Gjest Gjest_Rebecca_* Skrevet 15. oktober 2007 #1 Skrevet 15. oktober 2007 Jeg føler meg utrolig slem og motbydelig når jeg skriver dette, men jeg vet ikke.. Jeg føler meg oversett av min mor hele veien. Jeg er jo 17 år, og bor vekke pga skole, men det er vel ingen unnskyldning at hun aldri ringer eller noe, for å spørre hvordan det går med meg? Eller er jeg skikkelig frekk når jeg tenker slik. Føler meg så slem. Hun har jo sitt å tenke på hjemme. Hun og samboeren har akkuratt flyttet sammen, han har to små barn, så hun bruker veldig mye tid på de(føler jeg..noe som er litt irriterendes egentlig! Okei.. nå hører jeg iallefall ut som en drittunge!). Hun har også søsteren min og ta seg av, på 11. Men brødrene mine på 16 og 15 bor heller ikke hjemme.. Hun jobber 6 døgn i natten(spesiell jobb.. ).. så hun burde jo klart å skvist meg inn? Er jeg utrolig frekk når jeg tenker slik? Ei venninne av meg som også bor borte pga skole føler det også slik. Hennes far har besøkt henne 1 gang, på 1 og 1/2 år. Jeg vet vi er 17 år, og burde ta vare på oss selv, men det hadde jo vært litt kjekt hvis de viste at selv om vi er store nå så er de fortsatt glad i oss (satser på at mamma ikke er medlem her...isåfall blir jeg ganske flau )
Gjest StoreSky Skrevet 15. oktober 2007 #2 Skrevet 15. oktober 2007 Sånn hadde jeg også det! Men min mamma sa senere at hun var redd for å trenge seg på, være plagsom og for involvert. For slik opplevde hun sine foreldre -at de var FOR beskyttende og "masete"..
Gjest LilleLala Skrevet 15. oktober 2007 #3 Skrevet 15. oktober 2007 Ja, jeg tror ofte at foreldre tror at de blir påtrengende når de begynner å spørre ut og sånt... Ta også ring henne, og fortell at du synes det hadde vært hyggelig om hun ringte når hun hadde hatt tid, og at du savner henne!
Gjest =tentacle= Skrevet 15. oktober 2007 #4 Skrevet 15. oktober 2007 Jeg synes moren din er slapp. Du er jo ikke 18 enda, så du skal ikke fullt ut måtte ta vare på deg selv, du skal ha mor (og far, hvis du har) i ryggen enda
Gjest Gjest Skrevet 15. oktober 2007 #5 Skrevet 15. oktober 2007 Synes ikke du er slem eller motbydelig som skriver dette! Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å forvente omsorg av sine foreldre.... Jeg er over 30 år og har hatt det sånn som deg hele livet... Man slutter liksom aldri å bli skuffet. Du har ikke valgt dine foreldre, dine foreldre har valgt å få deg. De burde elske deg høyere enn himmelen, forgude deg, være aldeles oppslukt av deg. Nå har jeg blitt mor selv, og kan aldri i livet se for meg at jeg skal slutte å være opptatt av barnet mitt... Man har rett til å forvente omsorg, omtanke og kjærlighet... og du skal ikke ha dårlig samvittighet fordi du ønsker deg det...
