kan jeg fortelle deg at studiet hans ikke kommer til å gå særlig bra (det er ikke lov å tolke selv skjønner du når man er så tidlig is tudiet, akkurat fordi man på ingen måte er kompetent til det og kan ALT for lite til det)

Jeg har nå studert psykologi i over 3 år og tør enda på ingen måte å analysere noen, fordi jeg enda kan så alt for lite til det. Så du skal ikke høre på noe av det han har å si. Det han lærer er bare av relevans for å senere kunne lære mer om mennesker, og ikke av relevans i seg selv.

Ellers har jeg lite råd tid deg. Bare at du i alle fall kan godte deg inni deg om at alt han sier er bare piss og totalt forenklinger av sannheten. Det hjelper kanskje litt.

[Gjest Peachbud]

Hva hadde det med saken å gjøre uansett? Tror du jeg finner opp eller lurte du bare? Beklager hvis jeg er litt defensiv men hele situasjonen har merkelig nok gjort meg litt SINT.

Hvis det er noen som finner opp ting, så er det isåfall han. For en har ikke selve psykolog-utdannelsen i Kristiansand.

[Gjest milkyway]

Jøss. Men hvorfor vil han sitte der fra 8 om morraen til 12 på kvelden begravd i bøkene sine og komme med småspydigheter mot oss innimellom?

Nåvel. Vi klarte å feie han av oss i dag uten å begynne noen slosskamp iallfall. "Rydd opp etter dere" var det første han sa. Han fikk en "Hold kjeft" tilbake, så stakk vi ut døra.

Det funker jo aldri i det lange løp, men kanskje det rett og slett ikke er meningen det skal det. At noen må finne seg en ny plass å bo.

Iallfall skal vi gi blanke i han i morra, jeg tar med filmer og sjokoladekake til kjæresten og det er BARE til oss, så kan han gærningen ta med seg laptopen opp på rommet og surfe barneporno eller hvaenn (stygt sagt, men ikke så langt fra sannheten).

[Gjest Peachbud]

Jøss. Men hvorfor vil han sitte der fra 8 om morraen til 12 på kvelden begravd i bøkene sine og komme med småspydigheter mot oss innimellom?

Som andre har nevnt, tar han vel årsstudium psykologi da. For å bli psykolog må en søke på et femårig studium etter årsstudiet.

Du kan jo spørre han hva studiet hans heter. Veldig mange tar årsstudiet uten å fortsette med psykologi.

[Gjest milkyway]

SKulle gjerne gjort det, men viser jeg interesse for hva han gjør, holder han aldri kjeft om det. Han greide å fortelle meg i 10 min hvordan jeg bakte boller feil.

[Gjest Peachbud]

Jaja, men han kan i alle fall ikke se inn i hjernen din og manipulere deg på bakgrunn av at han har lest litt på førsteårets introduksjon til psykologi.

[Gjest milkyway]

Nei, og nå skal jeg slutte å la han prøve. Jeg er ganske åpen som en bok på enkelte områder, og når jeg tenker etter, det var faktisk på mitt mest sårbare, rett etter jeg hadde grått og hatt en utblåsning at han begynte. Ikke rart han fikk det til.

Nei, jeg får bare være ufordragelig og ekkel med han i framtiden, til han forstår hva gjensidig respekt betyr. Når jeg har ryddet opp, tatt oppvasken, vasket gulvet og ryddet opp DERES dritt (har ikke noe imot å være snill med kjæresten, men han der...) mener jeg at jeg kan forlange litt mer enn "Ja du må bare komme her oftere". Jeg lo og tok det som en spøk, men fikk bare the serious look tilbake, så da skjønte jeg at utakk er verdens lønn og alt det der.

Han er uansett ikke min kamerat, føler meg ikke trygg på han og har ikke noe plikt til å prate eller være hyggelig. I dag så han at jeg var litt pjusk (øyebetennelse) og jeg sa at jeg var dårlig. "Ja kankje du kanskje bare gå hjem og bli der noen dager i senga så meg og **** kan få litt tid sammen?" jjeg vet ikke hva han pønsker på, men det kan han bare glemme.

Puh! Huff, nei nå orker jeg ikke tenke mer på han der. Dådyr og regnbuer og babygeiter og alt som er fint, kan ikke de erstatte han inni hodet mitt?