plutselig er han usikker...

[Gjest koosejenta]

For 8mnd siden traff jeg typen min.Vi har hatt en del konflikter i forholdet vårt men han har hele tiden masa på meg om at vi skulle flytte sammen..

Han har sagt at selv om vi har konflikter så må man jo ta en sjans og prøve...

Til slutt gav jeg etter og sa at vi kanksje skulle prøve det.....

Jeg merket at han ble litt rar hver gang jeg nevnte kontrakten og at han måtte si opp leiekontrakten for leiligheyetn han hadde...

Jeg spurte da om det var noe og da sa han plutselig at han var usikker...

Jeg sjønner ingenting...

Her har han masa på meg siden i begynnelsen av forholdet og når jeg til sist gir etter så vil han ikke lenger...

Han sier at han ikke vet helt hvorfor men er redd for konfliktene men da sa jeg jo at jeg hadde vært usikker hele tiden og at jeg derfor ventet..og da jeg plutselig ville satse så ble han usikker..han sier at han ikke vet helt hvorfor han ombestemte seg...

Er det vitsen å satse på dette siden han har ombestemt seg??

Hvordan kan han ombestemme seg ,?Noen som har råd til meg`

Skal jeg tyde det som om han ikke vil være ilag med meg?

[Pokahonta]

Det heter seg visst at gutten innimellom må gå ett skritt tilbake før han klarer å ta et nytt skritt mot nærhet. Mulig det er der dere nå er. Etter 8 mnd er honeymoon fasen over, og det komme mere realitet i bildet. Som ofte skremmer mannen mere enn kvinnen.

Mitt råd er.. La han ta initiativet. Lev livet ditt videre som at det er ditt liv, og at du har styring på det som gjelder deg. Det er jo ikke superhast uansett med å flytte sammen. Gi han den friheten han ønsker, og lev i den friheten du har. Da har dere grunnlag for å fortsette forholdet. Tror jeg.

Skulle ønske noen hadde gitt meg disse rådenen i forhold til min ex i allefall.

[Gjest koosejenta]

takk for svar,det er det jeg tenkte at jeg skulle gjøre..

La han være mindre her og være opptatt med mine ting:)

[Gjest Don Giovanni]

Det heter seg visst at gutten innimellom må gå ett skritt tilbake før han klarer å ta et nytt skritt mot nærhet. Mulig det er der dere nå er. Etter 8 mnd er honeymoon fasen over, og det komme mere realitet i bildet. Som ofte skremmer mannen mere enn kvinnen.

Mitt råd er.. La han ta initiativet. Lev livet ditt videre som at det er ditt liv, og at du har styring på det som gjelder deg. Det er jo ikke superhast uansett med å flytte sammen. Gi han den friheten han ønsker, og lev i den friheten du har. Da har dere grunnlag for å fortsette forholdet. Tror jeg.

Skulle ønske noen hadde gitt meg disse rådenen i forhold til min ex i allefall.

I like måte. Meget gode råd og en veldig god analyse av menns tilnærming til forhold og intimitet.

[Gjest koosejenta]

I like måte. Meget gode råd og en veldig god analyse av menns tilnærming til forhold og intimitet.

ja men syns det er rat siden det var han som masa og masa

[Pokahonta]

ja men syns det er rat siden det var han som masa og masa

Stol på meg. Han maset, men nå har han tatt ett skritt tilbake. Derfor maser han ikke lengere. Ikke være avvisende til han, det er ikke det jeg sier. Ikke spille kostbar. Men vise din egen selvstendighet. At du klarer deg fint uten han. Du trenger ikke engang si det ene eller det andre, men gi han trygghet på at det ikke er noe som haster for deg akkurat nå. Med få ord, men med flere handlinger!

Det er et spill. Jeg trodde det ikke selv, før jeg sto der singel. Og jeg maset det til med å skulle snakke om det, til han selv gikk. *følte det var noe som ikke var rett* Nå har det gått nesten to mnd, og jeg vet at han sitter med et vakum i livet sitt uten han. Han ringte meg forleden dag. Da ville han treffes for å prates. Men jeg tviler på at han vil komme sammen igjen, for han er typen som holder på sine avgjørelser når han først har tatt dem. Jeg trodde vi hadde det vi trengte. Bodd sammen i halvannet år, båt sammen, en god hverdag, fellesskap, moro etc. Men når han måtte finne ut om det skulle være oss hele livet, freaket han ut. Og jeg måtte flytte. Det var superdramatisk, og jeg lever ennå ikke bare godt med det!

Husk at mannen tenker fryktelig forskjellig fra kvinnen. Mannen gjør mange rare irrasjonelle ting når han er forelsket. Men når han skal finne fram til den dypere kjærligheten, kommer han i konflikt med sin egen autonomi. Følelsen som er grunnleggende i han til å ønske frihet. Han må derfor forstå at sammen med deg kan han både være 'fri' og i et forhold.

Tror jeg da. Og jeg er 32 år og har litt livserfaring med meg på veien.

[Gjest koosejenta]

Stol på meg. Han maset, men nå har han tatt ett skritt tilbake. Derfor maser han ikke lengere. Ikke være avvisende til han, det er ikke det jeg sier. Ikke spille kostbar. Men vise din egen selvstendighet. At du klarer deg fint uten han. Du trenger ikke engang si det ene eller det andre, men gi han trygghet på at det ikke er noe som haster for deg akkurat nå. Med få ord, men med flere handlinger!

Det er et spill. Jeg trodde det ikke selv, før jeg sto der singel. Og jeg maset det til med å skulle snakke om det, til han selv gikk. *følte det var noe som ikke var rett* Nå har det gått nesten to mnd, og jeg vet at han sitter med et vakum i livet sitt uten han. Han ringte meg forleden dag. Da ville han treffes for å prates. Men jeg tviler på at han vil komme sammen igjen, for han er typen som holder på sine avgjørelser når han først har tatt dem. Jeg trodde vi hadde det vi trengte. Bodd sammen i halvannet år, båt sammen, en god hverdag, fellesskap, moro etc. Men når han måtte finne ut om det skulle være oss hele livet, freaket han ut. Og jeg måtte flytte. Det var superdramatisk, og jeg lever ennå ikke bare godt med det!

Husk at mannen tenker fryktelig forskjellig fra kvinnen. Mannen gjør mange rare irrasjonelle ting når han er forelsket. Men når han skal finne fram til den dypere kjærligheten, kommer han i konflikt med sin egen autonomi. Følelsen som er grunnleggende i han til å ønske frihet. Han må derfor forstå at sammen med deg kan han både være 'fri' og i et forhold.

Tror jeg da. Og jeg er 32 år og har litt livserfaring med meg på veien.

tuusen takk for gode råd:_)