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 15. oktober 2007 #6 Skrevet 15. oktober 2007 Tentacle: Ja, jeg har en far og. Han har vært oppe en gang. Han er den som har hjulpet meg med alt som heter leilighet, flytting, kontrakt osv.. men jeg skulle jo ønske at mamma også i det minste spurte hvordan jeg hadde det. Hun har aldri gjort det(pga veldig mye dritt tidligere i livet så stoler jeg veldig lite på folk, ikke en gang mamma, siden jeg føler aldri at hun er der ) Gjest: De valgte meg nå egentlig ikke Var visst ment til å være en flekk på lakenet, stakkar meg :gråte: Men heldigvis ble det ikke slik (mamma var 18, så jeg torturete visst nok både hun og mormor når hun fant ut hun var gravid.. Sånn går det når ungdommen er uansvarlig ) Men ellers så var det godt å høre at jeg faktisk ikke oppfører meg som en drittunge pga at jeg ønsker å ha mamma Hun er fortsatt min mamma.Selv om jeg er 17, og klarer meg helt ok alene(kun ok ja.. ) LilleLala: Jeg tør ikke ringe.. Hehe Er redd for å virke masete
Gjest Gjest_kvinne_* Skrevet 15. oktober 2007 #7 Skrevet 15. oktober 2007 Heisann trådstarter.. Nei du er hverken slem eller egoistisk som lengter etter moderlig omsorg.. Kanskje din mamma sitter der og savner deg men ikke tørr ta kontakt? Jeg ville sendt en sms, sagt at jeg savnet henne, og at jeg var glad i henne.. Hvis dette blir for dypt, så send en sms og fortell litt hva du driver med å spør hvordan hun har det:)
Gjest Silmarill Skrevet 15. oktober 2007 #8 Skrevet 15. oktober 2007 (endret) Heisann trådstarter.. Nei du er hverken slem eller egoistisk som lengter etter moderlig omsorg.. Kanskje din mamma sitter der og savner deg men ikke tørr ta kontakt? Jeg ville sendt en sms, sagt at jeg savnet henne, og at jeg var glad i henne.. Hvis dette blir for dypt, så send en sms og fortell litt hva du driver med å spør hvordan hun har det:) Veldig enig med deg! ---- Du (TS) sier jo selv at moren din kanskje ikke ringer fordi: A) Hun vil ikke blande seg så mye inn fordi du føler det er plagsomt. eller B) At hun er opptatt med sitt! Håper, antar og tror det er alternativ A Vet ikke hvordan du har vært mht. da du bodde med moren din (før du begynte på skolen der du nå er) Var du ei snill jente eller en oprørsk jente - eller midt i mellom? Alle tre alternativene er normal opførsel for en tennåring. Jeg vil tro at om du prater med henne så blir hun glad for at du vil ha kontakt med henne og viser at du savner hennes omsorg! Klart at hun tenker på deg og savner deg! Du er jo barnet hennes Prat med henne om dette på telefonen, eller send henne en mail om det hvis telefon er vanskelig. Fortell om hvordan du har det, at du tenker på henne og spør hvordan hun har det! Moren din har IKKE glemt deg, men du er heller ikke egoistisk dersom du lurer på hvorfor hun ikke har hørt fra seg! Endret 15. oktober 2007 av Silmarill
Ugla Skrevet 16. oktober 2007 #9 Skrevet 16. oktober 2007 (endret) Hei, TS! Nei, du er ikke slem/motbydelig (som var uttrykket du brukte). Forstår deg veldig godt! Virker som om din mor har "nok" å henge fingrene i, men like vell... Ta en telefon til henne, om ikke annet for å høre hvordan DE har det (så viser du i vertfall at du bryr deg om dem). Lykke til.. Endret 16. oktober 2007 av Ugla
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 16. oktober 2007 #10 Skrevet 16. oktober 2007 Veldig enig med deg! ---- Du (TS) sier jo selv at moren din kanskje ikke ringer fordi: A) Hun vil ikke blande seg så mye inn fordi du føler det er plagsomt. eller B) At hun er opptatt med sitt! Håper, antar og tror det er alternativ A Vet ikke hvordan du har vært mht. da du bodde med moren din (før du begynte på skolen der du nå er) Var du ei snill jente eller en oprørsk jente - eller midt i mellom? Alle tre alternativene er normal opførsel for en tennåring. Jeg vil tro at om du prater med henne så blir hun glad for at du vil ha kontakt med henne og viser at du savner hennes omsorg! Klart at hun tenker på deg og savner deg! Du er jo barnet hennes Prat med henne om dette på telefonen, eller send henne en mail om det hvis telefon er vanskelig. Fortell om hvordan du har det, at du tenker på henne og spør hvordan hun har det! Moren din har IKKE glemt deg, men du er heller ikke egoistisk dersom du lurer på hvorfor hun ikke har hørt fra seg! Jeg var egentlig ganske snill, gjorde kun ting jeg hadde lov til, osv.. gjorde som hun sa, men jeg var også litt typisk tenåring og oppførte nok litt plagsomt, men det er mangen år siden, det var mest i 8 klasse.. etter hvert oppførte jeg meg bedre=) Kan prøve å sende mld, det er nok lettest Takk for svar alle sammen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå