Overdreven alkoholbruk?

[Gjest Gjest]

Jeg synes min samboer drikker for mye alkohol, men når jeg prøver å ta dette opp med han så bare blåser han av det å mener tydligvis at jeg er for prippen.

Alkoholbruken hans plager meg veldig mye, å jeg kan nevne noen av grunnene til at jeg mener at alkoholen har blitt et problem:

- han begynner å drikke på morgenen

- når mitt barn kommer hjem fra skolen er han full, jeg må stadig passe på at h*n ikke har med venner hjem fra skolen hvis ikke jeg er tilstede

- det er nå den 8 dagen på rad at han drikker

- han kan aldri stille op med kjøre for sine barn da han stadig er beruset

- han jobber skift å mener at han da må ha lov til å drikke på såkalte unormale tidspunkt siden de som har vanlig arbeidsdag kan ta seg 1 øl når han er på jobb

- drikkemønsteret hans er blitt hyppigere, han har færre edrue dager enn berusede

Jeg kjenner at jeg ikke vil kaste bort mitt liv på dette, spesiellt må jeg ta hensyn til mitt barn som får begrenset tilgang til å ha med venner hjem, samtidig som h*n får inntrykk av at det er normalt å drikke alkohol til alle døgnets tider.

Er jeg snerpete og urimelig, eller deler flere min mening om samboers alkoholforbruk?

[Gjest Gjest]

Hallo??? Han er alkoholiker jo?

Jeg syns min hadde et overdrevent alkoholbruk når vi ble sammen, da drakk han 2-4 dager i uken ifbm at han gikk på byen og drakk så mye at han var synlig beruset.. der syns jeg personlig grensen går for en voksen mann.

Det du forteller om er helt horribelt i mine øyne.

[Gjest ts]

Hallo??? Han er alkoholiker jo?

Jeg syns min hadde et overdrevent alkoholbruk når vi ble sammen, da drakk han 2-4 dager i uken ifbm at han gikk på byen og drakk så mye at han var synlig beruset.. der syns jeg personlig grensen går for en voksen mann.

Det du forteller om er helt horribelt i mine øyne.

Ja, jeg mener også at han er alkoholiker. Har også prøvd å snakke med han om det uten at han tar det til seg.

Lurte bare på om det var flere enn meg som mente det, eller om det er jeg som er prippen.

[Antoinette]

Samboeren din er alkoholiker, det er ikke noe å diskutere engang.

Hvis han ikke får kontroll over drikkingen sin må du forlate han av hensyn til barnet ditt.

Han bør ta kontakt med AA.

Nei du er ikke prippen, du har all mulig grunn til å være alvorlig bekymret.

Endret 16. oktober 2007 av Antoinette

[Gjest ts]

Samboeren din er alkoholiker, det er ikke noe å diskutere engang.

Hvis han ikke får kontroll over drikkingen sin må du forlate han av hensyn til barnet ditt.

Han bør ta kontakt med AA.

Nei du er ikke prippen, du har all mulig grunn til å være alvorlig bekymret.

Takk.

Jeg har lenge prøvd å få han til å innse problemet sitt, men har kommet dithen at jeg skjønner at han ikke vil innse det.

Jeg har tatt et valg, å det blir å flytte fra han. Det er bare spørsmål om tid, å jeg holder på å planlegge den økonomiske delen av å flytte for meg selv.

Mitt barn er det viktigste for meg, så valget er egentlig ikke vanskelig.

Vet jeg vil få endel kritikk for mitt valg av familie og venner siden de ikke vet hvordan ståa er, men det får jeg ta når den tid kommer. Jeg må først og fremst tenke på mitt barn og meg selv, å ikke ta hensyn til hva andre måtte mene i denne ssaken.

[Antoinette]

Skadene som små barn får av at mor og/eller far drikker er så veldokumentert at det ikke er noe å lure på en gang. Hva familie/venner sier når de ikke kjenner sannheten er revnende likegyldig.

Ønsker deg lykke til med flyttingen, når han ikke vil innse at han har et problem så er det ikke mye du kan gjøre. Du kan selvsagt ta opp kampen men da går det hardest utover barna som vokser opp i et hjem med fyll & krangel og hvor det hele kan ende med vold.

Endret 16. oktober 2007 av Antoinette

[Miramiss]

Han er helt klart en alkoholiker. Jeg synes du gjør rett i å flytte fra han ettersom det høres ut til at han ikke vil gjøre noe med problemet.

Min far er egentlig akkurat som han. Han jobber også skift, og er mer eller mindre konstant beruset når han har friperioden sin.

Nå er mine foreldre skilt, men det var ikke før vi alle var "voksne".

