Savner sønnen min....

[Gjest Papsen]

Etter bruddet med min x for 1 1/2 år siden så har vår sønn på 4 år vært 1 uke uke hos mamma og 1 uke hos meg (50/50 deling). Jeg må si det har det vært veldig tøft å bare skulle få se sønnen min 2 uker i måneden. Er dette noe man "venner" seg til etterhvert er spørsmålet mitt? Synes bare savnet etter han er blitt større jeg....

Det er en stor glede å hente han i barnehagen når det er "min uke" og veldig tungt å levere han i barnehagen når det er mammaen sin uke. Det blir noen ekstra koser når jeg leverer han og vet at det er 7 dager til jeg får se han igjen. Prøver å ikke vise mine følelser rundt dette for han, men ikke så veldig enkelt. Han er også sånn at han vil "kose" litt ekstra når jeg sier at han må ha det fint hos mamma og at jeg er glad i han.

Antar det er noen her inne som har samme erfaring? Hvordan takler dere det?. Føler nesten jeg må "stålsette" meg litt for å takle dette jeg..

Idag er det mandag og det er 7 dager til jeg ser han igjen. Savner han allerede...

[Sans]

Jeg har absolutt ingenting å gi deg annet enn masse sympati! Har ikke egne barn, så kan bare forestille meg savnet....

Sans

[Gjest Silmarill]

Ikke uvanlig å føle det slik, og mor føler det nok på samme måte.

Hvordan og hva barnet tenker omkring dette er det som egentlig bør oppta dere mest!

[Far til 2]

Etter bruddet med min x for 1 1/2 år siden så har vår sønn på 4 år vært 1 uke uke hos mamma og 1 uke hos meg (50/50 deling). Jeg må si det har det vært veldig tøft å bare skulle få se sønnen min 2 uker i måneden. Er dette noe man "venner" seg til etterhvert er spørsmålet mitt? Synes bare savnet etter han er blitt større jeg....

Det er en stor glede å hente han i barnehagen når det er "min uke" og veldig tungt å levere han i barnehagen når det er mammaen sin uke. Det blir noen ekstra koser når jeg leverer han og vet at det er 7 dager til jeg får se han igjen. Prøver å ikke vise mine følelser rundt dette for han, men ikke så veldig enkelt. Han er også sånn at han vil "kose" litt ekstra når jeg sier at han må ha det fint hos mamma og at jeg er glad i han.

Antar det er noen her inne som har samme erfaring? Hvordan takler dere det?. Føler nesten jeg må "stålsette" meg litt for å takle dette jeg..

Idag er det mandag og det er 7 dager til jeg ser han igjen. Savner han allerede...

Jeg tror det er helt vanlig.

På tross av savnet ditt skal du være glad for at sønnen din og du får "så mye" samvær som dere får. Det er ikke alle barn og fedre som får en slik mulighet.

Som andre sier her inne føler sikkert moren det på samme måte. Og at gutten er "kosete" kan tyde på at han også setter pris på mest mulig samvær med dere begge.

Løsningen dere har valgt gir barnet optimale muligheter til å bli kjent med begge sine foreldre i en fase da han ikke forstår hva som har skjedd (begge var jo der tidligere), og som opprettholder tryggheten han tidligere hadde. Etterhvert som han blir større vil han kansje signalisere at han vil ha en annen samværsløsning. Det er da det virkelig kan bli tøft for den av foreldrene som kan oppleve mindre samvær. Men ikke mindre viktig at dere som foreldre kan sette tilside deres egne følelser. Jeg opplevde selv felles omsorg som barn, og synes det er veldig flott at andre foreldre tilbyr sine barn tilsvarende løsning, selv om det kan være vikarierende argumenter for å ikke gi barnet en slik mulighet.

Selv er jeg bostedsforelder for mine barn. Og jeg vet at på tross av diverse problemer som har skjedd tidligere vil barna ha godt av mer samvær med moren. En slik delt løsning har jeg dessverre ikke fått barna med på foreløpig.

La barnet få trygghetsfølelsen ved at pappa er der når du trengs og fortsett å unngå at barnet får dårlig samvittighet når det reiser.

Følelsen du har nå vil sansynligvis altid være der. Men etterhvert vil du lære deg å mestre den. Det er til fordel både for barnet og deg selv.

[Gjest =tentacle=]

Hvordan og hva barnet tenker omkring dette er det som egentlig bør oppta dere mest!

Tror du at far ikke bryr seg om det?

[Antoinette]

Jeg synes hovedinnlegger er heldig som får ha barnet hos seg annenhver uke. Det er mange som må holde ut enda lengre mellom hver gang.

Jeg tror nok at du vil venne deg til det etterhvert som barnet blir større og kommer i skolealder men skjønner at det er tøft.

En ting du hvertfall ikke skal gjøre er å vise din sorg for sønnen din, det blir en ekstra belastning for han som han er for liten til å takle.

[Gjest Hanna]

Åå, stakars deg. Føler virkelig med deg. Jeg forguder ungen min, og tanken på å ikke kunne se ham hver dag- er uutholdelig.

Vanskelig med brudd når man har fått barn, men ofte det beste for alle parter.

Jeg vet ikke om det går over, og vet ikke om man kan si noe som er til trøst. Barnet er i hvert fall elsket - og det er jo veldig godt da!

Håper du og mamman greier å samarbeide ok i tiden framover. Det er avgjørende for hvordan barnet takler bruddet. Ønsker deg alt godt og håper det blir lettere å takle de vonde og såre følelsene etterhvert.

[AnonymBruker]

Åå, stakars deg. Føler virkelig med deg. Jeg forguder ungen min, og tanken på å ikke kunne se ham hver dag- er uutholdelig.

Vanskelig med brudd når man har fått barn, men ofte det beste for alle parter.

Jeg vet ikke om det går over, og vet ikke om man kan si noe som er til trøst. Barnet er i hvert fall elsket - og det er jo veldig godt da!

Håper du og mamman greier å samarbeide ok i tiden framover. Det er avgjørende for hvordan barnet takler bruddet. Ønsker deg alt godt og håper det blir lettere å takle de vonde og såre følelsene etterhvert.

Fritidsproblemer ser jeg, siden du tar deg tid til å lete fram tråder fra 2007...