forskjellige måter å krangle på

[Gjest Anonymous]

Min samboer og jeg er for det meste enige og glade. Men - de få gangene vi er uenige oppleves veldig opprørende og triste for oss begge, og jeg tror det kan ha noe å gjøre med at vi har veldig forskjellige måter å være uenige på.

Hvis jeg blir anklaget for noe, trenger jeg tid på å tenke over det. Jeg blir stille, tenker, og forsøker å finne ut hvordan jeg skal formidle det jeg mener. Han er mer direkte, og sier ting med en gang - uten å tenke seg så nøye om.

Jeg tror at en mellomting mellom disse to reaksjonsformene hadde vært veldig bra!

Selv om jeg er bevisst på dette, så synes jeg det er vanskelig å forandre meg. For meg er ord betydningsfulle. Det jeg sier, det mener jeg. Derfor ønsker jeg ikke å slenge ut ting jeg kan angre på senere. Jeg stoler også veldig på det andre sier, og tar det inn over meg.

Det hører med til historien at jeg har vokst opp i et hjem med veldig lite krangel. Jeg husker nesten aldri episoder hvor mine foreldre ga uttrykk for å være uenige. Derfor har jeg kanskje aldri "lært å krangle"? :-?

Det er altså ikke det at vi av og til er uenige som plager meg, for jeg mener det er helt naturlig at vi ikke alltid er enige. Men det er et problem at konfliktene kan utvikle seg, fordi jeg ikke bare kan diskutere og så bli ferdig med det. Jeg tenker og tenker... :cry:

[Gjest Anonymous]

Ja.. jeg er helt lik, men begynner å lære å krangle.

Er heller ikke vandt til krangling i min familie. Hvertfall ikke sånn som jeg og min mann krangler .

Han får sagt sitt rett ut og jeg kan gå å tenke på kranglen som var i går i flere dager etterpå.

Er av den oppfatningen at ting som er sagt de er sagt og vil alltid sitte om man sier unnskjyld o.s.v.

Godt å se at noen er som meg da :-?

[Gjest Anonymous]

Dere må lære å "legge saker og ting BAK dere"...........

Verden går ikke under, og det er ingen katastrofe, ALT er glemt om 10 år!!!!!!!!!! Get over it! Og fremfor alt; legg det bak deg,,,,,,,NÅ!!!!!!!!!!