Hva kjennetegner livssynssituasjonen i moderne vestlige samfunn?

[estrella]

Hva kjennetegner livssynssituasjonen i moderne vestlige samfunn? Dette var et spørsmål som ei stilte, og jeg skulle liksom komme med et svar, eller iallefall prøve. Det jeg har kommet frem til er dette, men jeg har kun tenkt meg frem til det, har ikke bok eller noe slikt, så jeg lurte på hva dere ville sagt det var?

Her er det jeg kom frem til:

Ordet livssyn er et ganske stort begrep egentlig. Men for å gjøre det litt lett så er jo livssyn hvordan vi som mennesker tror på livet og verden, om det fins en Gud eller ikke, og hva slags etiske regler ønsker vi å leve etter.

Livssynssamfunn er også et ord. Det er en gruppe som deler samme livssyn. Her skiller en mellom religiøre livssynssamfunn og sekulære livssynssamfunn. Det omfatter jo da alle trossamfunn, og ikke bare humanistisk som de fleste tenker når de hører ordet livssyn.

Livssynssituasjon. Det var et ganske vanskelig ord egentlig. Jeg tenker med en gang ut ifra det jeg skrev over at det de mener er hvordan er dagens samfunn når det kommer til religiøse og ikke-religøse samfunn? Hvis vi tar utgangspunkt i Norge så er vi et delt samfunn.

Opprinnelig var vi såkalte hedninger. Vi hadde ikke kristendommen, men vi trodde på de norrøne gudene hvis jeg ikke tar helt feil? Etter hvert kom kristendommen. Og da var det slik at du trodde, og hvis du ikke gjorde det, da slet du.. Nå i den moderne tidsepoken så består Norge av mange mennesker fra forskjellige samfunn. Vi har altså mer enn bare kristendommen som et religiøst livssyn, men vi har også valgfrihet. Vi kan velge om vi vil være kristen, muslim, budhist, eller tro på den humanistiske måten og leve livet på. Slik tror jeg det er de fleste land i dag, av de vestlige vel og merke. At pga av innvandring og utvandring har religionene også kommet inn i landene. Så selv om Norge regnes som eg kristent land, så finnes det mange flere måter å leve på, en etter den kristne veien..

Haha! Det jeg vil fram til er at kjennetegnene må vel være at vi kan velge hva vil tro på, vi kan velge hvilke etiske regtningslinjer vi vil følge, og pga innvandring og utvandring så har det også påvirket oss.

Endre:

Jeg er 17 år da, og har egentlig aldri lært dette, så jeg synst dette var et litt vanskelig spm

Men jeg vet jo det jeg har skrevet over, men vet ikke om det var et svar som hadde noe med spm hun kom med

Endret 16. oktober 2007 av estrella

[estrella]

Setter et spørsmål med den setningen om at vi opprinnelig var hedninger.. ! Det er bare et uttrykk jeg faktisk kun har hørt, så jeg vet ikke om det er riktig og si det..

[Rosalie]

Du får finne noen bøker ang temaet og lese litt, da, vettu.

[estrella]

Du får finne noen bøker ang temaet og lese litt, da, vettu.

Du kunne bare latt være og svare hvis du ikke vet det.

Men uansett, det er ikke mi lekse, jeg bare lurer om det er noe i det, det jeg kom frem til, eller om det bare er min fantasi som løper av gårde.. ? Den har en tendens til det, og så har det egentlig ingenting med det å gjøre

[Tabris]

Jeg vil si at det som kjennetegner livssituasjonen i dag er først og fremst den postmodernistiske fragmenteringen. Dvs at man plukker litt her og plukker litt der og lager sin egen religion, enten man kaller seg "kristen" eller "alternativ". Det er en motvilje mot å bekjenne seg til en gruppe, og man lager derfor heller sin egen.

[estrella]

Jeg vil si at det som kjennetegner livssituasjonen i dag er først og fremst den postmodernistiske fragmenteringen. Dvs at man plukker litt her og plukker litt der og lager sin egen religion, enten man kaller seg "kristen" eller "alternativ". Det er en motvilje mot å bekjenne seg til en gruppe, og man lager derfor heller sin egen.

Hmm.. Okei!

Jeg tror jeg forstod det du skrev der, men er det helt på jordet det jeg skrev, hehe.. ?

[Tabris]

Ja, det er en grei oppsummering. Men bare den siste delen svarer egentlig på spørsmålet.

(Men "hedninger" er et kristent-ladet ord, bare så du er klar over det )

Endret 16. oktober 2007 av Tabris

[estrella]

Ja, det er en grei oppsummering. Men bare den siste delen svarer egentlig på spørsmålet.

(Men "hedninger" er et kristent-ladet ord, bare så du er klar over det )

Det var det jeg var litt usikker på.. derfor jeg skrev at jeg var ikke helt sikker på om det kunne stå der, men hvis det andre var greit så funker det for meg, da har jeg iallefall forstått det sånn hallveis

[Rosalie]

Du kunne bare latt være og svare hvis du ikke vet det.

