Hvor finner jeg kjæresten?

[Gjest easa20]

wohoo! første innlegg!

Jeg var på besøk hos en venninne i helga. Jeg er 20, hun er 21, vi er begge single - og veldig klare for forhold begge to

Men så satt vi og prata en kveld, og begge to lurte på hvor vi skulle begynne for å få fatt på noen gutter... ingen av oss har noe særlig tro på at man finner drømmemannen på byen, og vi - iallefall jeg - er ganske skeptisk til nettdating. Synes det er skummelt siden man ikke vet 100% hvem man prater med o.l.

Så da er det store spørsmålet: hvis jeg ikke finner type på byen eller på internett - hvor finner jeg han da?

Tviler egentlig på romantisk-komedie klisjeer om at man møtes i parken, også mister du nøklene, men han finner dem, også ber du med han inn på en kopp kakao liksom... og så er det gjort. JAAADA

Til dere med kjærester: hvor møttes du og din kjære første gang?

Kan vel egentlig ikke gi opp håpet, er jo ikke så gammal akkurat. Men når alle venna dine rundt deg begynner å forlove seg og flytte sammen og alt mulig, så blir man jo litt...utålmodig

[wishingitwas]

Møtt alle i skolesammenheng eller via venner. Liksom litt tryggere å møte fyren på fest enn på byen. Men kan også møte noen i forbifarta, a la park-situasjonen du snakker om. Det handler om å være litt til stedet i hverdagen, smile og møte blikk. Jo større bekjentskapskrets, jo større mulighet for å finne en.

Problemet mitt er vel heller at jeg ikke klarer å avgrense.

[Tabris]

Samboer og jeg møttes via nettet. Ellers vil jeg tro at foreninger og organisasjoner kan være et mulig sted - der kan man jo møte likesinnede med samme interesser.

[Gjest StockDama]

Folkehøgskole

Vært sammen 2 år nå, siden vi gikk på fhs sammen så kan man vel nesten vi har bodd sammen i 2 år også, hvertfall etter vi ble sammen så delte vi så og si alltid samme rom.

Og det var jeg som woe'et han =D

[Kykkelikokos]

Jeg ble kjent med mannen min via nettet, men det var aldri noe sånn typisk nettdate-ting. Det skjedde helt tilfeldig via et forum vi begge var aktive brukere.

Kanskje du har noen venninner eller kompiser som igjen har noen kompiser du kan bli kjent med? Kanskje du kan begynne med en fritidssyssel du interesserer deg for? Da har dere jo et felles utgangspunkt

[Gjest lillagubban]

Har møtt mine kjærester på skolen, folkehøgskole eller høgskole. Annen "plass" er gjennom venner og gjennom grupper/aktiviteter ol. Jeg er enig med dere to at ute på byen og på nettet ikke er der jeg leter først og fremst, syntes på en måte det er bedre å møtes på "tryggere" premisser, hvis det gir noen mening?

[Gjest easa20]

Ja, da er det bare å begynne jakta da!

Både venninna mi og meg har gått fhs (vi er fhs-buddies), men selv om det var et fantastisk år, var det et aaaldri så lite overtall av jenter der (60 jenter, 20 gutter). Så da var det ikke så lett å finne seg mannfolkemne der, gitt! Men fant til gjengjeld en bestevenn! :juhu:

Vel vel. Har jo ikke begynt på ordentlige studier enda, og kanskje studentlivet byr på mer kjærleik når den tid kommer (trondheim skryter jo så fælt av denna kjærestegarantien sin. jajaja...) Så jeg får bare vente, kanskje finne meg en organisasjon eller noe å finne på. Et sted og gå og et samlingspunkt for felles interesser, som dere sier, er noe å tenke på.

tusen takk for innspill!

[Gjest lillagubban]

Både venninna mi og meg har gått fhs (vi er fhs-buddies), men selv om det var et fantastisk år, var det et aaaldri så lite overtall av jenter der (60 jenter, 20 gutter). Så da var det ikke så lett å finne seg mannfolkemne der, gitt! Men fant til gjengjeld en bestevenn!

Tihi, vi var vel nærmere 70 jenter og sånn ca 7 gutter, så var nok bare heldig jeg da, hehe.

Finner deg nok garantert noen når du begynner å studere skal du se

[Gjest Peachbud]

Gikk i speider'n sammen.

[Gjest milkyway]

jeg var sammen med en annen fyr på den tiden, så følte meg litt råtten. Men samma det. Vi dro på besøk til en kompis, og han hadde besøk av bandet sitt den dagen. Så satt han der i sofaen da, og trommet på knærne sine til favorittbandet mitt og bare var fin. Falt for han med en gang, men sa ikke et ord om det på to år eller noe? Han var en del ganger hos det som da ble eksen min, og jeg tittet på han og fniste, han kommenterte bildene jeg hadde malt som hang på veggen, og sa jeg var kjempeflink og jeg greide bare å rødme

Lille julaften i fjor var dagen jeg ble ordentlig forelska, møtte han etter litt handling og sa jeg hadde hørt han var god på gitar, og han smilte og sa han fikk ta en liten "trudelutt" for meg en dag. Glemmer aldri det ordet hehe. Så traff jeg han litt og litt mer på byen og rundtforbi og til slutt sa jeg bare "ØY! Jeg har vært forelska i deg i to år, bare så du vet det, for du er fin og spesiell og alt det der.. yeah."

to måneder senere ca var vi kjærester :-D Tror noe sånt bare skjer en gang i livet, så jeg skal aldri gi slipp på han her, hyl og skrik jeg elsker han så mye jeg vil rive ut innvollene mine og pynte et juletre med dem eller noe sånt!

Kjærlighet gjør GAL!