Mange holder sammen til barna flytter ut, for å skåne barna, men etter min mening fungerer det mot sin hensikt.

[Gjest ts]

Må bare si at jeg enda ikke har opplevd vold i forbindelse med samboeren i det hele tatt, men når han er beruset så er jeg på vakt. Man vet jo aldri hva som kan skje. Så vold er ikke akkurat det som plager meg, men det å stadig måtte se samboer sitte å drikke øl, øl lukt byr meg også imot (sikkert pga situasjonen), å det at alkoholforbruket hans går utover mitt barn.

Barnet mitt begynner også å komme i en alder der h*n til tider kan være ganske obsternasig, å da er jeg redd for å la de være alene hjemme sammen i tilfelle samboer skulle bli så provosert i fylla at han gjør barnet noe. Heldigvis har ikke barnet begynt å reagere på alkoholforbruket enda. Selv drikker jeg aldri alkohol. Jeg har rett og slett mistet lysten på det.

[Gjest Elize]

Vær sterk og kom deg ut av forholdet. Forholdet kan heller bygges opp igjen når h*n har fått hjelp og blitt nyktern. Og søk hjelp ffra folk som virkelig kan om alkoholmisbruk. Prøv å få samboeren din til også å søke hjelp.

Mine varmeste tanker til deg og håper alt ordner seg.

[Echo]

Vil du leve livet ditt med en alkoholiker og utsette barna dine for å se denne mannen full i dagevis i strekk ?

[Gjest Piper]

Den dagen mine barn IKKE kunne ta med kamerater hjem bare fordi ene foreldren var full, er den dagen jeg hadde satt stopp for hele forholdet. Hna kan unnskylde dette så mye han bare vil, med å si at andre kan drikke når han jobber, men man utsetter ikke barna sine for dette.

Og har han nå drukket i 8 dager i strekk, så er det langt i fra normalt. De fleste velger kanskje å ta seg en pils eller to i helgene, men ikke 8 dager på rad.

Han ahr problemer, og den beste hjelpen du kan gi han er å si at enten skaffer han seg hjelp eller så flytter du og barna ut (eller han må flytte). Og dette bør du også gjøre, for du hjelper han ikek ved å bare bli, og ikke gjøre noe annet.

[Gjest rikkerikke]

Det ser ut til at du har tatt en beslutning om å gå, og det har jeg all respekt for! Det skal mot til å våge å gå! Det er ikke uvanlig at den avhengige har en annen opplevelse av situasjonen slik du beskriver her. Jeg oppfatter at du har snakket med han om din bekymring uten å få gehør for dette. Om det er slik at han ikke er klar for å ta inn over seg sin avhengighet kan det være mer kontruktivt for dere at du viser han de konsekvendene som alkoholinntaket har for deg og ditt barn samt dere som par/familie. Ser han at alkoholinntaket fører til hindringer for han. Hvordan går det med jobb? sosialt samvær? omsorg for barna? Kjøring til aktiviteter? Hva svarer han når han må forholde seg til de tingene i livet hans som ikke går slik han antagelig ønsker? Kan han være villig til å se at forbruket hans (uavhengig av om man definerer det som avhengighet) går ut over dere som par? Dette er ikke ment som en moralpreken, men mer som et innspill i forhold til en litt anderledes vinkling i samtalene med han.

[Gjest Ulva35]

Å dette er som å lese om meg selv for noen år siden. Vi hadde ikke barn, men han hadde og de var mye hos oss.

Det var en evig kamp for å få han til å la flaska stå. Han jobbet også skift og var full til alle tider.

Gjemte unna sprit og vin, og skulle innbille meg at han bar tok et par øl.

Jeg kjente ekskona hans, hun prøvde å advare meg, men så forelsket som jeg var så hørte jeg ikke.

Noe jeg skulle angre bittert på.

Tilslutt gikk jeg, men det var vondt for jeg innbilte meg at han var min store kjærlighet. Samt at hans barn hadde blitt veldig knyttet til meg og jeg til dem. Er barnløs selv, og disse var som mine egne.

Dattra hans kuttet kontakten med meg, men sønnen hans ringer meg stadig, selv om han nå er en voksen gutt på 20 år, som har skikket seg bra og tatt avstand til både faren(som drikker ennå) og alkohol.

Dette ligger noen år tilbake i tid. Jeg har truffet drømmeprinsen og har det bedre enn noen gang.

Voksent og fornuftig det du har bestemt deg for, både for deg og barna dine.

Men tungt og vondt blir det nok. Håper du har venner og familie rundt deg som støtter deg.

Ønsker deg masse masse lykke til