Men uansett, det er ikke mi lekse, jeg bare lurer om det er noe i det, det jeg kom frem til, eller om det bare er min fantasi som løper av gårde.. ? Den har en tendens til det, og så har det egentlig ingenting med det å gjøre

Jeg kan mye om dette tema, men "spørsmålet" og ikke minst "svaret" bærer veldig preg av innleveringsoppgave på skolen. Og jeg syns folk kan gjøre leksene sine selv. Om du er ute på alle vidder og fantaserer eller om det du skriver er begrunnelser ut fra fakta, bør du derfor finne ut selv, ut fra lærebøker eller lignende.

Dersom dette virkelig var et vanlig spørsmål fra venninne, vil da virkelig ikke en så lang utredning være nødvendig. Med mindre det er hennes lekser du skal hjelpe henne med.

[estrella]

Jeg kan mye om dette tema, men "spørsmålet" og ikke minst "svaret" bærer veldig preg av innleveringsoppgave på skolen. Og jeg syns folk kan gjøre leksene sine selv. Om du er ute på alle vidder og fantaserer eller om det du skriver er begrunnelser ut fra fakta, bør du derfor finne ut selv, ut fra lærebøker eller lignende.

Dersom dette virkelig var et vanlig spørsmål fra venninne, vil da virkelig ikke en så lang utredning være nødvendig. Med mindre det er hennes lekser du skal hjelpe henne med.

Det var ikke ei venninne.. Hehe! Men ja tror det var leksa hennes Men det var ikke mi lekse, jeg har kun lest litt om dette, ikke masse, men jeg prøvde å tenke litt logisk, når du ser på hva de andre ordene betyr. Men det var ikke lekse altså. Jeg gidder ikke få andre til å gjøre mine lekser..da lærer jeg ingenting, hva er vitsen med det?

Jeg er også veldig "plagsom" av meg, derfor ender jeg opp med lange tekster, når jeg egentlig kan gjøre det så enkelt som å bare ta med det siste jeg skrev..

Men jeg skrev det her, fordi jeg var ikke sikker på om jeg forstod det selv.. Men jeg fikk jo svar da

Og jeg forstår deg godt, hvorfor skal du hjelpe meg hvis du tror det er mine lekser? Jeg hadde aldri hjulpet meg selv med det.. Hehe^^ Men det var ikke lekser altså(puh! Nå tror jeg at jeg har sagt det litt for mye, det med lekser )

[RPM]

Jeg vil si at det som kjennetegner livssituasjonen i dag er først og fremst den postmodernistiske fragmenteringen. Dvs at man plukker litt her og plukker litt der og lager sin egen religion, enten man kaller seg "kristen" eller "alternativ". Det er en motvilje mot å bekjenne seg til en gruppe, og man lager derfor heller sin egen.

Jeg sier meg enig her da, og fra å gå fra barnetro om Jesus til tro på ingen Gud, men alt skapte seg selv, det var kult å gå imot kristendommen den tiden, til jeg ble nitten-tjue og var tom inni meg, så jeg trengte en god tro den tiden, fordi jeg var på nedtur i livet, man kan selvfølgelig ta det som klør i øret-troen, så lenge man tror på noe, har prøvd nå å forstå hvorfor folk ikke tror på det jeg tror på, har du/dere gjort det? Mine konklusjoner er mange, men folk trenger tilgivelse og ikke dom for det de har gjort, men for å gi tilgivelse må der være noe ondt, en synd, og for å gi tilgivelse, må man forstå hvorfor det er begått.

Ok, dere er sikkert voksne her alle sammen som leser det her, og verden er så forbasket sexfiksert for tiden jeg mener det ikke er sunt for underbevistheten til folk, men la oss si jeg ble voldtatt av en mann, og jeg er en mann så det høres ganske jævlig ut,

skal jeg ta saken i egne hender, og banke livskiten av ham så han fortsatt lever, eller gjør det samme mot ham, eller anmelde ham, vil han lære da å ikke gjøre det mer?

Han kommer unna og ser at folk er onde, hvorfor kan han ikke bare fortsette med sine ugjerninger som volder folk smerte.

Det jeg tror hadde skjedd er at jeg ville banket livskiten av ham, kappet av ham hans edlere deler og mere til, men om jeg hadde hatt nok kjærlighet, så kunne jeg sagt som Jesus.

"Gud/far, tilgi ham for han vet ikke hva han gjør",(mark23-34)

setningen synes jeg å være ordkorrekt sann, han vet ikke hva han egnentli gjør om han ikke kjenner Gud, og jeg viser den kjærlighet at Gud skal tilgi ham, ikke jeg, men Gud, da er ikke kjærligheten fra meg men fra Gud som virker i meg.

Og da, kan denne kjærligheten tildeles han ikke av menneske,som han ser gjør ugjerninger hele tiden rundt ham.

hva skjer med denne voldtektsmannen da? jeg spør du/dere.

Jesus har drept dine synder ved sitt blod, det var Guds plan fordi ondskapen kan drives ut av oss, dess størrre kjærlighet, dess større tilgivelse, og da kan det som kjennetegner livsynssituasjonen i moderne vestlige samfunn være godt, som per idag mener jeg er blandet i klø i øret-livssyn.